Fødselen har gått opp for meg nå..

Trilletrill

Trilletrill

Andre møte med forumet
Hadde igrunn en intens dog flott fødsel sist.
Kom til sykehuset med 4 cm åpning og hun var ute 45 min senere (dette var min første)...men rakk jo ingenting så intenst var det jo.
Tror kanskje jeg smågruer meg til fødselen selv om jeg bare kan håpe/drømme om at det går like raskt og fint nå.
Jeg husker nemlig SVÆRT godt smertene...
 
Det er vel ingen som gleder seg til smertene...men det positive er at de forsvinner når barnet er kommet ut og det er en stor lettelse! Gruer meg mer med tanke på alt som kan skje eller hvordan det forløper. Selv om jeg hadde en forholdsvis grei fødsel sist. Er mer engstelig for at noe kan skade babyen under fødsel eller nå is mitt tilfelle at han må forløsende før termin pga fare for utvikling av svangerskapsforgiftning.
 
Kommer på det innimellom......
Er veldig spent. Dette er jo nr 2 for meg, men ble KS sist.Så er spent på om det blir vanlig fødsel denne gangen.
Gleder meg til jeg kjenner at riene begynner jeg, da er det i gang, ingen vei tilbake hehe =)
 
den dagen / dagene eg føda står kjempegodt klistra i hukommelsen min.. blir kjempenostaligisk av å tenke på det,, det var jo så spennende

Hadde det jammen ikkkje lett med: svangerskapsforgiftning, 2 døgn  med rier, 13 timers aktiv fødsel og en gutt som måtte ut med vakuum med en hodeomkrets  på 40cm.

Det er jo sååååå kjekt og såååå verdt det til tross for slitet og smertene.
 
Både gruer og gleder meg.... forje gang hadde jeg ingen bekymringer, men denne gangen er jeg så bekymret for at noe skal skje..... Men gruer meg ikke til smertene. Vet det kommer til å gjøre sykt vondt, men så kommer jo verdens beste premie :)
 
Sist gang ante jeg jo ikke hva jeg gikk til men det vet jeg jo nå. Husker godt smertene ja!
Men det positive er jo at jeg faktisk vet hva jeg går til og at jeg kan stille litt krav til ting og tang. Jeg vil f.eks. ha en sånn treningsball å sitte på i stedet for å føle at jeg svimer av i en prekestol. Klarte ikke stå med rier jeg.
 
Jeg har gått fra å ha skikkelig fødeangst til å nærmest se fram til det, før jeg i går datt tilbake til å grue meg noe voldsomt...fikk høre at førstegangsfødende her i Bergen er "tvunget" til å føde uten noe form for smertestillende, og nå håper jeg tulla holder seg inne lengst mulig - er slett ikke mentalt klar for dette likevel!
 
Jeg gleder meg kjempemasse jeg:P Er så utrolig spent på hvordan det starter denne gangen, om det er mange som føder samtidig, om jeg får født på Storken, hvor lang tid det tar osv.osv.

Husker ikke smertene fra sist, og det første jeg sa når Jacob kom opp på brystet mitt var "Det var jo ikke vondt!!!" Haha..

Planen denne gangen er å holde meg hjemme lengre enn sist, slik at vi ikke trenger å være på sykehuset så lenge før hun blir født. Det er pga jeg regner med at det er "fødestorm", og jeg gidder rett og slett ikke å bli sendt hjem igjen, fordi jeg er kommet for kort i forløpet og det ikke er plass til meg. Sist var jeg den eneste som fødte, og jeg fikk rom første gangen vi kom inn. Hadde da 2-3cm. Hadde det vært fullt hadde jeg helt sikkert blitt sendt hjem:)

Så jeg ser i grunn bare frem til fødselen, jeg. Og gleder meg masse:D
 
Jeg vet ikke riktig  om jeg gleder eller gruer meg jeg...har jo aldri gjort det før :) av og til gruer jeg meg skikkelig...og av og til er jeg skikkelig avslappet i forhold til det.... er veldig spent på disse smertene alle snakker om da :-S 
 

Endelig :-) skrev:
Jeg har gått fra å ha skikkelig fødeangst til å nærmest se fram til det, før jeg i går datt tilbake til å grue meg noe voldsomt...fikk høre at førstegangsfødende her i Bergen er "tvunget" til å føde uten noe form for smertestillende, og nå håper jeg tulla holder seg inne lengst mulig - er slett ikke mentalt klar for dette likevel!

Hei ville bare si at jeg fødte min første i bergen..ja skal forsåvidt føde min andre her og.. men jeg fikk epudural :D du må bare være ekstra streng med de på føden her på haukeland... de har en tendens til å overkjøre deg og drite i hva du mener og føler
 
Jeg tenker en del på fødselen og hvordan det blir med smertene, jeg lurer jo på hvordan det er. Men av og til når jeg kjenner babyen sparke, så slår det meg..at denne skal faktisk ut, da blir jeg litt engstelig. Men håper at alt går bra under fødselen :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp