fødsels historier i juniklubben

Mrs b

Mrs b

Forumet er livet
VIP
hei på dere,tenkte å lage en en tråd om fødslene til oss her i juniklubben,vi popper jo ut som bare det å det er altid moro å lese om andre sine historier.[:)]selv om dette kan bli på både godt og vondt[&:]
 
så dere som vil fortelle hvordan deres fødsel var...skriv i vei.hvordan det hele startet osv.[:)]
 
 
 
 
dytter litt på denne[:)]
 
Ok, da kan jeg begynne da.
Fødte altså en velskapt liten gutt fredag 2 juni kl. 13.46.
Hadde om natten kjent menssmerter i ryggen, men hadde jo hatt det før også, så la ikke så stor vekt på det. Våknet om morgenen med kraftige kynnere, men ingen smerter. Sendte gubben på jobb, men han tok bilen så han kunne komme fort hjem. Var planleggingsdag i barnehagen, så jeg og gutten min på 2 1/2 år skulle være hjemme. Formiddagen gikk med kraftige kynnere uten smerter og jeg og sønnen min lagde muffins og var ferdig med de ca. kl. halv tolv. Da begynte jeg også å kjenne litt smerter i magen og da jeg var på do så jeg antydning til litt lyserødt slim. Så jeg bestemte meg for å ringe etter samboer, som gikk fra jobb halv ett. Sønnen vår ble hentet av kusinen sin som hadde lyst å passe han. Han gikk villig med. Da samboer var komt hjem hadde jeg for alvor smerter, men syns riene varte kort, men kom derimot ofte, under 2 min mellom hver ri. Jeg ringte føden og de sa jeg kunne komme, siden jeg hadde en hurtig fødsel sist også. Jeg tenkte nå å spise litt først, så satte på litt ris mens jeg pakket siste rest i bagen, turte ikke helt tro at det var nå det skulle skje.
Smertene tok seg opp, og jeg måtte innse at risen måtte bare være. Vi satt oss i bilen ca. kl. 13.00 og har en halvtimes kjøretur til føden. Da jeg gikk ut av bilen og tyngdekraften hjalp til kjente jeg at pressriene var begynt. Jeg stønnet meg inn i fellesmottaket og samboer måtte bare la bilen stå utenfor ambulanseinngangen, for jeg klarte ikke gå selv. Jeg ble fulgt til storken, men måtte bare skubbes inn på et rom, for jeg sa jeg måtte presse og da rakk jeg ikke gå hele veien til den fødestuen jeg egentlig skulle til. Jeg falt på kne foran sengen og jordmor sa jeg ikke skulle holde noe igjen, hun dro buksa ned og sa jeg måtte bare presse for hun kunne se et hodet og jeg presset og vips var hodet ute, etter et press til kom resten av gutten. Altså ca. 10 min etter at vi hadde ankommet sykehuset. Jeg turte nesten ikke tro at det var over, var overveldet og nesten litt skremt. Hva om vi hadde valgt å spise litt middag....

Fødselen var nesten litt for raskt, men var jo også glad for at deg gikk fort og for at alt gikk fint.
 
ORIGINAL: sunway

Ok, da kan jeg begynne da.
Fødte altså en velskapt liten gutt fredag 2 juni kl. 13.46.
Hadde om natten kjent menssmerter i ryggen, men hadde jo hatt det før også, så la ikke så stor vekt på det. Våknet om morgenen med kraftige kynnere, men ingen smerter. Sendte gubben på jobb, men han tok bilen så han kunne komme fort hjem. Var planleggingsdag i barnehagen, så jeg og gutten min på 2 1/2 år skulle være hjemme. Formiddagen gikk med kraftige kynnere uten smerter og jeg og sønnen min lagde muffins og var ferdig med de ca. kl. halv tolv. Da begynte jeg også å kjenne litt smerter i magen og da jeg var på do så jeg antydning til litt lyserødt slim. Så jeg bestemte meg for å ringe etter samboer, som gikk fra jobb halv ett. Sønnen vår ble hentet av kusinen sin som hadde lyst å passe han. Han gikk villig med. Da samboer var komt hjem hadde jeg for alvor smerter, men syns riene varte kort, men kom derimot ofte, under 2 min mellom hver ri. Jeg ringte føden og de sa jeg kunne komme, siden jeg hadde en hurtig fødsel sist også. Jeg tenkte nå å spise litt først, så satte på litt ris mens jeg pakket siste rest i bagen, turte ikke helt tro at det var nå det skulle skje.
Smertene tok seg opp, og jeg måtte innse at risen måtte bare være. Vi satt oss i bilen ca. kl. 13.00 og har en halvtimes kjøretur til føden. Da jeg gikk ut av bilen og tyngdekraften hjalp til kjente jeg at pressriene var begynt. Jeg stønnet meg inn i fellesmottaket og samboer måtte bare la bilen stå utenfor ambulanseinngangen, for jeg klarte ikke gå selv. Jeg ble fulgt til storken, men måtte bare skubbes inn på et rom, for jeg sa jeg måtte presse og da rakk jeg ikke gå hele veien til den fødestuen jeg egentlig skulle til. Jeg falt på kne foran sengen og jordmor sa jeg ikke skulle holde noe igjen, hun dro buksa ned og sa jeg måtte bare presse for hun kunne se et hodet og jeg presset og vips var hodet ute, etter et press til kom resten av gutten. Altså ca. 10 min etter at vi hadde ankommet sykehuset. Jeg turte nesten ikke tro at det var over, var overveldet og nesten litt skremt. Hva om vi hadde valgt å spise litt middag....

