Fødselen og smerte lindring?

L

Lillenurkmars2015

Betatt av forumet
Har dere begynt å tenke på fødselen og smerte lindring?
Hva tenker dere på med smerte lindring? og fødesstilling? er det noen som tenker på å føde i vann?
He ikke tenkt så mye sjøl. Eg tenkt at det som skjer det skjer. Du kan planlegga mye, også vettu komme det noe i veien så det går ikke.. :P

Eg tenkte fust eg ville ha epidural, men så seie mamma "nei!? kefor ska du d? eg føde alle dåkke tri uden någe epidural hadde så vidt någe lyst gass heller" haha, mens sviger mor blei ganske overaska når eg sa mamma føde uten epidural XD hehe. 

Men hva er deres tanker? 
 
Har ikke noen tanker om det egentlig, vil bare ta det som det kommer, klarer jeg meg uten epidural så er jo det flott, men blir det for j*** så SKAL jeg ha epidural :P 
 
Har tenkt en god del, snakket med jordmor om det og har begynt å skrive fødselsbrev. Jeg vil ikke ha epidurial. Jordmor sa at det er ingen som har dødd av smertene av fødsel enda. Hun var veldig positiv til at jeg gikk inn med den innstillingen at jeg skulle klare dette uten epidurial. Har man på forhånd bestemt at det SKAL man ha, så blir det gjerne slik at man får det også. Hun sa også at hun i enkelte tilfeller anbefalte det, men helst likte hun fødsler som var så naturlig som mulig. Hun ramset opp komplikasjoner som kan oppstå ved epidural, og det var ikke rent få! I tillegg til at det blir mye tøffere for ungen å bli født, og det vil ikke jeg gjøre mot mitt barn. Jeg ønsker å bruke vann og akupunktur.
Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å få epidural. Jeg aner ikke hva jeg går til og ingen vet hvordan min fødsel blir... men jeg har ikke bestemt meg på forhånd at det er noe jeg skal ha. Jeg vil prøve alt annet før det. Tror også det er viktig å få beveget seg mest mulig under fødsel for å hjelpe ungen ned. Det får man ikke til med epidural.
 
jeg har jo født 2 ganger før og har vært igjennom det meste..

Det viktigste jeg har lært er å IKKE bygge seg opp en idé om hvordan fødselen skal være, for da blir man såå skuffet eller stresset om det ikke går sin vei..

Med første var jeg veldig innstilt på å føde uten smertelindring, så jeg begynte i badekaret.. 
Syns riene var levelig og det var godt i badekaret.. Men, riene ble sterkere og småen tålte ikke varmen så godt.. Fikk skyhøy puls.. Opp måtte jeg.. 
Etter 6 nye timer med jævlige rier som "aldri" hadde pause krøp jeg til korset og ba om epidural.. 5 timer etter jeg fikk den ble hun født.. Her tok det 25 timer fra vannet gikk til hun var ute.. Det var gaanske deilig med epidural.. Klarte faktisk å sovne mellom riene! hehe =) 
hun ble født med 201 i puls og 39 i feber.. Var blå i ansiktet pga navlestreng rundt halsen.. 

Med andre var jeg 12 dager på overtid og dag 3 med mase-rier.. Jeg hadde visstnok lekt fostervann disse 3 dagene uten at jeg visste det.. Ble heldigvis oppdaget på overtidskontrollen. Da var det nesten tomt for vann.. Ble strippet til 4 cm og da kom skikkelige rier..
Kom på føden og sa jeg ville ha epidural.. Legen måtte overvåke en som blødde massivt, så jeg kunne ikke få! Her klarte jordmoren å prøve seg på å sette akupunktur på meg.. Fysøren da var jeg sint! Ba hun fjerne de helvettes nålene fra ryggen min.. Akupunktur under fødsel er bare som å strø salt i såret!! :p  5 timer etter jeg var innlagt, var han født.. Ble født med navlestrengen rundt halsen og veeldig mørkeblå i ansiktet.. 

Så denne gangen er jeg usikker! Kommer vel an på hvordan fødselen starter, hvordan babyen tåler riene osv.. Det er så mange faktorer som spiller inn under en fødsel.. Jeg går imot det med et åpent sinn, men håper alt er tilrette slik at jeg kan få epidural..
Som en lege sa til min mann; Hvorfor må damene pine seg når det finnes noe så bra som epidural?

Jeg syns ikke det er noe status å føde uten smertelindring.. Alle takler smerter og fødsel helt forskjellig.. Noen er rene fødemaskiner mens andre ikke er helt bygget for det! =)
 
Her har jeg ingen forventninger om å føde uten smertelindring, er heller ikke noe mål i seg selv for min del :) Aldri født før, aner ikke hva jeg går til, og prøver derfor å være forsiktig med å ha så alt for store foreventninger om hvordan ting blir og ikke blir. Eneste jeg tenker til nå er at det kommer til å gjøre j***** vondt, også tror jeg ellers at jeg blir å ta det som det kommer.. vanskelig å forberede seg så voldsomt på noe man ikke vet hva er tenker jeg :p

Jordmor nevnte det "ønskebrevet" man kan skrive til fødselen, men at det er mange førstegangsfødende som ikke skriver dette, rett og slett fordi det er vanskelig å legge de store planene når man ikke vet hva man går til. Eneste jeg er sikker på at jeg ikke ønsker, er at barnefar skal få tilbud om å "se der nede" når det står på som verst. Hans støttefunksjon får være fra livet og opp ;)

God helg alle sammen! :D
 
Da jeg fødte min første så hadde jeg faktisk ikke tenkt på noe smertelindring. Det eneste jeg hadde tenkt før var at jeg får ta det som det kommer. Og tro meg det gikk så fort og bra at jeg håper det skjer det samme denne gangen også
Men jeg vet jo at alle fødsler ikke er like, så denne gangen også så tar jeg det som det kommer. Plussssss må si at jeg hadde veeeeeeeeeeeeeeeeeeelllldiiig flink jm!!!
 
Jeg har egentli ikke tenkt så mye på det, men skal ikke være tøff å si at jeg ikke skal ha smertestillende. Hvorfor skal man ligge å ha så vondt når man kan få noe for det?:p men jeg tar det nokk som det kommer;-) er førstegangs gravid så vet jo absolutt ikke va jeg går til:p
 
Jeg hadde epedural med første siden fødselen tok veldig lang tid og babyen lå i ansiktspresentasjon (hadde festet seg med ansiktet først og ikke bakhodet.... :-S). Hadde egentlig fått beskjed om at jeg måtte ta keisersnitt, men pga at vannet gikk litt og litt og jeg hold sengeleie så løsnet hun litt etter litt og fikk snudd seg litt, og jeg fikk til slutt føde vaginalt:-) Etter 6-7 timer med vonde rier fikk jeg epedural, også fordi de ikke visste om det ville ende med hastekeisersnitt. 6 timer etterpå var hun født. Men: Jeg hadde problemer med ryggen i laaaaaaaaang tid etter fødselen pga epeduralen! Føltes som om noen hadde slått meg med en jernstang i ryggen:'-( Det tok 6 uker før jeg klarte å gå en vanlig tur med barnevogn pga det!! Så med nr 2 ønsket jeg det ikke, og slapp også:-) Fødselen tok bare 5,5 t, hadde litt lystgass (følte ikke det var noen særlig virkning, men klarte å kontrollere pusten når jeg hadde masken), og synes fødselen var en super opplevelse!! Satser på det samme igjen!!! B-)
 

Live2Learn skrev:
jeg har jo født 2 ganger før og har vært igjennom det meste..

Det viktigste jeg har lært er å IKKE bygge seg opp en idé om hvordan fødselen skal være, for da blir man såå skuffet eller stresset om det ikke går sin vei..

Med første var jeg veldig innstilt på å føde uten smertelindring, så jeg begynte i badekaret.. 
Syns riene var levelig og det var godt i badekaret.. Men, riene ble sterkere og småen tålte ikke varmen så godt.. Fikk skyhøy puls.. Opp måtte jeg.. 
Etter 6 nye timer med jævlige rier som "aldri" hadde pause krøp jeg til korset og ba om epidural.. 5 timer etter jeg fikk den ble hun født.. Her tok det 25 timer fra vannet gikk til hun var ute.. Det var gaanske deilig med epidural.. Klarte faktisk å sovne mellom riene! hehe =) 
hun ble født med 201 i puls og 39 i feber.. Var blå i ansiktet pga navlestreng rundt halsen.. 

Med andre var jeg 12 dager på overtid og dag 3 med mase-rier.. Jeg hadde visstnok lekt fostervann disse 3 dagene uten at jeg visste det.. Ble heldigvis oppdaget på overtidskontrollen. Da var det nesten tomt for vann.. Ble strippet til 4 cm og da kom skikkelige rier..
Kom på føden og sa jeg ville ha epidural.. Legen måtte overvåke en som blødde massivt, så jeg kunne ikke få! Her klarte jordmoren å prøve seg på å sette akupunktur på meg.. Fysøren da var jeg sint! Ba hun fjerne de helvettes nålene fra ryggen min.. Akupunktur under fødsel er bare som å strø salt i såret!! :p  5 timer etter jeg var innlagt, var han født.. Ble født med navlestrengen rundt halsen og veeldig mørkeblå i ansiktet.. 

Så denne gangen er jeg usikker! Kommer vel an på hvordan fødselen starter, hvordan babyen tåler riene osv.. Det er så mange faktorer som spiller inn under en fødsel.. Jeg går imot det med et åpent sinn, men håper alt er tilrette slik at jeg kan få epidural..
Som en lege sa til min mann; Hvorfor må damene pine seg når det finnes noe så bra som epidural?

Jeg syns ikke det er noe status å føde uten smertelindring.. Alle takler smerter og fødsel helt forskjellig.. Noen er rene fødemaskiner mens andre ikke er helt bygget for det! =)

Alle de jeg kjenner som har fått akupunktur under fødsel har sagt at de var fornøyd med det :)


Greit nok at legen sier at at han ikke skjønner hvorfor damer skal pine seg gjennom noe når det finnes noe så bra som epidural.. men man bør også tenke på at det er mange opplever at den ikke fungere, de mister kontroll over egen kropp, kan få lammelser, ekstremt hodepine, blødninger,  komplikasjoner, fødsel kan ende i hastekeisersnitt  etc. Samt at det blir tyngere for babyen. Og ja.. jeg vet alt dette kan skje om man føder så naturlig som mulig også, men dette er i alle fall bakdelene med denne type smertelinding (ja, jeg har lest og blitt fortalt mye) Jeg har i alle fall tenkt nøye gjennom dette, og skal gå inn med en innstilling på at jeg vil prøve alt før jeg kommer til å velge epidural. Jeg er glad jeg har en jordmor som har opplyst meg så grundig om at det faktisk er bakdeler med det også :) Jeg har skrevet i fødselsbrevet at jeg ønsker at jordmor skal motivere meg til å klare det, og ikke si at epidural er et valg. Vi får se hvordan det går :)

Sier som sagt ikke at jeg ikke kommer til å krype til korset. Sier bare at jeg på forhånd ikke skal tenke at dette er noe jeg ikke klarer selv :)
 
Jeg tenker som så, at jeg får ta det som det kommer, en vet aldri hvordan det blir uansett :) Det var det jeg sa sist gang også, MEN innerst inne tenkte jeg at jeg kom til å føde på fødeloftet og at jeg sikkert ikke kom til å trenge epidural :p Her ble jeg sendt ned te Fødeavdelingen da jeg lå til registrering av riene, i og med at pulsen til lillegutt sank under riene. Der satt dem akupunktur på meg med en gang, jeg fikk lystgass og jeg fikk epidural, alt uten engang å be om det -så det ble litt anderledes enn det jeg hadde sett for meg jah ;)
 
Kommer til å ta det som det kommer. Hadde lystgass sist som funka mest som en trøst :P Og ble anbefalt epidural for jeg hadde så høyt blodtrykk at det ville være best for barnet om jeg tok det, så da hadde jeg det også. Om det er ledig i badekaret når jeg kommer opp, så prøver jeg gjerne det, om ikke det blir likt neste gang også med anbefalt epidural...
 

Messy skrev:


Alle de jeg kjenner som har fått akupunktur under fødsel har sagt at de var fornøyd med det :)


Greit nok at legen sier at at han ikke skjønner hvorfor damer skal pine seg gjennom noe når det finnes noe så bra som epidural.. men man bør også tenke på at det er mange opplever at den ikke fungere, de mister kontroll over egen kropp, kan få lammelser, ekstremt hodepine, blødninger,  komplikasjoner, fødsel kan ende i hastekeisersnitt  etc. Samt at det blir tyngere for babyen. Og ja.. jeg vet alt dette kan skje om man føder så naturlig som mulig også, men dette er i alle fall bakdelene med denne type smertelinding (ja, jeg har lest og blitt fortalt mye) Jeg har i alle fall tenkt nøye gjennom dette, og skal gå inn med en innstilling på at jeg vil prøve alt før jeg kommer til å velge epidural. Jeg er glad jeg har en jordmor som har opplyst meg så grundig om at det faktisk er bakdeler med det også :) Jeg har skrevet i fødselsbrevet at jeg ønsker at jordmor skal motivere meg til å klare det, og ikke si at epidural er et valg. Vi får se hvordan det går :)

Sier som sagt ikke at jeg ikke kommer til å krype til korset. Sier bare at jeg på forhånd ikke skal tenke at dette er noe jeg ikke klarer selv :)

Så klart! det er jo som med alt annet i verden, noe fungerer på deg som ikke fungerer på andre.. Jeg er av den tro at akupunktur er noe som fungerer om man tror det skal fungere.. 

jeg har alltid vært imot det (uansett hvor mange som mener det fungere på de osv) Det er som å tro på gjenferd.. Det går bare ikke! :P

Risikoer er det med alt! Men for noen er det ene beste og det andre verst! :)  Hovedmeningen min er; Ikke lag deg en plan, gå det imøte med åpent sinn og lytt på jordmødre! :) 
 
då trur eg de fleste tenkte sånt så meg :P 
Eg vil prøva fuste uten epidural, men blir d for vondt å eg kjenne på kroppen at eg trenge epiduralen så komme eg til og spør om d. He et veldig åpent sinn sånt så dåkke seie :P 

stakkar ei så eg jobbe me ville føda i vann :P men så e hu så låge at hu klarte ikke holda seg fast, hu bare sklei ner og bare "fuck detta" hehe, eller hu banna då ikke ;)

Ingen fødsel e lige nei =) e veeeldig spent på kos d komme t å vær. om eg he arva "fødingen" av mamma :P 
 
Her er nok løpet delvis lagt for meg. Jeg må føde på føden, og epidural anbefales pga tilstanden min så da blir det nok slik. Jeg tenker i grunnen at ved ett "normalt" svangerskap så må man ta det etter hvert og ikke låse seg fast til ett bilde av hvordan man skal gå igjennom fødselen. Vi er alle ulike og alle fødselsforløp er også det. Trenger man smertelindring så tar man i mot, og man er ikke dårligere av den grunn.  Klarer man seg uten så er det jo flott, men det gjør en ikke bedre enn de som tar i mot smertelindring :-)

Det er nok viktig å tenke igjennom hva som kan skje under en fødsel og være forberedt på det meste, og så tar man resten etter hvert som man er i gang :-)
 
De to eldste fødte jeg sky high på lystgass.
Eller - brukte lystgass for å kontrollere pusten i alle fall. Det tok nok muligens noe av rietoppene også, for første gang trodde jeg jordmora var helt ute da hun ba meg om å legge den bort da jeg skulle starte med pressinga......

Ellers var det varme risposer hist og her, og andre gang prøvde de med akupunktur også. Nålene ble satt i føttene, funket ikke i det hele tatt og var bare i veien for spenntakene mine, så jeg ble bare irritert og sint og de ble tatt bort.

Har født tradisjonelt i seng, med bena i bøyle og håndtak til å ta skikkelig tak i, og det har fungert fint for meg.

Er veldig forberedt på at denne fødselen kan bli annerledes enn de to andre, som for så vidt har vært nokså like. Men jeg har som utgangspunkt at vi prøver det slik som de to foregående, og ellers ta det som det kommer. Epidural har jeg lest og hørt både og om, men om kvalifisert helsepersonell anbefaler det underveis i fødselen, har jeg ingen motforestillinger mot det.
 
Jeg kommer til å ta det helt som det kommer.
Hadde en del tanker og ideer med førstemann, men det ble overhodet ikke som jeg hadde tenkt.
Han ble født 9 uker før tiden med hastesnitt i full narkose. Jeg tenker nå bare at jeg ser hva som skjer og går inn i det med åpent sinn. Alle fødsler er jo ulike, og jeg satser jo på at jeg går til termin denne gangen.
 
Her blir det epidural og forhåpentligvis går ting greit denne gangen ble ikke akkurat en drømme fødsel sist , har allerede hatt en samtale med jm på sykehuset om forrige fødsel og hun skulle undersøke om kvalmestillene var noe som hadde efekt i å med at jeg ble så dårlig sist . Ikke meningen å skremme noen med mine forberedelser , men jeg anbefaler å ta ting som det kommer man veit ikke hvordan det blir før man er midt opp i det .
 
ville prøve meg uten første gang, brukte aku. da  ellers ingenting. 2 gang ingenting. denne gangen heller ingenting. DEt er best for kroppen og for barnet !
 

Hanne2 skrev:
ville prøve meg uten første gang, brukte aku. da  ellers ingenting. 2 gang ingenting. denne gangen heller ingenting. DEt er best for kroppen og for barnet !

Om det er best for kroppen og for barnet kommer jo helt an på hvordan mors helsetilstand er i forkant av fødsel, og ikke minst hvordan  fødselsforløpet utarter seg :-)
 
Jeg har vært på svangerskapskurs og anbefaler det. Lærte mye der.
Jeg har tenkt så lite smertelindring som mulig, men man vet aldri hvordan forløpet blir, så jeg tar det som det kommer:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp