Delgado
Forelsket i forumet
Sånn ca kl 1.oo på natten den 23.10.09 startet riene.. Men hadde da i to-tre uker hatt rier innimellom, og tenkte ikke det var noe mer enn vanlig, og at de kom til å gi seg snart.. Der tok jeg feil!
I løpet av natten ble de værre og værre.. Men var fortsatt litt usikker på om dette var ''the real deal'' ettersom det ikke var regelmessig, og det ikke var i tak, men heller jevnt vondt, så jeg tenkte etterhvert at jeg kanskje bare hadde litt vondt i magen og måtte på do :P
Satt på do og prøvde der, men ikke noe skjedde, dette gjorde jeg et par ganger, siden jeg var helt overbervist om at jeg måtte på do, og det kjentes konstant ut som om jeg måtte tisse, men ingenting kom..
Så jeg gikk i dusjen, og tilbake i sengen..
Der lå jeg i sånn ca 20 min, og følte meg skikkelig tissatrengt, så reiste meg for å prøve en siste gang å gå på do, men før jeg kom så langt ( to skritt ut på gulvet ) Gikk vannet! Jeg ble litt satt ut, og det første som falt meg inn, var ikke at vannet gikk, men at jeg faktisk hadde tisset skikkelig på meg, og tenkte ( Gud, håper ikke sambo våkner å ser det her :P ) Gikk for å hente et håndkle, og der kom det mer gitt..
Jeg tittet på det, Gjennomsiktig, med små hvite flak...? Oisann, dette er ihvertfall ikke tiss tenkte jeg, og ropte på sambo at vannet hadde gått, og jeg har aldri sett han sprette opp i sengen så fort.. Hehe.. Han så helt borti natta ut :P
Fikk han til å løpe litt rundt og finne bind og klut til meg, så ringte jeg KK.. Og i den sinnstillstanden jeg var i, klarte jeg så vidt å gi fra meg en vettug settning, og fikk ikke helt med meg hva de sa til meg heller.. Og når hun spurte om jeg hadde rier sa jeg: Nei, har ikke det, alt er fint, og la på :/ Skjønte raskt etter jeg la på at nå hadde jeg tullet, for hadde jo hatt rier i 4 timer, og nå var de med 3 min mellomrom, så jeg ringte jordmor, ba henne komme, og når hun kom og var ferdig med å undersøke mine 2 cm med åpning, ringte hun til KK, og snakket for meg :P
Så, når kl var 7 kjørte vi, og fant ut at vi hadde tom tank på bilen, så da måtte vi stoppe å fylle.. Jippi!! tenkte jeg, akkurat det jeg har lyst til nå, sitte et kvarter ekstra i bilen med rier, når vi skal kjøre en time til sykehuset...
Det gikk ganske greit, og turen føltes ikke så lang som den var, og jeg og sambo satt å spøkte litt, og jeg sang når riene var som værst :P
Kom frem på KK kl 8.15, og når de undersøkte meg da, hadde jeg steget til 3 cm på bare en time.. Det var et lys i tunellen, for visste at det er de første 3-4 cm som er værst..
Fikk klyster, og etter et par do besøk, ble jeg fulgt opp på fødestuen av JM, og det var så stort og fint der inne, med badekar, dusj, do og en stooor god seng, men det jeg likte best, var det kule nye kjøretøyet mitt ( som sambo så fint kalte det:P ) nemlig en gå stol... :) Riene begynte å ta seg opp nå og var utrolig deilig å kunne tusle rundt når de virkelig satte inn..
Sambo var forresten en helt, og gikk bak meg med en varmepose og masserte ryggen hele tiden... :D
Da kl var 12-12.30, var det tid for ny undersøkelse, og hadde steget til 7 cm åpning.. Dette var visst veldig bra, og kunne se ut til at dette ble en ikke så altfor lang prosess.. Alt hadde til nå vært kjempe greit, og tenkte faktisk at jeg skulle droppe epiduralen, men så kom det skikkelig vonde rier, og med såpass lite mellomrom, at bena mine bare sviktet, så etter 11 timer med rier, gav jeg meg over til en verden av smertestillende..
Det var sa deilig, og fikk endelig slappet av, og etter et par timer med sengeligging og ingen vonde rier var jeg helt klar for fødsel psykisk.. Men det var ikke kroppen, for epiduralen hadde gjort at jeg fikk mindre rier, så de kuttet ned på den, og gav meg drypp istede.. Da kom de helsikkes riene igjen, og kl 14-14.30 sjekket de åpningen min, og jammen var det ikke 10 cm og hode på vei ned :D Ble så glad, for da var det ikke lenge igjen sa JM ( Ny jordmor, pga vaktskifte )
Så da gjorde de istand rommet, og nå var det en JM ''lærling'' tilstede også.. Veldig hyggelige alle sammen, og følte jeg var i trygge hender..:) Når alt var i orden, og riene begynte å bli til press rier, sånn ca kl 15- 15.30 ba de meg om å begynne å presse, og det gjorde jeg som en helt.. Presset og pustet om hverandre og hodet kom fort nedover :) Og etter en drøy halv time, så var hun ute med hode :) Jess tenkte jeg, for nå var det værste over!!
Men nei da, for nå sluttet riene, og hun ble liggende med hodet ut, navlestreng rundt halsen, og fikk ikke puste.. Fikk panikk der jeg lå, og klarte ikke få henne ut uten rier, men etter et par min med mye mage stimulering fra barnelegen, så kom det en kraftig ri, og hun kom rett ut... :) Pjoh...
Hun kom til verden 16.15, og det var da 15 timer og et kvarter etter riene startet, så ble hun lagt på brystet mitt, mens de sydde meg sammen igjen..
Var en helt grei fødselsprosess, og ingenting, bortsett fra at hun satt fast og ikke pustet først, var noe særlig forferdelig.. :)
Må forresten tilføye, at under selve fødselen, hadde jeg ikke epidural.. Jeg fikk ikke mer pga at riene ble svakere, så merket alt, og synes helt ærlig, med mye revning og alt, at riene er det værste, ikke selve fødselen... :)
I løpet av natten ble de værre og værre.. Men var fortsatt litt usikker på om dette var ''the real deal'' ettersom det ikke var regelmessig, og det ikke var i tak, men heller jevnt vondt, så jeg tenkte etterhvert at jeg kanskje bare hadde litt vondt i magen og måtte på do :P
Satt på do og prøvde der, men ikke noe skjedde, dette gjorde jeg et par ganger, siden jeg var helt overbervist om at jeg måtte på do, og det kjentes konstant ut som om jeg måtte tisse, men ingenting kom..
Så jeg gikk i dusjen, og tilbake i sengen..
Der lå jeg i sånn ca 20 min, og følte meg skikkelig tissatrengt, så reiste meg for å prøve en siste gang å gå på do, men før jeg kom så langt ( to skritt ut på gulvet ) Gikk vannet! Jeg ble litt satt ut, og det første som falt meg inn, var ikke at vannet gikk, men at jeg faktisk hadde tisset skikkelig på meg, og tenkte ( Gud, håper ikke sambo våkner å ser det her :P ) Gikk for å hente et håndkle, og der kom det mer gitt..
Jeg tittet på det, Gjennomsiktig, med små hvite flak...? Oisann, dette er ihvertfall ikke tiss tenkte jeg, og ropte på sambo at vannet hadde gått, og jeg har aldri sett han sprette opp i sengen så fort.. Hehe.. Han så helt borti natta ut :P
Fikk han til å løpe litt rundt og finne bind og klut til meg, så ringte jeg KK.. Og i den sinnstillstanden jeg var i, klarte jeg så vidt å gi fra meg en vettug settning, og fikk ikke helt med meg hva de sa til meg heller.. Og når hun spurte om jeg hadde rier sa jeg: Nei, har ikke det, alt er fint, og la på :/ Skjønte raskt etter jeg la på at nå hadde jeg tullet, for hadde jo hatt rier i 4 timer, og nå var de med 3 min mellomrom, så jeg ringte jordmor, ba henne komme, og når hun kom og var ferdig med å undersøke mine 2 cm med åpning, ringte hun til KK, og snakket for meg :P
Så, når kl var 7 kjørte vi, og fant ut at vi hadde tom tank på bilen, så da måtte vi stoppe å fylle.. Jippi!! tenkte jeg, akkurat det jeg har lyst til nå, sitte et kvarter ekstra i bilen med rier, når vi skal kjøre en time til sykehuset...
Det gikk ganske greit, og turen føltes ikke så lang som den var, og jeg og sambo satt å spøkte litt, og jeg sang når riene var som værst :P
Kom frem på KK kl 8.15, og når de undersøkte meg da, hadde jeg steget til 3 cm på bare en time.. Det var et lys i tunellen, for visste at det er de første 3-4 cm som er værst..
Fikk klyster, og etter et par do besøk, ble jeg fulgt opp på fødestuen av JM, og det var så stort og fint der inne, med badekar, dusj, do og en stooor god seng, men det jeg likte best, var det kule nye kjøretøyet mitt ( som sambo så fint kalte det:P ) nemlig en gå stol... :) Riene begynte å ta seg opp nå og var utrolig deilig å kunne tusle rundt når de virkelig satte inn..
Sambo var forresten en helt, og gikk bak meg med en varmepose og masserte ryggen hele tiden... :D
Da kl var 12-12.30, var det tid for ny undersøkelse, og hadde steget til 7 cm åpning.. Dette var visst veldig bra, og kunne se ut til at dette ble en ikke så altfor lang prosess.. Alt hadde til nå vært kjempe greit, og tenkte faktisk at jeg skulle droppe epiduralen, men så kom det skikkelig vonde rier, og med såpass lite mellomrom, at bena mine bare sviktet, så etter 11 timer med rier, gav jeg meg over til en verden av smertestillende..
Det var sa deilig, og fikk endelig slappet av, og etter et par timer med sengeligging og ingen vonde rier var jeg helt klar for fødsel psykisk.. Men det var ikke kroppen, for epiduralen hadde gjort at jeg fikk mindre rier, så de kuttet ned på den, og gav meg drypp istede.. Da kom de helsikkes riene igjen, og kl 14-14.30 sjekket de åpningen min, og jammen var det ikke 10 cm og hode på vei ned :D Ble så glad, for da var det ikke lenge igjen sa JM ( Ny jordmor, pga vaktskifte )
Så da gjorde de istand rommet, og nå var det en JM ''lærling'' tilstede også.. Veldig hyggelige alle sammen, og følte jeg var i trygge hender..:) Når alt var i orden, og riene begynte å bli til press rier, sånn ca kl 15- 15.30 ba de meg om å begynne å presse, og det gjorde jeg som en helt.. Presset og pustet om hverandre og hodet kom fort nedover :) Og etter en drøy halv time, så var hun ute med hode :) Jess tenkte jeg, for nå var det værste over!!
Men nei da, for nå sluttet riene, og hun ble liggende med hodet ut, navlestreng rundt halsen, og fikk ikke puste.. Fikk panikk der jeg lå, og klarte ikke få henne ut uten rier, men etter et par min med mye mage stimulering fra barnelegen, så kom det en kraftig ri, og hun kom rett ut... :) Pjoh...
Hun kom til verden 16.15, og det var da 15 timer og et kvarter etter riene startet, så ble hun lagt på brystet mitt, mens de sydde meg sammen igjen..
Var en helt grei fødselsprosess, og ingenting, bortsett fra at hun satt fast og ikke pustet først, var noe særlig forferdelig.. :)
Må forresten tilføye, at under selve fødselen, hadde jeg ikke epidural.. Jeg fikk ikke mer pga at riene ble svakere, så merket alt, og synes helt ærlig, med mye revning og alt, at riene er det værste, ikke selve fødselen... :)
