Fødselsangst eller bare «litt redd»?

[Vigoi8]

Jeg er så ekstremt redd for å føde. Er kun i uke 9/10, termin 10 Mai. Ingen spesiell grunn utenom at jeg virkelig ikke har lyst til å presse noe så stort utav dernede. Dette er jo noe vi er laga for å gjøre, og kvinner gjør dette hele tiden. Så hvorfor i alle dager er jeg blitt så redd for dette nå etter jeg ble gravid? Dette går utover søvnen min, forholdet mitt og hele livet mitt egentlig, både psykisk og fysisk. Seks måneder til med å grue seg er lenge, kan vel ikke være bra for verken meg eller fosteret.

Noen her som har hatt det på lignende måte og fått innvilga keisersnitt? Når har dere i så fall fått innvilga keisersnitt? Regner ikke med det er før langt fødsel… Eneste jeg ser for meg nå for å roe meg er å bli dopa ned på beroligende piller fram til etter fødsel… hjelp meg!!

Jeg vet at det beste er å føde vaginalt og at keisersnitt er en omfattende operasjon, så jeg trenger ingen forklaringer på for og imot.

 

[Lillafrosk]

Ta opp angsten med jordmor, så vil du i det minste kunne få samtaler og behandling (som med vanlig angst); også kan dere sammen finne en løsning.
Er ikke i din situasjon, men vet det finnes tilbud for dem med ekstrem fødselsangst.

Ikke helt det du lurte på, men det er jo uansett ikke noe greit å føle det sånn, så kan være greit å få hjelp før heller enn siden.

 

[Mymlen93]

Jeg er så ekstremt redd for å føde. Er kun i uke 9/10, termin 10 Mai. Ingen spesiell grunn utenom at jeg virkelig ikke har lyst til å presse noe så stort utav dernede. Dette er jo noe vi er laga for å gjøre, og kvinner gjør dette hele tiden. Så hvorfor i alle dager er jeg blitt så redd for dette nå etter jeg ble gravid? Dette går utover søvnen min, forholdet mitt og hele livet mitt egentlig, både psykisk og fysisk. Seks måneder til med å grue seg er lenge, kan vel ikke være bra for verken meg eller fosteret.

Noen her som har hatt det på lignende måte og fått innvilga keisersnitt? Når har dere i så fall fått innvilga keisersnitt? Regner ikke med det er før langt fødsel… Eneste jeg ser for meg nå for å roe meg er å bli dopa ned på beroligende piller fram til etter fødsel… hjelp meg!!

Jeg vet at det beste er å føde vaginalt og at keisersnitt er en omfattende operasjon, så jeg trenger ingen forklaringer på for og imot.

Noen få kan få innvilget ks, men stort sett må de ha en traume fra tidligere som gir angst for å føde, å de må gjennom mange samtaler på sykehuset for å se om de kan få roet seg.
Hva er grunnen for angsten din? Har du født før?
Alle er sikkert nervøs når de skal ha sin første, det som hjalp meg var å se mange videoer på YouTube om gode fødselsopplevelser og doula’er som snakker om fødsel osv har nå født 3 barn, og kunne gjort det 100 ganger til om det ikke var for at graviditet er et smertehelvete for meg som du selv skriver så vet du at ks er en omfattende operasjon, men det er også negativt for babyen da den har mye større sannsynlighet for å trenge hjelp etter fødsel med å puste å få oksygen. I tillegg til infeksjonsfare du har og smertene. Så det beste er å ikke stille seg alt for mye inn på å ta ks, men heller prøve å finne måter å overkomme frykten for å føde. Be om samtale med jm eller fødselslege på sykehus

 

[Veivalsa]

Jeg er så ekstremt redd for å føde. Er kun i uke 9/10, termin 10 Mai. Ingen spesiell grunn utenom at jeg virkelig ikke har lyst til å presse noe så stort utav dernede. Dette er jo noe vi er laga for å gjøre, og kvinner gjør dette hele tiden. Så hvorfor i alle dager er jeg blitt så redd for dette nå etter jeg ble gravid? Dette går utover søvnen min, forholdet mitt og hele livet mitt egentlig, både psykisk og fysisk. Seks måneder til med å grue seg er lenge, kan vel ikke være bra for verken meg eller fosteret.

Noen her som har hatt det på lignende måte og fått innvilga keisersnitt? Når har dere i så fall fått innvilga keisersnitt? Regner ikke med det er før langt fødsel… Eneste jeg ser for meg nå for å roe meg er å bli dopa ned på beroligende piller fram til etter fødsel… hjelp meg!!

Jeg vet at det beste er å føde vaginalt og at keisersnitt er en omfattende operasjon, så jeg trenger ingen forklaringer på for og imot.

Har du født før? Og hvor mye vet du om fødsel, prosessen rundt det hele osv.? For noen kan god informasjon og forberedelse føre til mer ro rundt tanken på en fødsel
Du er jo tidlig i svangerskapet, så du har kanskje heller ikke hatt kontroll med jordmor? Ta opp dette tidlig på første kontroll, og si at dette bekymrer deg så mye at du gjerne ønsker litt ekstra oppfølging. Man kan sette av bedre tid til kontroll for å ta opp temaet, og det finnes også fødselsforberedende kurs i regi av helsestajsonen som kan hjelpe deg. Også synes jeg det er mye fin info på instagramkontoen Positivfødsel. Der kan du lese gode opplevelser og rundt fødsel fremfor ulike skremselshistorier. Vær tydelig når du snakker med folk i svangerskapet og de begynner å fortelle om fødslene sine, om at du ikke klarer/takler å høre for mye om det.

Det er en omfattende prosess å få innvilget et keisersnitt på bakgrunn av angst, så de ønsker nok at du først tar imot ulike tilbud for å jobbe med det først. Utenom jordmorkontroll er dette feks fødselsforberedende samtale på sykehuset, eller timer med psykolog i regi av helsestajsonen. Hva skal til for at du kan føle deg tryggere er vel det de ønsker å komme frem til, legge en plan for fødsel i den grad det er mulig for eksempel

 

[HildeFraNordSør]

Jeg føler med deg! Jeg hadde (har?) også fødselsangst. Å oppleve en fødsel var aldri på min bucket list.

Jeg gikk til samtaler på sykehuset hos en jordmor som hadde ansvar for å snakke med slike som meg. Hun prøvde å finne ut hva angsten bunnet i, drøfte og forklare alt mulig jeg lurte på og/eller var redd for, la fram saken min for overlegen mtp evt keisersnitt, prøvde fånyttes å finne ut hva som kunne motivere meg, og hun hjalp meg å skrive et fødselsbrev som ble lagret i systemet på sykehuset. Spesielt fødselsbrevet var litt betryggende syntes jeg, at hun hadde skrevet "Hilde skal ha tilgang på ditt og datt", og det var betryggende fordi jeg ikke er så flink til å stå opp for meg selv og si hva jeg trenger når jeg er liten og redd.

De første to gangene jeg var til samtale gråt jeg nesten ustoppelig og klamret meg til kleenex-boksen. Jeg fortalte at jeg vurderte å rømme til Sverige og få keisersnitt der. Men jeg ga meg etterhvert på det med keisersnitt, men mest fordi jeg virkelig ikke hadde lyst til det heller. Selve fødselen (nr 1) syntes jeg var skremmende og tung og sår sånn psykisk. Fødsel nr 2 ble bedre på de fleste måter. Jeg gikk til samtaler før fødsel nr 2 også, men for min del var det mest for å forstå fødsel nr 1, og nå som jeg hadde erfaring, forberede meg til andre runde.

Jeg håper du finner noen fine og forståelsesfulle å prate med, og at dere kommer fram til noe som kan fungere for deg!

 

[Kelsey]

Du vil få godkjent planlagt keisersnitt ved fødselsangst, men det er litt omstendelig og de vil prøve å få deg på andre tanker. Ville gått til samtalene med et åpent sinn, men ikke la deg presse til noe du ikke er komfortabel med

 

[Vigoi8]

Tusen takk for så mange fine svar

Jeg får så ekstremt dårlig samvittighet ovenfor meg selv, da jeg får tanker om abort, håper at det skal skje noe underveis så jeg må få keisersnitt, det er helt forferdelig å tenke slik… Hva er prisen for å reise til utlandet å betale for keisersnitt.

vi har prøvd i nesten ett år å bli gravide, så når gleden endelig kommer klarer jeg ikke å glede meg for denne redselen for å føde overgår alt!

har hatt en time hos jordmor nevnte det for henne da, sa vi skulle snakke med om det.., skal igjen 10 november.

 

[HildeFraNordSør]

håper at det skal skje noe underveis så jeg må få keisersnitt

Sånn hadde jeg også det! I begynnelsen av svangerskapet lå morkaka foran "utgangen" og jeg håpet vilt at det skulle forbli slik, slik at det ville bli garantert keisersnitt.
Enig i det Kelsey sier, behold et åpent sinn, men samtidig stol på og formidle dine følelser og ønsker,slik at det blir rett for deg! Håper jordmoren du skal til er grei å prate med. Men hvis du føler kjemien mangler må du ikke være redd for å be om å få prate med noen andre.

Lykke til.

 

[Mia_mini]

Jeg hadde så fødselsangst at jeg var inne på samtale 2år før jeg fikk barn.
Var den eneste de hadde fått inn der som ikke var gravid, så hun jeg pratet med var ganske overrasket.
Har ingen grunn til å ha det egentlig. Men har fra jeg var liten tenkt at å få barn ikke var for meg, på grunn angsten.

Nå har jeg to barn, begge ved ks. Har gått veldig fint. Er plaget med problemer etter bekkenløsning, ingen etter ks.

Bare stå på ditt og forklar deg godt. Om du møter en jordmor som er vanskelig, så be om å få byttet til en annen! Det er viktig. De skal hjelpe og støtte deg, ikke tvinge deg i en fødsel potensielt kan gi deg traumer i etterkant. (skjedde meg en venninne av meg)

Gratulerer forresten. Håper du får innvilget og kan kose deg med graviditeten din

 

[Mammatil4barn]

Jeg har hatt det på samme måte.. Med 1. barnet. Var så grusomt å gå rundt å være redd, så du har min medfølelse

Løsningen for meg ble å ta det opp med jordmor. Hun henviste til føde poliklinikken hvor jeg fikk en samtale. Legen der sa at jeg kunne få planlagt keisersnitt. De ville ikke tvinge damer med fødselsangst til å føde.

Jeg var litt i tvil, så vi kom fram til at jeg skulle bli satt i gang litt før termin. Jeg skulle få epidural så tidlig som det går an, og at jeg når som helst under fødselen kunne si at nå vil jeg ikke mere og få keisersnitt. (viss jeg ikke følte at epiduralen hjalp f. eks)
Så sant det ikke var heeelt i slutten da Jeg skulle også få ganske høy dose av de epidural medisinene de bruker.

Og dette gikk bare såå bra. Fikk ikke noe behov for det keisersnittet siden epiduralen funka så bra, men hadde jeg måttet hatt keisersnitt hadde selvfølgelig det også vært ok. Bare ungen kommer seg ut tenker jeg

Jeg har født 3 ganger etterpå så det var altså ikke noen avskrekkende opplevelse.
Masse lykke til til deg. Snakk med jordmor

 

[Vigoi8]

Jeg har hatt det på samme måte.. Med 1. barnet. Var så grusomt å gå rundt å være redd, så du har min medfølelse

Løsningen for meg ble å ta det opp med jordmor. Hun henviste til føde poliklinikken hvor jeg fikk en samtale. Legen der sa at jeg kunne få planlagt keisersnitt. De ville ikke tvinge damer med fødselsangst til å føde.

Jeg var litt i tvil, så vi kom fram til at jeg skulle bli satt i gang litt før termin. Jeg skulle få epidural så tidlig som det går an, og at jeg når som helst under fødselen kunne si at nå vil jeg ikke mere og få keisersnitt. (viss jeg ikke følte at epiduralen hjalp f. eks)
Så sant det ikke var heeelt i slutten da Jeg skulle også få ganske høy dose av de epidural medisinene de bruker.

Og dette gikk bare såå bra. Fikk ikke noe behov for det keisersnittet siden epiduralen funka så bra, men hadde jeg måttet hatt keisersnitt hadde selvfølgelig det også vært ok. Bare ungen kommer seg ut tenker jeg

Jeg har født 3 ganger etterpå så det var altså ikke noen avskrekkende opplevelse.
Masse lykke til til deg. Snakk med jordmor

Oi, så godt å høre. Trodde det ikke var så «lett» å få keisersnitt. Hører jo om at man må være utsatt for overgrep osv for å få keisersnitt. Jeg skal til jordmor i begynnelsen av november så skal ta det opp da. Skal også på ultralyd straks, kan det være en ide å ta det opp der også??

 

[HCS]

Oi, så godt å høre. Trodde det ikke var så «lett» å få keisersnitt. Hører jo om at man må være utsatt for overgrep osv for å få keisersnitt. Jeg skal til jordmor i begynnelsen av november så skal ta det opp da. Skal også på ultralyd straks, kan det være en ide å ta det opp der også??

Jeg vet det er litt forskjell med tanke på hvor i landet man bor og hvor villige de er til å innvilge ks. Jeg har også angst og det var mye greier før fødsel, og etter. Jeg hadde ks. Poenget er at uansett hvilken type fødsel man går for kan man henge seg opp i ulike situasjoner som kan utløse angst. Ville ha insistert til jm om henvisning til sykehuset du skal føde på, så du kommer i gang med samtaler så fort som mulig. Det hjalp meg veldig. Hvis du syns det er vanskelig å si face to face, kan du kanskje gi en skriftlig beskjed? Masse lykke til!

 

[Lola89]

Jeg var faktisk mer redd for å føde denne gangen (nr 2) enn med første. Med nr 1 fortrengte jeg det litt og tenkte ikke så mye på det. Med nr 2 tenkte jeg veldig mye på det, siden jeg visste hva jeg skulle igjennom og den første fødselen var veldig rask og intens. Det som hjalp med var og høre på podkast om fødsler og lese om pusteteknikker. Så må man bare stole på og kjenne på kroppen sin hva som er rett. Lykke til! dette greier du!

 

[Frozar]

Jeg var faktisk mer redd for å føde denne gangen (nr 2) enn med første. Med nr 1 fortrengte jeg det litt og tenkte ikke så mye på det. Med nr 2 tenkte jeg veldig mye på det, siden jeg visste hva jeg skulle igjennom og den første fødselen var veldig rask og intens. Det som hjalp med var og høre på podkast om fødsler og lese om pusteteknikker. Så må man bare stole på og kjenne på kroppen sin hva som er rett. Lykke til! dette greier du!

Tips til podcaster å høre på?


Høres ut som du sliter med angst ja,ikke bare normal redsel. Snakk med jordmor,så kan hun henvise deg til de rette personene å prate med.

Innimellom får jeg en sånn «Shit! Denne ungen skal jo ut også» å blir litt bekymret,men det er ikke noe jeg tenker sånn veldig mye på enn så lenge.
Sist endte det i keisersnitt,fikk aldri mer en 5cm,så fikk aldri kjenne på hvilke smerter jeg har i vente denne gangen.
Å det er skremmende. Er redd for å ikke takle smerten,å for å revne fra A til Å,å få problemer der nede i etterkant.

Men vet at tankegangen endrer seg litt etterhvert. På slutten er man så lei av å gå gravid at man bare vil ha de ut,samme hva som skjer

 

[Lola89]

Tips til podcaster å høre på?


Jeg hørte på babyverden sin podcast, uke for uke ligger på Spotify!

 

[Kristin90]

Tips til podcaster å høre på?


Høres ut som du sliter med angst ja,ikke bare normal redsel. Snakk med jordmor,så kan hun henvise deg til de rette personene å prate med.

Innimellom får jeg en sånn «Shit! Denne ungen skal jo ut også» å blir litt bekymret,men det er ikke noe jeg tenker sånn veldig mye på enn så lenge.
Sist endte det i keisersnitt,fikk aldri mer en 5cm,så fikk aldri kjenne på hvilke smerter jeg har i vente denne gangen.
Å det er skremmende. Er redd for å ikke takle smerten,å for å revne fra A til Å,å få problemer der nede i etterkant.

Men vet at tankegangen endrer seg litt etterhvert. På slutten er man så lei av å gå gravid at man bare vil ha de ut,samme hva som skjer

Anbefaler podkasten The Positive Birth Story. Utelukkende positive fødselshistorier, alt fra hjemmefødsel, keisersnitt, styrtfødsel osv. Og alle har hatt en positiv opplevelse