Fødselsangst, ks vs vaginal osv.

J

JPSK

Elsker forumet
Flere som har fødselsangst, vurderer planlagt ks osv eller har erfaringer med dette? Vet det var en her inne som slet..

Jeg har fødselsangst, og med min sønn skulle jeg ha planlagt ks pga dette. Ikke på Haukeland fordi de tar ikke ks med mindre det ligger medisinsk grunnlag i bunn, men på Voss sjukehus. Dette var i 2009. Nå kom poden min en måned tidlig, så vi rakk verken Voss eller ks, men jeg hadde en veldig fin fødsel med epidural. Kjenner jeg har angst denne gangen også, skal på rådgivningstime hos jordmor i november. Denne gangen foregår alt på Haukeland, spent på hvordan rutinene har blitt der oppe.

Flere med lignende erfaringer?
 
Sniker litt her.. Jeg tenker heller omvendt. Jeg ser fram til fødselen og gleder meg til de legger han på brystet :) Vi er jo skapt for å føde og når den tid kommer så vet kroppen akkurat hva den skal gjøre. De på sykehusene nå om dagen er veldig flinke også.

Kan jo selvfølgelig hende jeg tenker totalt motsatt når dagen først kommer. Jeg er jo førstegangsfødende og vet jo ikke hva jeg går til. Men velger å tenke positivt nå, så får jeg heller gå på den smellen den dagen han kommer :p

Håper du ikke sliter deg ut med å tenke for mye på dette, og at det løser seg på beste måte for deg :)
 
SiljeChristin skrev:
Sniker litt her.. Jeg tenker heller omvendt. Jeg ser fram til fødselen og gleder meg til de legger han på brystet :) Vi er jo skapt for å føde og når den tid kommer så vet kroppen akkurat hva den skal gjøre. De på sykehusene nå om dagen er veldig flinke også.

Kan jo selvfølgelig hende jeg tenker totalt motsatt når dagen først kommer. Jeg er jo førstegangsfødende og vet jo ikke hva jeg går til. Men velger å tenke positivt nå, så får jeg heller gå på den smellen den dagen han kommer :p

Håper du ikke sliter deg ut med å tenke for mye på dette, og at det løser seg på beste måte for deg :)
Klikk for å utvide …
Jeg tenker det samme som deg. Når jeg leser statistikk over komplikasjoner og alvorlige hendelser i forbindelse med fødsel med og uten epidural og keisersnitt, så er det lett å se at det naturlige som regel er det beste. Skjønner ikke (etter å ha lest litt og sett dokumentarer) at folk stoler mer på operasjon. Jeg er mer redd for å ødelegge noe med feks å sette epidural. Jeg er pysete når det kommer til smerte - men smerte er ikke farlig. Det er bare noe jeg må takle.
 
Jeg tror jeg har fødselsangst ja. Jeg gruer meg skikkelig og ser for meg at jeg rømmer landet den dagen fødselen starter fordi jeg ikke vil gjennomføre det.. Hehe. Forhåpentligvis blir det ikke slik:p men en ting er sikkert, jeg kunne ALDRI tatt frivillig ks selv om jeg er livredd. Det kan føre til så mange komplikasjoner at den risikoen tør jeg ikke ta. Vil heller ikke ha epidural hvis jeg ikke må.
 
Jeg ønsker også å føde vaginalt. Men skrekken min er hvis jeg får styrtfødsel eller at de nekter meg epidural fordi jeg er andregangs. Jeg er høysensitiv og takler ekstreme smerter dårlig. Da får jeg fullstendig panikk, uten at jeg klarer å kontrollere det. Sist fikk jeg epidural i grevens tid og etter det, så gikk fødsel strålende. Håper det går slik denne gangen også, selv om jeg blir fulgt opp for styrtfødsel. (Ting skjedde så fort sist)

Jeg har angst som diagnose, og fødselsangsten min bunner i en MA jeg hadde i 2006 som var en forferdelig opplevelse. Både behandlingen jeg fikk på sykehuset, og smertene underveis når utskyvelsesprosessen startet. Jeg ble ikke forberedt på dette i det hele tatt og det ble en traumatisk opplevelse for meg. Derfor søkte jeg om ks før jeg ble gravid med min sønn, så redd var jeg for riesmertene. Er nok vanskelig å forstå om man ikke har samme opplevelse av det.

Er ikke noe jeg går rundt å tenker på og er redd for denne gangen, jeg skal på rådgivning når det nærmer seg og det ser jeg frem til. :)
 
Har sjølvsagt litt angst for å føda, men det er nok på eit generelt plan fordi du veit aldri kva som skjer. Detta e også min første... Men etter eg såg ein fødselvideo forsvant mykje av frykten for vaginal fødsel :)
 
Her er angsten nesten litt omvendt.... Livredd for å måtte ta keisersnitt. Fikk nesten full panikk når morkaken lå over åpningen på tidlig UL men heldigvis har den flyttet seg på bakre vegg nå så eg slipper å tenke på keisersnitt... Gleder meg til fødselen eg :) Har ganske lav smerteterskel til vanlig men har født helt uten smertestillende begge gangene og føler at det er en helt annen form for smerte en alt annet.....
 
