Fire-må-det-være!
Glad i forumet
Tenkte jeg ville prøve å skrive ned min fødselsopplevelse, nr 3.
Fødselen startet i morgentimene fredag 13 januar, skikkelig "magesjau" og tegningsblødning, men riene var bare som murringer i starten - så jeg ble tidlig klar over at dette ikke ble noen styrtfødsel. Vi dro og gjorde unna litt shopping på formiddagen, og spiste på kafe mens vi ventet på mer action.
Nå var klokken blitt 12.00, og jeg begynte å ha litt sterkere rier, men de var 10 minutter fra hverandre og stadig korte.
Klokken 13.00 var vi på fødeavdelingen, og ble undersøkt av jordmor. Babyen hadde det bra, pulsen hoppet fint mellom 138 - 150. Typisk jentepuls sa jordmor, vi visste ikke kjønnet på forhånd;) De "dårlige" riene mine hadde fungert likevel til min store glede, hadde 4-5 cm åpning og en spennt vannblære som stakk skikkelig ut! (takk og lov vannet ikke gikk på shoppingrunden!)
Vi fikk et rom og la oss litt nedpå... Men det ble ikke så altfor lenge, før jeg fikk skikkelige åpningsrier - med nedpress.. Lå helt urørlig i senga, med musikk på ørene og puuuuustet og peeeste gjennom riene..
Kl. 13.30 måtte mannen min ringe på, da turte ikke han høre mere på meg - og vi ble tildelt fødestue.. Rier hvert 2 minutt og de varte ca 50 sekunder.
Prøvde å stå gjennom et par rier, mens jeg hang over sengen - men det ble for heftig syntes jeg.. Dessuten var jeg ikke lenger redd for at de skulle dabbe av hvis jeg la meg på sengen, hehe.
Så kom jordmor inn igjen kl 14.30, åpningen var nå på 8 cm.. Fikk av klærne, og jordmor og mannen min dro på meg bleie og nettingtruse.. (litt spesiellt, men riene var så tette - hadde ikke sjanse til å gjøre det selv)
Fortsatte å ligge på siden, mens jordor sjekket pulsen til babyen titt og ofte, den var kjempefin hele tiden - babyen tålte riene veldig godt og sparket godt mellom riene..
Mannen min sov mellom riene, men for hver rie kom han med hånda si så jeg fikk noe å klemme litt i.. En god nok fødselshjelp for meg det;)
Jordmor la hånda si på korsryggen min under hver rie, og det var også veldig godt - samtidig som hun roste meg for måten jeg pustet på - kjempeflink og GOD jordmor!
Kl. 15.15 sa det "popp" midt i en rie, og den eskalerte noe veeeeldig på smertefronten - trodde et øyeblikk babyen kom styrtende ut!! Men det var jo bare vannet som gikk, en vill følelse - det var veldig mye vann! Ikke noe i veien med fargen på fostervannet, men nå ble riene mer trykkende - og jordmors undersøkelse viste på full åpning!
La meg på ryggen, og nå hadde det kommet nok en jordmor siden det var vaktskifte - men jordmor nr. 1 ville være med "i mål" som hun sa - så vi fikk 2 jordmødre med på fødselen:)
Så meg en jordmor på hver side av meg, pustet jeg ut en nydelig liten tulle - trengte nesten ikke presse - hun gled langsomt og forsiktig ut ved hjep av riene i seg selv! Hun var ute etter ca 12 minutter med utdrivningsrier - ingen rifter, og jenta var frisk og rask! Apgar 9 (pga av litt blålige hender og føtter - er jo helt normalt)-10-10;)
Jordmødrene var skjønt enige om at jeg bare kunne fortsette å få maaaange barn... Men det tror vi som sagt ikke vil skje, he he.. Svangerskap og fødsel er en ting, kunne gjort det maaange ganger - men å ta seg av og oppdra en hel flokk unger, gi hver og en den oppmerksomheten og oppfølgíngen som kreves - det blir nok litt for meget;)
Dessuten er vi nå bare helt overlykkelige og takknemlige for de tre vi har skapt og at det har gått så bra alle tre gangene!
Fødselen startet i morgentimene fredag 13 januar, skikkelig "magesjau" og tegningsblødning, men riene var bare som murringer i starten - så jeg ble tidlig klar over at dette ikke ble noen styrtfødsel. Vi dro og gjorde unna litt shopping på formiddagen, og spiste på kafe mens vi ventet på mer action.
Nå var klokken blitt 12.00, og jeg begynte å ha litt sterkere rier, men de var 10 minutter fra hverandre og stadig korte.
Klokken 13.00 var vi på fødeavdelingen, og ble undersøkt av jordmor. Babyen hadde det bra, pulsen hoppet fint mellom 138 - 150. Typisk jentepuls sa jordmor, vi visste ikke kjønnet på forhånd;) De "dårlige" riene mine hadde fungert likevel til min store glede, hadde 4-5 cm åpning og en spennt vannblære som stakk skikkelig ut! (takk og lov vannet ikke gikk på shoppingrunden!)
Vi fikk et rom og la oss litt nedpå... Men det ble ikke så altfor lenge, før jeg fikk skikkelige åpningsrier - med nedpress.. Lå helt urørlig i senga, med musikk på ørene og puuuuustet og peeeste gjennom riene..
Kl. 13.30 måtte mannen min ringe på, da turte ikke han høre mere på meg - og vi ble tildelt fødestue.. Rier hvert 2 minutt og de varte ca 50 sekunder.
Prøvde å stå gjennom et par rier, mens jeg hang over sengen - men det ble for heftig syntes jeg.. Dessuten var jeg ikke lenger redd for at de skulle dabbe av hvis jeg la meg på sengen, hehe.
Så kom jordmor inn igjen kl 14.30, åpningen var nå på 8 cm.. Fikk av klærne, og jordmor og mannen min dro på meg bleie og nettingtruse.. (litt spesiellt, men riene var så tette - hadde ikke sjanse til å gjøre det selv)
Fortsatte å ligge på siden, mens jordor sjekket pulsen til babyen titt og ofte, den var kjempefin hele tiden - babyen tålte riene veldig godt og sparket godt mellom riene..
Mannen min sov mellom riene, men for hver rie kom han med hånda si så jeg fikk noe å klemme litt i.. En god nok fødselshjelp for meg det;)
Jordmor la hånda si på korsryggen min under hver rie, og det var også veldig godt - samtidig som hun roste meg for måten jeg pustet på - kjempeflink og GOD jordmor!
Kl. 15.15 sa det "popp" midt i en rie, og den eskalerte noe veeeeldig på smertefronten - trodde et øyeblikk babyen kom styrtende ut!! Men det var jo bare vannet som gikk, en vill følelse - det var veldig mye vann! Ikke noe i veien med fargen på fostervannet, men nå ble riene mer trykkende - og jordmors undersøkelse viste på full åpning!
La meg på ryggen, og nå hadde det kommet nok en jordmor siden det var vaktskifte - men jordmor nr. 1 ville være med "i mål" som hun sa - så vi fikk 2 jordmødre med på fødselen:)
Så meg en jordmor på hver side av meg, pustet jeg ut en nydelig liten tulle - trengte nesten ikke presse - hun gled langsomt og forsiktig ut ved hjep av riene i seg selv! Hun var ute etter ca 12 minutter med utdrivningsrier - ingen rifter, og jenta var frisk og rask! Apgar 9 (pga av litt blålige hender og føtter - er jo helt normalt)-10-10;)
Jordmødrene var skjønt enige om at jeg bare kunne fortsette å få maaaange barn... Men det tror vi som sagt ikke vil skje, he he.. Svangerskap og fødsel er en ting, kunne gjort det maaange ganger - men å ta seg av og oppdra en hel flokk unger, gi hver og en den oppmerksomheten og oppfølgíngen som kreves - det blir nok litt for meget;)
Dessuten er vi nå bare helt overlykkelige og takknemlige for de tre vi har skapt og at det har gått så bra alle tre gangene!