Fødsel

[pillerill]

Jeg kjenner det at jeg egentlig ser veldig fram til den dagen fødselen starter. At jeg nesten "gleder" meg til å føde. Flere som har det slik??
Ikke det at jeg gleder meg til smertene og alt det der, men jeg ser frem til opplevelsen, og det at på slutten av denne opplevelsen skal jeg endelig få møte jenta mi.
Jeg har aldri gjort dette før, så aner jo ikke hva jeg går til, og kan godt være jeg vil angre på uttalelsen min, men foreløbig så gruer jeg meg ikke i det hele tatt.

 

[Marie2209]

Bare å glede seg :D

Når jeg ventet nr 1 bare gledet jeg meg. Hadde ingen anelse om hva jeg gikk til. Så jeg må ærlig innrømme at det tok litt tid før jeg kom meg etter de smertene ;) Men nå satt vesla bom fast i skuldrene da. Så hadde pressrier lenge.

Men nr 2 hadde jeg glemt forrige fødsel. Hehe. Det var da 5 år siden nr 1. Men jeg husket godt hvordan det var når det satte ordentlig i gang ;)

Denne gangen er den gangen jeg har gruet meg mest av en eller annen grunn. Men det begynner å gå over. Er vel mest spenning. En fødsel er jo bare helt umulig å beskrive. Vondt er det...... Noe sinnsykt også..... Men smerte overlever man :D Og det går fort over ;) Fort glemt når man får nurket på brystet

 

[huzky]

jeg gleder meg til fødsel og den aller første barselstida er overstått.... :)
hehe, neida, jeg gleder meg veldig til å treffe lille mageboeren, og bli kvitt kvalmen og alle andre gravidplager. men det er tøft den første tiden etter fødsel, det er så mye såre pupper, sår nedentil og you name it. var ikek forbreredt på alt dette sist :D

 

[des09feb12]

Så godt å lese at du gleder deg! Jeg fødte ei jente for 2 år siden, og gledet meg hele svangerskap, og hadde en drømmefødsel! Å det sa jeg rett etter jeg har født også, att det var helt fantasisk, minimalt vondt og det var værre å brekke handa enn å føde! Så jeg gleder meg enda mer denne gangen, og er spent på om den blir like bra som sist

 

[Mrs. Potato Head]

Jeg greluder meg jeg da. Gruer meg til det og skulle føde. Hva de innebærer for kroppen. Men gleder meg noe fryktelig til å møtte magetrollet =) Jeg syns selv jeg går hele dagen og tenker : hvem ligner du på? Og eneste måten og finne ut det på er jo at han kommer ut. 

 

[*trinemor*]

Gleder meg jeg også :) selvfølgelig er det vondt, men det er fort glemt når man får den lille i armene...

Også synes jeg tiden på sykehuset er så koselig, bli kjent med den lille, få besøk og ta det med ro. Mannen skal også denne gangen være på der hele tiden, storesøster har det helt fint sammen med besteforeldre :)