Har panikk for å føde :o
Håper på planlagt ks, men det vil tiden vise om jeg får..
Så jeg krysser det som kan krysses!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Needlepin skrev:
Har panikk for å føde :o
Håper på planlagt ks, men det vil tiden vise om jeg får..
Så jeg krysser det som kan krysses!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Krysser alt jeg har for deg!! ❤️
 
Her har jeg helt angst for å måtte føde via ks. Hadde en dårlig opplevelse sist og orker ikke det igjen altså :(


Prinsesse født i 2011
Termin 19. februar 2014 ❤
 
liv09 skrev:
Her er angsten nesten litt omvendt.... Livredd for å måtte ta keisersnitt. Fikk nesten full panikk når morkaken lå over åpningen på tidlig UL men heldigvis har den flyttet seg på bakre vegg nå så eg slipper å tenke på keisersnitt... Gleder meg til fødselen eg :) Har ganske lav smerteterskel til vanlig men har født helt uten smertestillende begge gangene og føler at det er en helt annen form for smerte en alt annet.....
Klikk for å utvide …


Enig med deg, også panikk og angst på ks.
 
Jeg har helt panikk for ks!
Hadde akutt ks sist uten å bli satt i gang. Så denne gangen lovte legen at etter uke 32 blir jeg satt i gang dersom det er tegn på sf !

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg har ikke fødselsangst, men jeg kan lett få panikk hvis jeg mister kontrollen. Fikk bl.a. panikk og satt å hylgrein på tannlegekontoret i fjor når jeg fant ut at jeg hadde et lite hull, og det er vanskelig å snakke meg til fornuft når jeg er i den tilstanden. Derfor er det viktig for meg at jeg kan få epidural hvis det blir for mye for meg, men jeg håper virkelig på å kunne gjøre det så naturlig som mulig.

Fikk så vidt nevnt dette for jordmor når jeg var der sist uke, og hun nevnte fødselshypnose som en mulighet, så jeg kommer kanskje til å undersøke dette litt nærmere.
 
Jeg har fødselsangst!

Dette er det første barnet, så jeg har ikke erfaring med fødsel fra før som skremmer meg.
Jeg stoler ikke på kroppen min, rett og slett. Tanken på å skulle gjennomgå en fødsel stemmer ikke, det føles feil.

Det er ikke det at jeg ser for meg en traumatisk fødsel med revning, tang og sugekopp. Og jeg tviler ikke på at kroppen hadde gjort jobben sin under en fødsel. Det er bare helt feil at jeg skal igjennom en fødsel. Tanken gjør at det knyter seg i brystet og pusten forandrer seg veldig. Jeg klarer ikke å roe meg ned på det i det hele tatt. JM ville at jeg skulle lese om fødsler (ikke se filmer av noe slag, da synsinntrykk er mye sterkere enn å lese), slik at jeg vet hva som foregår under en fødsel. Tingen er, at jeg syns jeg vet nok, og jeg tror ikke at jeg blir roligere av å vite mer. Jeg har lest meg opp både om vaginal fødsel og ks. Jm tenkte at jeg kanskje var redd for å miste kontrollen, selv om det er noe jeg ikke gleder meg til, så ligger ikke problemet der. Hun fortalte at man faktisk mister mer kontroll under ks, men hun så fort at det var ikke der problemet lå.

Jeg har snakket med psykologen min om dette, og hun klarte jaggu å finne ut hvorfor! Jeg var sengevæter lenge, noe som gjorde at jeg, fra jeg var liten, ikke har stolt på underlivet mitt. Med foreldre som la press på meg for å få meg til å slutte, så gjorde det jo det hele værre. De siste årene har jeg hatt kroniske smerter i underlivet, som følge av en kronisk underlivssykdom, samt at jeg har vært ufrivillig barnløs og måtte ha gått gjennom ivf for å bli gravid. I grunn - jeg har aldri hatt noe grunn til å stole på underlivet mitt.

Hadde jeg fått valget mellom v.fødsel og ks, så hadde jeg følt at jeg måtte valgt mellom to onder. Det ene føles som et onde for meg, og det andre er som et onde for jenta - da ks ikke er supergunstig for barnet. Men jeg ville valgt ks, for da hadde jeg ikke gått og grudd meg så mye. Det går med mye tid på å grue seg til når jenta skal ut!!! Fatter ikke at fødsel skal være noe å glede seg til - målet med fødselen drukner i frykten.
 
MrsMeoh skrev:
Jeg har fødselsangst!

Dette er det første barnet, så jeg har ikke erfaring med fødsel fra før som skremmer meg.
Jeg stoler ikke på kroppen min, rett og slett. Tanken på å skulle gjennomgå en fødsel stemmer ikke, det føles feil.

Det er ikke det at jeg ser for meg en traumatisk fødsel med revning, tang og sugekopp. Og jeg tviler ikke på at kroppen hadde gjort jobben sin under en fødsel. Det er bare helt feil at jeg skal igjennom en fødsel. Tanken gjør at det knyter seg i brystet og pusten forandrer seg veldig. Jeg klarer ikke å roe meg ned på det i det hele tatt. JM ville at jeg skulle lese om fødsler (ikke se filmer av noe slag, da synsinntrykk er mye sterkere enn å lese), slik at jeg vet hva som foregår under en fødsel. Tingen er, at jeg syns jeg vet nok, og jeg tror ikke at jeg blir roligere av å vite mer. Jeg har lest meg opp både om vaginal fødsel og ks. Jm tenkte at jeg kanskje var redd for å miste kontrollen, selv om det er noe jeg ikke gleder meg til, så ligger ikke problemet der. Hun fortalte at man faktisk mister mer kontroll under ks, men hun så fort at det var ikke der problemet lå.

Jeg har snakket med psykologen min om dette, og hun klarte jaggu å finne ut hvorfor! Jeg var sengevæter lenge, noe som gjorde at jeg, fra jeg var liten, ikke har stolt på underlivet mitt. Med foreldre som la press på meg for å få meg til å slutte, så gjorde det jo det hele værre. De siste årene har jeg hatt kroniske smerter i underlivet, som følge av en kronisk underlivssykdom, samt at jeg har vært ufrivillig barnløs og måtte ha gått gjennom ivf for å bli gravid. I grunn - jeg har aldri hatt noe grunn til å stole på underlivet mitt.

Hadde jeg fått valget mellom v.fødsel og ks, så hadde jeg følt at jeg måtte valgt mellom to onder. Det ene føles som et onde for meg, og det andre er som et onde for jenta - da ks ikke er supergunstig for barnet. Men jeg ville valgt ks, for da hadde jeg ikke gått og grudd meg så mye. Det går med mye tid på å grue seg til når jenta skal ut!!! Fatter ikke at fødsel skal være noe å glede seg til - målet med fødselen drukner i frykten.
Klikk for å utvide …

Kjenner meg veldig igjen i redselen din og vet alt om at den redselen overskygger mye av gleden av det å være gravid. Hvis du føler deg tryggere med ks så håper jeg du får det. Den frykten man bærer på er forferdelig så håper du blir tatt alvorlig.

Jeg har ikke din historikk, men men min egen så skapte jeg mitt eget inntrykk av fødsel. Jeg gjorde alt for å få ks! Brydde meg ikke om hva alle sa, de visste jo ikke hvordan det var for meg. Og tro meg, de aller aller fleste hadde en mening som ikke gikk i min favør.

Nå endte jeg med å føde, frykten min avtok noe på slutten, men angsten for at de skulle bruke det mot meg hvis jeg innrømmet det var lammende. Fødsel gikk over alt forventning pga epidural. Men det er jo min historie. :)
 
SiljeChristin skrev:
Sniker litt her.. Jeg tenker heller omvendt. Jeg ser fram til fødselen og gleder meg til de legger han på brystet :) Vi er jo skapt for å føde og når den tid kommer så vet kroppen akkurat hva den skal gjøre. De på sykehusene nå om dagen er veldig flinke også.

Kan jo selvfølgelig hende jeg tenker totalt motsatt når dagen først kommer. Jeg er jo førstegangsfødende og vet jo ikke hva jeg går til. Men velger å tenke positivt nå, så får jeg heller gå på den smellen den dagen han kommer :p

Håper du ikke sliter deg ut med å tenke for mye på dette, og at det løser seg på beste måte for deg :)
Klikk for å utvide …

I begynnelsen av graviditeten så tenkte jeg mye på fødsel og gruet meg veldig. Nå har jeg blitt mer rolig, og tenker egentlig det samme som deg. Man vet jo innerst inne at babyen må komme ut på en eller annen måte når man først blir gravid. Jeg har aldri født før, og det er kanskje like greit å ikke vite hva man går til. Samtidig er jeg litt lei av å lese om alle som sier at det var helt forferdelig å føde. Hvis det er så forbanna forferdelig, hvordan klarer egentlig noen å holde seg ved bevissthet under fødselen? Og de fleste overlever jo også... Jeg tror veldig mange overdriver og fokuserer mye på smerte, istedet for å fokusere på det positive ved å føde. Det er ikke slik at jeg tror at en fødsel foregår uten smerter, men kvinner har gjennom alle tider gått gjennom dette.
 
Jeg vil ikke ha KS. Litt angst for at jeg ikke får føde normalt

Sent from my HTC One using BV Forum mobile app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp