Fødsel

HLVN

HLVN

Glad i forumet
Novemberskattene 2014 <3
Har dere tenkt litt på hvordan dere ser for dere fødselen?

Selv er jeg førstegangsfødene og har tenkt ganske mye på dette, helt fra starten har jeg villet ha vannfødsel.. men man kan visst ikke det om BMI'en ligger over 30,  min ligger over 30 så det er jo leit siden det er den eneste grunnen jeg har kunnet tenke positivt om å føde

Nå er jeg ganske usikker på hva jeg vil..jeg vil jo gjerne føde naturlig fordet men tanken av å ligge i en seng eller stå frister ikke særlig mye



Hva tenker dere?
 
Er det ein regel? Merkeleg... kvifor?

Eg har ikkje tenkt så mykje, berre at eg verkeleg, verkeleg, verkeleg håpar eg slepp keisersnitt! Er mykje meir redd for det enn eg er for rifter og smerter!
 
Tror det er fordi de skal kunne hjelpe deg opp av karet hvis det skal skje noe under fødsel når man ligger oppi der.. men jeg kan ikke helt se problemet med det hvis man  ligger litt over 30 i BMI og mannen er med jaja.. skal hvertfall høre med jordmor for sikkerhetsskyld

Jeg vil helst unngå keisersnitt jeg også, så har jeg litt skrekk for den klippinga
 
Her blir det hjemme fødsel så planlegger jo litt mer enn dere andre rundt det temaet... 
Men kan du ikke bruke vann som smertelindring heller når du har en bmi over 30?

Jeg var oppsatt på vannfødsel med første og endte med å bli tatt opp av vannet 7 min før han kom pga at Ahus har en 30 min regel... Teit det å :P 

I og med at jeg vet litt hva jeg går til er det mer planlegging av barnevakt til eldste enn fødselen jeg tenker på fordi jeg har en tendens til å føde raskt så trenger jeg noen som kan stille opp raskt å nærmeste bor 40 min unna men man vet jo aldri hvilken dag barnet kommer på så for min del blir det å se etter tegn (f.eks slimproppen) på at noe er i gang.. Måtte presse ut vannet sist å det var faktisk det vondeste md hele fødselen i min hukommelse.. 

Vil bare anbefale dere å innstille dere mentalt positivt for jeg tror at innstilling er alfa omega når man skal igjennom dette...  
 
Jeg tror nok du kan bruke det som smertelindring jo jeg er ikke helt sikker, skal høre med jordmor 


Høres forsåvidt spennende ut med hjemmefødsel da, men jeg tror nok ikke jeg hadde tørt det selv, hehe
 
Tenker mye på fødselen!
Skal også inn på Rikshospitalet i januar for fødselssamtale. Fikk tilbud om det da jeg var på UL, og takket ja, men at jeg ville ha det nærmere termin.
Da skal vi snakke om forrige fødsel, og legge "planer" for denne. Vet jo at ikke alt kan planlegges, men greit å ha en rettesnor.

Sist gang skrev jeg ønskebrev, og var veldig glad for at jeg hadde det.
Det ble ikke fulgt til punkt og prikke, men føler de gjorde det de kunne der og da.


For denne gangen ønsker jeg å føde i vann, akupunktur, ikke epidural, ikke keisersnitt, ikke studenter i rommet (og om jeg føler det slik i situasjonen, skal jeg heller si det er greit).

Skal lese meg opp litt om andre bedøvelsesalternativer, men tror jeg har lyst til å prøve mest mulig naturlig.
 
Kan ein skriva ønskebrev? Hmm... har fødselsforberedande kurs me skal på, men har lyst til å venta til det er nærare før me gjer det. Det er aller helst for å få omvising samstundes, det har vore eit tilbod til alle tidlegare, men pga ombyggingar eller noko slikt har dei det ikkje lenger  Anar jo ikkje kva eg går i møte... men trur innstilling har ein del å sei, ja. Håpar på mest mulig naturleg.
 
Jeg er annengansfødende. Jeg tenker det er greit å tenke noen tanker om hvordan man vil ha det, men samtidig være innstilt på at det nødvendigvis ikke blir sånn. Være innstilt på endringer i forhold til ønsker.