Fødselen var nesten litt for raskt, men var jo også glad for at deg gikk fort og for at alt gikk fint.
en koselig fødselshistorie sunway[:)]
 
Skrev denne historien inne på fødsler også, men legger den her og.
 
Tirsdag 30.05.06 hadde jeg sovet en liten lur. Sto opp kl. 11.15, og merket liksom at noe sprakk innvendig. Da jeg kom på do kom det jammen litt vann. Jeg ble litt usikker for det var ikke så mye. Ringte til sambo for å fortelle det, og tenkte at det kunne jo ta lang tid likvele. Mens jeg pratet med ham i tlf kom plutselig masse vann! Og like etter kom den første rien. Jeg la meg nedpå for å vente på at sambo skulle komme hjem. Prøvde å telle minutter mellom riene, og det var 4 minutter mellom de første. Etter hvert ble det 2 minutter, så bare 1 minutt i løpet av en  times tid....
 
Jeg begynte å ane at dette kunne gå fort, men turte ikke håpe på det. Jeg visste ikke om hodet var festet, så jeg lå i bilen da vi kjørte til sykehuset. På føden kom en jordmor og tok oss med inn på en fødestue. Vi kom dit kl. 12.45. Hun tok det veldig med ro, og ante nok ikke at det hele var i god gang. Da hun sjekket hadde jeg allerede 5 cm åpning. Riene kom tett, nesten uten pauser og de ble vondere og vondere. Jeg prøvde lystgass, men den funket dårlig. Ble bare irritert på den. Jeg prøvde å stå i prekestol, det hjalp noe. Så sto jeg på knærne og hang over sengen, det var den beste stillingen. Riene var så vonde, og jeg måtte skrike ut. (noe jeg ikke trodde jeg selv ville gjort....) Ved neste sjekk var det 8 cm åpning.
 
Så begynte jordmor å finne frem en fødekrakk, og jeg forsto at det nærmet seg. Jeg satte meg på den, mens sambo satt bak. Jeg lente meg bakover mot ham og klemte ham i hendene hver gang riene kom. Så måtte jeg presse, og det var utrolig slitsomt! Ropte ut at jeg ikke orket mer, men måtte jo pent fortsette.... Etter 5-6 pressrier og 15 minutter spratt den lille jenta mi ut i full fart så jordmor nesten ikke fikk fatt i henne.
 
Hadde en utrolig dyktig jordmor, og hele fødselen var over på under 4 timer. Selv om det var sinnsykt vondt, fikk jeg en veldig postitiv opplevelse av det hele. Syntes selv det var godt å lese positive fødselshistorier mens jeg gikk gravid, så håper noen kan ha glede av å lese dette [:)]
 
Tusen takk Sunway og Tingeling1 for at dere deler disse fine historiene med oss!
 
ORIGINAL: carina82

Tusen takk Sunway og Tingeling1 for at dere deler disse fine historiene med oss!

 
signerer og dytter[:)]
 
ORIGINAL: carina82

Tusen takk Sunway og Tingeling1 for at dere deler disse fine historiene med oss!
sign.[:)]
 
oj.....sitter her måper jeg....håper det går så "lett".... [8|]

Kos deg masse med deilig lite nurk :)

Irene klem
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp