T
Tenker-mye
Guest
Noen som har hatt det og vil dele erfaring? Hvordan skille det fra søvnmangel/tøff spedbarns periode eller barsel tårer? Hvor gammelt var barnet da du fikk det påvist? Hvem påviste det? Hva slags hjelp fikk du?
FruMarihøne
Glad i forumet
Har ikke hatt det selv, men lurt å snakke med noen uansett, dersom du kjenner deg tynnslitt. Uansett om det er depresjon eller ikke.
Lynna19
Glad i forumet
Det har jeg ikke hatt, men hvis du ikke føler ar du har det bra og lurer på om du har fødselsdepresjon synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen din eller helsestasjon. Der kan du kanskje få en avklaring og hva du eventuelt skal gjøre videre. Det er ikke bra for deg en babyen din hvis du ikke har det bra.
T
Tenker-mye
Guest
TS igjen! Vet man kan ta opp det med helsesøster og fastlegen! Men sitter dessverre litt langt inne. så ville gjerne høre med dere om dere hadde erfaring med dette og hvordan dere opplever det! Litt kjekt å vite hva veien videre eventuelt kan være f.eks. Så er veldig takknemlig for alle innspill.
En av dere spurte om alderen på barnet. Han er snart et halvt år. Synes han er verdens skjønneste og er glad i han. Men føler han er krevende og at jeg ikke får til mors rollen skikkelig og usikker på om jeg alltid kjenner den dype kjærligheten. Jeg gir han mat og stell. Men er redd jeg ikke gir han nok ellers. Type oppmerksomhet, prat (merker at jeg kan være stille hele dagen..) og kos. Føler meg sliten og fjern. Noen dager føler jeg at livet smiler til meg og andre dager er tunge.
En av dere spurte om alderen på barnet. Han er snart et halvt år. Synes han er verdens skjønneste og er glad i han. Men føler han er krevende og at jeg ikke får til mors rollen skikkelig og usikker på om jeg alltid kjenner den dype kjærligheten. Jeg gir han mat og stell. Men er redd jeg ikke gir han nok ellers. Type oppmerksomhet, prat (merker at jeg kan være stille hele dagen..) og kos. Føler meg sliten og fjern. Noen dager føler jeg at livet smiler til meg og andre dager er tunge.
B
bie921
Guest
Hei.
Jeg har erfaring med det.. Fikk veldig god støtte og hjelp. Det var fint å vite at det var "greit" å ikke føle på den dype sterke kjærligheten med en gang. Det som var det viktigste for meg var å få god støtte av kjæresten min. Har du samboer eller anna nettverk rundt deg? Det kan gjøre ting bedre at du får hentet deg inn innimellom
Det som også kan være fint er å snakke med noen om det du kjenner deg usikker på. Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten barnet mitt, kjenner på en inderlig sterk kjærlighet.
Jeg hadde nok fødselsdepresjon... Jeg gikk til helsesøster for å få hjelp, men ble bare møtt med "det er flott at du er bevisst på det" og så sa hun ikke mer på det... For meg hjalp det å snakke høyt om problemene jeg hadde, men det hjelper jo sikkert ikke for alle...
M
My heart
Guest
Stakkars deg 
Snakk med mannen din, familie, venner.
Be om hjelp til avlastning, slik at du får deg nok søvn og litt alenetid. Hvis ikke det hjelper så snakk med helsesøster.
Ofte kan det være nok å bare få sovet ut skikkelig noen netter, få gått deg noen turer alene eller sammen med ei venninne. Gjør noe for deg selv som gjør deg godt.
Uten søvn over tid gjør at en blir nedstemt og føler seg deprimert.
Hadde villet prøvd slike ting først.
Snakk med mannen din, familie, venner.
Be om hjelp til avlastning, slik at du får deg nok søvn og litt alenetid. Hvis ikke det hjelper så snakk med helsesøster.
Ofte kan det være nok å bare få sovet ut skikkelig noen netter, få gått deg noen turer alene eller sammen med ei venninne. Gjør noe for deg selv som gjør deg godt.
Uten søvn over tid gjør at en blir nedstemt og føler seg deprimert.
Hadde villet prøvd slike ting først.
Jeg hadde nok fødselsdepresjon med første. Jeg trodde eg bare var trøtt og sliten pga han var veldig krevende. Til slutt fikk jeg ikke sove om nettene, sluttet å føle glede i livet og var ganske langt nede. Jeg turde ikke si det til noen, synes der og da at det var flaut. Rett før han fylte 1år knakk eg sammen, hylgråt og prøvde å forklare alt til samboeren min. Dessverre forsto han ikke helt alt dette, og trodde eg bare var sliten. Og det skjønner eg, for det er vanskelig å forstå seg på psykiske problemer når en ikke har vert gjennom det.
Jeg hadde såååå lyst å snakke med lege eller helsesøster om det, men klarte det ikke. Prøvde en gang hos legen, og forklarte at eg ikke klarte å sove om natten, men hun bare skrev ut sovetabletter til meg.
Jeg sliter fremdeles den dag i dag. Har mistet veldig mye glede i livet og føler meg rett og slett tom innvendig. Anbefaler virkelig å snakke med noen om det! Jeg angrer veldig på at eg ikke gjorde det.
Sønnen min er nå 1,5år gammel, og jeg er gravid med andre. Jeg prøver fremdeles å «manne meg opp» til å ta dette opp med helsesøster, men klarer det bare ikke
Håper det går bra med deg
sender mange varme klemmer 
Jeg hadde såååå lyst å snakke med lege eller helsesøster om det, men klarte det ikke. Prøvde en gang hos legen, og forklarte at eg ikke klarte å sove om natten, men hun bare skrev ut sovetabletter til meg.
Jeg sliter fremdeles den dag i dag. Har mistet veldig mye glede i livet og føler meg rett og slett tom innvendig. Anbefaler virkelig å snakke med noen om det! Jeg angrer veldig på at eg ikke gjorde det.
Sønnen min er nå 1,5år gammel, og jeg er gravid med andre. Jeg prøver fremdeles å «manne meg opp» til å ta dette opp med helsesøster, men klarer det bare ikke
Håper det går bra med deg
sender mange varme klemmer