ORIGINAL: ranveigl
En del av meg vil veldig gjerne gjennomføre det, men samtidig vil jeg ha muligheten til en annen utvei dersom angsten blir for stor. Tror nok det er en veldig stor opplevelse.
Jeg er bare 3 uker på vei og har også begynt å tenke på fødselen...hadde så innmari langvarig første
gangen og jeg har IKKE lysst til å gjøre det igjen...men nå er det altså ingen vei tilbake.
Jeg har snakka med gynekologen min og hun anbefalte meg at jeg skulle få legen min til å sende
henvisning til svangerskapspoliklinikken samtidig som til den første ultralyden.
Der får man være med på å planlegge fødselen, evt. se på papirer fra hvordan tidligere fødsel har
gått og ha samtaletimer om selve fødselen. Viktig å starte med dette i god tid mente hun, slik at det ikke
ble "på tampen" med slike timer, for da var det ingen vits.
Man må ha goooood tid til å roe seg hvis man er nervs og gruer seg.
Betryggende å vite at det er noen der som kan hjelpe meg iallefall med mine tanker...og at jeg får lov
til å være med på å planlegge mer rundt fødselen selv også [:)]
Tanta mi hadde keisersnitt ved første barn og vanlig fødsel ved nr 2.
Hun sier at hun aldri i verden ville valgt keisersnitt igjen, fordi det tok så SINNSSYKT mye lengre tid å
komme seg på igjen etter keisersnittet...å føde normalt var jo inni granskauen vondt det også,
som hun sier, men hadde ikke nølt ett sekund...heller ha vondt noen timer,
for så at det går over med en gang barnet er ute... [:)] Blir jo ett ikke så pent arr på magen også
ved keisersnittet...jeg skal gjennomføre vanlig fødsel igjen iallefall, selv om jeg VET hvor vondt det er,
så er det milliarder kvinner som har gjort det før meg og greid det fint [;)]
Bestemora mi har 8 barn og DET fatter jeg bare ikke altså...ÅTTE fødsler skulle jeg ha hatt
BETALT i store summer for å ha gjennomgått... [&:]
KoS fra meg! Dette skal vi klare sammen vettu, godt vi er flere som gruer oss til fødselen!