Det jeg tenkte mye på, og innstilte meg på/trente på var dette med avspenning. Jeg har lært litt om avspenning i forbindelse med jobben min, og DET fikk jeg masse nytte av!!!!!!!. Fant ut det var en kunst å slappe mest mulig av under åpningsriene. Hvis jeg spente meg ble det ti ganger vondere. Ikke lett å slapp av, men et lite tips er å øve i forkant på avspenning. Jeg brukte vann som smertelindring, men de ville ha meg opp av vannet til selve fødselen, og ærlig talt ville jeg det selv også (selv om jeg først hadde tenkt fødsel i vann). Det ble vondt å sitte i badekaret, og finne en god stilling som ga minst mulig smerter.

Det jeg VET er at jeg ønsker en annen jordmor enn hun vi hadde sist. Hun sa nesten ingenting, og flere ganger gikk hun plutselig ut uten å si noe om når hun kom tilbake. Dette også etter at jeg hadde fått pressrier. Følte meg usikker da ja... Hørte i ettertid at hun er kjent for å være litt sær.
 

Hegevn skrev:
Har dere tenkt litt på hvordan dere ser for dere fødselen?

Selv er jeg førstegangsfødene og har tenkt ganske mye på dette, helt fra starten har jeg villet ha vannfødsel.. men man kan visst ikke det om BMI'en ligger over 30,  min ligger over 30 så det er jo leit siden det er den eneste grunnen jeg har kunnet tenke positivt om å føde

Nå er jeg ganske usikker på hva jeg vil..jeg vil jo gjerne føde naturlig fordet men tanken av å ligge i en seng eller stå frister ikke særlig mye



Hva tenker dere?


Jeg har også BMI over 30 og får ikke lov til å føde i vann (har ikke ønsket det heller), men man har jo lov til å være i badekaret til rett før allikevel da. Så ikke såååå stor forskjell :)

Sist fødsel skulle jeg inn i badekaret, men det var ikke helt ferdig rengjort, og så gikk plutselig ting så fort at jeg kom meg ikke ut av det lille rrommet jeg skulle være på i mellomtiden.

Jeg veklset litt mellom å ligge, sitte, stå og bevege meg. Endte tilslutt med å føde i den halvt sittende og liggende standard stillingen med beina opp og hadde en flott og naturlig fødsel. Brukte bare litt lystgass :)
 
Det går vel fint å bruke det som smertelindring helt til jeg skal presse ja, jeg hadde bare vennet meg til tanken av å føde i vann så det ble litt forandring når jeg fant ut at det ikke var mulig for meg. Skal nok overleve å føde i seng også
 
Jeg er annengangs, men husker veldig godt hvordan det var å være førstegangs, også....

Jeg var veldig åpen for å "ta det som det kommer" underveis, særlig siden jeg er litt kontrollfreak, så ville jeg nesten heller ikke ha noen forventninger enn å bli skuffet. Jeg var åpen for forslag, sånn sort sett hvertfall, så jeg fikk prøve litt forskjellig for å finne ut hva som fungerte for meg.

Å dusje var veldig smertelindrende, men blir jo litt slitsomt etter hvert.

Prøvde badekar, og det var deeeeeilig å legge seg ned i det varme vannet, men med en gang rien kom, så måtte jeg OPPPPPPPPP, og fikk helt klaus, for å prøve å komme seg opp av de badekaret var helt håpløst, og jeg fikk helt panikk. Der skulle jeg hvertfall ikke være.

Ble lagt i seng, og møtte min fantastisk gode venn lystgassen. Den ville jeg ikke vært foruten!!

Prøvde sånn rispose, men den syntes jeg var ubehagelig varm, så den slengte jeg så langt jeg kunne.

Etter hvert, tryglet jeg til meg epidural, men jeg hadde nok ikke noen effekt av den (både jeg og jordmor mente dette var mislykket, jeg svarte helt feil på tester på kaldt vann og slikt på magen, og jeg følte meg langt fra smertelindret).

Min forrige fødselsopplevelse var på Rikshospitalet. Og skal føde på Ahus denne gangen, så jeg føler det blir litt "nytt" for meg også, selv om jeg har vært igjennom det før.

Om man har noe man "virkelig vil" og som er viktig for en, så mener jeg det er lurt å skrive et ønskebrev. Det er vaktskifter, og da er det veldig kjekt for det påtroppende teamet å få en rask oversikt over hvordan du har ønsket dette, hvertfall når man begynner å bli veldig sliten mot slutten.
 
Jeg forestilte meg forrige fødsel ganske mye annerledes enn det den ble, så denne gangen kommer jeg ikke til å tenke så mye over det, blir sikkert ikke som jeg vil uansett :-)

Jeg var overbevist om at jeg ville bruke badekar eller dusj som smertelindring.....kanskje også føde i vann. Men det var uaktuelt, frista ikke i det hele tatt under riene.

Jeg ville ikke ha epidural eller petidin, men etter to døgn med smerter og ingen søvn, så fulgte jeg anbefalingene til jordmødrene.....kunne dog vært foruten begge deler, petidinen, som jeg lissom skulle få sove av, hadde bare sløvende effekt, tok ingenting av smertene. Epiduralen ble satt feil, så ingen effekt, effekten kom først da det kom en ny anestesilege på morgenen og rettet på den, da fikk jeg slappet av en time før jeg ble trillet avgårde til keisersnitt.

Jeg skulle føde normalt. Men etter to og et halvt døgn uten nok fremgang, så ble det dessverre keisersnitt.

Jeg ville opp og gå mest mulig, men klarte ikke å stå på beina under en ri, så ble til at jeg satt eller halvveis lå på senga hele tida på sykehuset (gikk her hjemme da).

Det som fungerte var: Lystgass! Åååå, jeg skal ha lystgass denne gangen og! Og det å slappe av og puste riktig under riene. Øvde med mannen på forhånd, og det hjalp veldig.
 
Jeg er tredjegangsfødende og har egentlig bare ett ønske :P Og det er å få så lite smertelindring som mulig :)
Fødte førstemann fullpakket av alt mulig slags smertelindring, og var helt kake flere dager etterpå, mens andremann fikk jeg kun tid til noen få sup med lystgass, og da var jeg oppe og hoppet 1 time etter fødselen :)
Så om denne fødselen ikke drøyer ut i det uendelige, så skal jeg ha minst mulig, så jeg får mest mulig av opplevelsen med meg :)
 

Jeg er tredjegangsfødene... Har to fødsler bak meg og sitter igjen med en del vonde følelser etter dem begge. Den første ble dramatisk fordi riene var helt tullete og babyen stod fast i bekkenet, andre gangen følte jeg meg overhodet ikke ivaretatt av de 6 (!!) forskjellige jordmødrene vi hadde! Har kjempeangst denne gangen og klarer nesten ikke tenke på fødselen enda :(
 

~Lillepusekatt~ skrev:

Jeg er tredjegangsfødene... Har to fødsler bak meg og sitter igjen med en del vonde følelser etter dem begge. Den første ble dramatisk fordi riene var helt tullete og babyen stod fast i bekkenet, andre gangen følte jeg meg overhodet ikke ivaretatt av de 6 (!!) forskjellige jordmødrene vi hadde! Har kjempeangst denne gangen og klarer nesten ikke tenke på fødselen enda :(
Uff, høres ikke noe ålreit ut :(

Har du vurdert samtale på sykehuset i forkant?

 
Jeg har egentlig ikke kommet så langt og tenkt på fødselen. men har mer lyst på en vanlig fødsel istede for keisersnitt.

Har da en far som stadig minner meg på fødselen. På søndag når jeg var hjemme, så satt far min og plutselig spørte meg hvordan det gikk og om jeg gruer meg til fødsel. Litt herlig av en far å vise at han bryr seg, men på samme måte så er det litt flaut for meg.. Føler ikke far er den rette å snakke om sånt med :P
 
Jeg GLEDER meg til å føde :D

Ser for meg det blir som sist, bruke hoppeball, gå masse og få han så langt ned som mulig på kort tid :) Så blir det vel pressing i senga og varm dusj som smertelindring. 

Tar det lengre tid denne gangen skal jeg ta imot Epidural som jeg ikke fikk tid til sist.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp