lallala
Glad i forumet
Min historie startet ca 3 uker før termin, med at jeg kjente ett "ubehag" i magen kort tid etter at jeg la meg for å sove i ett-tiden på natta. Jeg tenkte det var luftsmerter eller noe, og siden smertene ikke varte så lenge la jeg meg bare til å sove igjen. Men smertene kom jo igjen, og igjen.. med ganske lange pauser i mellom Jeg tenkte ikke at dette var rier da det var såpass lenge til termin (og jeg ikke har kjent rier før:P ) Så lå egentlig hele natten igjennom i halvsøvne, da jeg ofte våknet pga smerter. De var jo ikke så veldig vonde enda. Men da det begynte å bli morgen gav jeg opp og sove, og jeg ringte føden for å spørre om dette kunne være rier. Siden det var såpass lenge til termin ba de meg komme inn på sjekk ganske kjapt.
Lå med sånn rie-registrering rundt magen i en times tid, og fikk da beskjed om at det var ekte rier, med ca 3 min mellomrom, som jobber skikkelig. Så dem mente at det kom til å bli baby i løpet av natten iallefall, og vi skulle ikke hjem!
Hukser ikke resten så veldig nøye, men skal prøve:
I 12tiden var riene blitt ganske så vonde, og dem mente jeg hadde 4-5 cm åpning. Fikk tilbud om lystgass og takket gladelig ja. Syns det var greit å ha noe å holde på med, og om ikke annet så funket det psykisk iallefall. Fikk også en del latterkrampe i begynnelsen hehe.. ble sjekket for åpning etter en stund, og det viste seg at riene ikke var så effektive lengre, og ikke noe mere åpning. Jordmor satt da to nåler i hodet mitt, og putta meg i et slags badekar. Fikk sitte der å bli spyla med varmt vann av samboern en stund, men jeg var så trett og det var så varmt at jeg holdt på å svime av imellom riene etter en stund. Fikk komme opp av badekaret, og da hadde jeg plutselig 8 cm åpning, så jordmor mente at nålene og badekaret hadde hjulpet! Hadde nå veldig vonde rier nesten uten pause, så begynte å mase om å få epidural. Synes det virket som en evighet før han som skulle sette epiduralen kom, da var vel klokka rundt 18, og jeg hadde så vonde rier at jeg lå å grein endel og hylte på det verste. På dette tidspunkt gikk også vannet. Følte at epiduralen kun hjalp litt, hadde fortsatt ganske så vondt når riene kom. Men mentalt hjalp det vel endel tenker jeg. Plutselig fikk jeg veldig pressetrang, da var vel klokka ca 19.30. Da hadde jeg full åpning viste det seg, så jordmor slo av epiduralen (riene var ikke så vonde lengre heller nå). Å så fikk jeg begynne å presse. Var ikke spesielt vondt i begynnelsen, bare ubehagelig og rart. Etter tre kvarter kom det lille vidunderet, etter noen rimelig vonde siste press. Revnet også litt så måtte sy to plasser, fikk heldigivis både epidural, lystgass og bedøvelseskrem når de gjorde dette. Etter 4-5 dager følte jeg meg i god form igjen og kunne sitte og gå nesten normalt, så det var ikke så ille heller.
Dette ble veldig langt ser jeg, beklager det :) Skriver historien ned litt for min egen del også da.
