Hvor skal jeg begynne...[8D]... på tirsdagen var jeg hos jm og fikk henne til å sjekke modningen. da var det 1-2cm åpning og helt avflatet livmorhals. SÅ da tenkte jeg yes! noe er i gang. Leste litt på nettet å sånt å fant ut at sånn kan man faktisk gå noen uker, så mistet litt håpet da igjen. Men både jm og råd fra bv var sex for å få fart på sakene, sa da måtte dette prøves[:D]!
Torsdag natt kl 01, kjente jeg litt smårier. De kom og gikk hele natta, men varte bare sånn ti femten sekund og det var gode pauser mellom. Men jeg fikk ikke sove så jeg gikk ned på benken og slappet litt av, spiste litt og gikk rundt i stua. Klokka ble seks og det hadde ikke tatt seg mer opp, var litt usikker på om jeg skulle sende gubben på jobb, men han ville bli hjemme å se om det skjedde noe mer.
Etterhvert kom riene opp i 30 sekund, men det var alt fra 10 min mellom til 20 min mellom, så det var ikke noe regemessige rier. Kl 11 gikk jeg en tur, å så ringte jeg føden kl 12, selv om riene ikke kom oftere kjente jeg at de ble litt vondere. Så når kl 1230 var jeg på sykehuset og fikk sånn registrering på magen. Kom ikke så masse rier nå heller, og tenkte at de sender meg vel hjem igjen.... Jm undersøkte og sa"oi. Her er det 5 cm åpning." Ble ganske så letta da, hadde vært grusomt å bli sendt hjem igjen[;)].
Det hadde vært travelt på føden men når klokka var halv to var det en ledig fødestue. Og når jeg skulle reise meg opp å gå inn dit, kom riene som hagleskudd[&:]! Det var helt intenst! Jeg har slitt med fødselsangst og ønsket epidural denne gang, og anestesilege ble tilkalt. Jm mente imidlertid det kunne hjelpe med akupunktur mot de tette riene. Og det funka som bare juling! Da fikk jeg pause mellom riene og henta meg inn igjen. Jm undersøkte meg nå også og det var 8 cm åpning! Hun sa bare at hun kunne ikke gå ifra meg nå og hun tvilte sterkt på at jeg fikk til til noe epidural. Trodde ikke helt på henne, for sist tok det 3 timer fra det var 7cm åpning og til det var full åpning...
Riene tok seg mer og mer opp, men jeg hadde pauser imellom riene, det var deilig. Det hadde jeg ikke sist[X(]. Så nå fikk jeg hentet meg inn igjen, pustet skikkelig og holdt hodet kaldt. Sist fødsel hadde jeg full panikk...
Etter en liten stund ville jm ha meg opp i fødesengen, epiduralen var fortsatt ikke kommet, men jeg fikk lystgass og det hjalp litt på fokuseringen på pusten hvertfall. Jm sjekket igjen " Ja nå er det full åpning! Bare til å presse når du vil". da kom anestesilegen, og jeg fikk ikke epidural[&o], men jm sa at hun ville sette pundendalblokkade. Det svei noe så inni he*****!!!!!
Å det var sinnsykt vonde rier nå, men fortsatt med pauser mellom. Vannet var ikke gått, så jm tok vannet og det var lit godt, for det presset så sinnsykt på. Gubben var kjempeflink og masserte, henta på kalde kluter og var rolig. Jm presset på korsryggen min og det og hjalp. (sist satt gubben med hendene foran ansiktet for han syns det var så fælt). Jeg kjente pressetrangen, men fikk litt panikk for jeg ville ikke ha mere vondt, og jeg visste at det var grusomt vondt når babyen skal ut så jeg holdt litt igjen([:D]), men måtte jo bare presse tilslutt.
Vet ikke helt hvor lenge jeg presset, men kan ikke ha vært mer enn 15 min før han var ute. Hadde til og med pause i riene når hodet var ute! De sa at nå venter du på neste pressri så får du han ut. stålsatte meg skikkelig nå og presset for livet, for nå skulle ungen ut! Plopp, så var han ute!! Jeg fikk han opp på brystet og var så ubeskrivelig lykkelig!! For en deilig følelse! Nå skjønner jeg hva folk mener med at smerten glemmes når du får babyen. Når jeg fødte sist var jeg bare glad for å være i live, og glemte ikke smertene selv om det gikk 3 år...
Så klokka 1515 kom lille Lukas. 3318g og 48 cm. 35,5cm rundt hodet. Helt perfekt[:)].
Det var en helt utrolig annerledes fødselsopplevelse enn første, og jeg takket jm mange ganger for at jeg ble tatt på alvor med min angst.
Jeg var raskt på beina denne gang og fikk ligge på barselhotellet. Det var jo mye kjekkere enn å ligge på barsel[:)]. Jm sjekket magen min etter 4 timer og såg litt rar ut. " Oioi, her har livmoren jobbet! Dette pleier å ta 4 dager, på deg har det tatt 4 timer!" Så nå har jeg bare bittelitt blødning, er frisk og rask og kjempelykkelig som mamma til to[:)].
Vi kom hjem i går og nå bare koser vi oss[:)]. Som dere ser på bildene har også denne ungen lyst hår akkurat som søsteren hadde[:D]. Nathalie hadde mye mer hår da, men litt morsomt at begge er lyse[;)][:)].
*bildene tatt vekk*[;)]
Torsdag natt kl 01, kjente jeg litt smårier. De kom og gikk hele natta, men varte bare sånn ti femten sekund og det var gode pauser mellom. Men jeg fikk ikke sove så jeg gikk ned på benken og slappet litt av, spiste litt og gikk rundt i stua. Klokka ble seks og det hadde ikke tatt seg mer opp, var litt usikker på om jeg skulle sende gubben på jobb, men han ville bli hjemme å se om det skjedde noe mer.
Etterhvert kom riene opp i 30 sekund, men det var alt fra 10 min mellom til 20 min mellom, så det var ikke noe regemessige rier. Kl 11 gikk jeg en tur, å så ringte jeg føden kl 12, selv om riene ikke kom oftere kjente jeg at de ble litt vondere. Så når kl 1230 var jeg på sykehuset og fikk sånn registrering på magen. Kom ikke så masse rier nå heller, og tenkte at de sender meg vel hjem igjen.... Jm undersøkte og sa"oi. Her er det 5 cm åpning." Ble ganske så letta da, hadde vært grusomt å bli sendt hjem igjen[;)].
Det hadde vært travelt på føden men når klokka var halv to var det en ledig fødestue. Og når jeg skulle reise meg opp å gå inn dit, kom riene som hagleskudd[&:]! Det var helt intenst! Jeg har slitt med fødselsangst og ønsket epidural denne gang, og anestesilege ble tilkalt. Jm mente imidlertid det kunne hjelpe med akupunktur mot de tette riene. Og det funka som bare juling! Da fikk jeg pause mellom riene og henta meg inn igjen. Jm undersøkte meg nå også og det var 8 cm åpning! Hun sa bare at hun kunne ikke gå ifra meg nå og hun tvilte sterkt på at jeg fikk til til noe epidural. Trodde ikke helt på henne, for sist tok det 3 timer fra det var 7cm åpning og til det var full åpning...
Riene tok seg mer og mer opp, men jeg hadde pauser imellom riene, det var deilig. Det hadde jeg ikke sist[X(]. Så nå fikk jeg hentet meg inn igjen, pustet skikkelig og holdt hodet kaldt. Sist fødsel hadde jeg full panikk...
Etter en liten stund ville jm ha meg opp i fødesengen, epiduralen var fortsatt ikke kommet, men jeg fikk lystgass og det hjalp litt på fokuseringen på pusten hvertfall. Jm sjekket igjen " Ja nå er det full åpning! Bare til å presse når du vil". da kom anestesilegen, og jeg fikk ikke epidural[&o], men jm sa at hun ville sette pundendalblokkade. Det svei noe så inni he*****!!!!!
Å det var sinnsykt vonde rier nå, men fortsatt med pauser mellom. Vannet var ikke gått, så jm tok vannet og det var lit godt, for det presset så sinnsykt på. Gubben var kjempeflink og masserte, henta på kalde kluter og var rolig. Jm presset på korsryggen min og det og hjalp. (sist satt gubben med hendene foran ansiktet for han syns det var så fælt). Jeg kjente pressetrangen, men fikk litt panikk for jeg ville ikke ha mere vondt, og jeg visste at det var grusomt vondt når babyen skal ut så jeg holdt litt igjen([:D]), men måtte jo bare presse tilslutt.
Vet ikke helt hvor lenge jeg presset, men kan ikke ha vært mer enn 15 min før han var ute. Hadde til og med pause i riene når hodet var ute! De sa at nå venter du på neste pressri så får du han ut. stålsatte meg skikkelig nå og presset for livet, for nå skulle ungen ut! Plopp, så var han ute!! Jeg fikk han opp på brystet og var så ubeskrivelig lykkelig!! For en deilig følelse! Nå skjønner jeg hva folk mener med at smerten glemmes når du får babyen. Når jeg fødte sist var jeg bare glad for å være i live, og glemte ikke smertene selv om det gikk 3 år...
Så klokka 1515 kom lille Lukas. 3318g og 48 cm. 35,5cm rundt hodet. Helt perfekt[:)].
Det var en helt utrolig annerledes fødselsopplevelse enn første, og jeg takket jm mange ganger for at jeg ble tatt på alvor med min angst.
Jeg var raskt på beina denne gang og fikk ligge på barselhotellet. Det var jo mye kjekkere enn å ligge på barsel[:)]. Jm sjekket magen min etter 4 timer og såg litt rar ut. " Oioi, her har livmoren jobbet! Dette pleier å ta 4 dager, på deg har det tatt 4 timer!" Så nå har jeg bare bittelitt blødning, er frisk og rask og kjempelykkelig som mamma til to[:)].
Vi kom hjem i går og nå bare koser vi oss[:)]. Som dere ser på bildene har også denne ungen lyst hår akkurat som søsteren hadde[:D]. Nathalie hadde mye mer hår da, men litt morsomt at begge er lyse[;)][:)].
*bildene tatt vekk*[;)]
