Fødsel rett rundt hjørnet- lei meg fordi jeg snart mister forholdet jeg har til førstefødte

[Klistremerket]

Jeg kjenner at tankene spinner skikkelig i min hormonelle kropp nå. Jeg vet at fødselen er rett rundt hjørnet, og jeg føler meg egentlig ganske trist.

Med lille på snart 3 år hadde jeg en utrolig tøff barsel og permisjon, men når ting løsnet fra fylte 1 år har alt bare blitt bedre og bedre. Jeg elsker henne så ubeskrivelig mye, og hun er fortsatt mitt lille klistremerke.

Nå lurer jeg på hvordan det blir når nr 2 kommer. For hvert måltid nå, bleieskift, leggestund osv tenker jeg at «kanskje dette blir siste gang». Det gjør rett og slett så utrolig vondt å tenke på at jeg ikke vil få så mye tid med henne snart. Det blir liksom aldri det samme!

Flere som har det likt?

 

[Barnehagelæreren]

Jeg forstår tankegangen din - og har tenkt masse på det selv. Jeg kan si til deg at dette er normale følelser, det husker jeg var noe av det første jordmødrene på barsel sa i gruppemøte etter fødsel, og henviste seg da spesielt til andregangsfødende.

Min jente er snart 5 år og forstår utrolig mye og er ganske selvstendig, og hun er godt forberedt på at det kommer en som nå også vil kreve mamma. Allikevel kjenner jeg på det men hun kommer alltid til å være min første, og tid skal vi nok få masse av. Jeg aner jo ikke hvordan lillesøster vil bli, men storesøster vil gjerne at lillesøster skal bli med på badet å stelle, lese nattahistorie og legge henne i senga osv. Jeg og samboer har alltid vært ett superteam med storesøster, så det blir nok likt denne gang og, slik at hun får masse mammatid alene ved feks legging eller andre aktiviteter, men også pappatid - da hun heldigvis er like pappajente og Så er det en omstilling for oss alle. Vi finner vel alle noe som passer den nye hverdagen

Så har vi barnehagelæreren i meg som alltid tenker løsninger, så jeg har mange tanker allerede. Tenker det er kjempefint å ta med storesøsken på det som skjer med baby, for å inkludere de. Det skaper tilhørighet og gir muligheter for å danne gode relasjoner og skape forståelse. Konkrete ting å gjøre er jo også å feks lese bok med storesøsken mens baby får pupp/flaske. Finne på ting sammen når baby sover. Trille tur sammen (her har 5-åringen funnet frem dukkevogna som står klar nede, slik at vi kan trille vogn sammen). Vi kommer til å ha baby i vuggen eller stokke newborn-sete mens vi spiser middag, slik at det skal være mest mulig normalt. Jeg har bæresjal klart hvis baby blir klistremerke, slik at hendene blir frie. Ja, som du ser har jeg tenkt mye! Gjenstår å se hvordan baby blir. Jeg tenker og håper at den nye normalen vil gi oss alle sammen nye koselige stunder som også vil ha mye god egenverdi. Selv om vi ikke lenger er en familie på 3, og ting aldri vil bli helt det samme som før, så håper jeg det vil føre mye positivt med seg å bli en familie på 4

 

[Klistremerket]

Jeg forstår tankegangen din - og har tenkt masse på det selv. Jeg kan si til deg at dette er normale følelser, det husker jeg var noe av det første jordmødrene på barsel sa i gruppemøte etter fødsel, og henviste seg da spesielt til andregangsfødende.

Min jente er snart 5 år og forstår utrolig mye og er ganske selvstendig, og hun er godt forberedt på at det kommer en som nå også vil kreve mamma. Allikevel kjenner jeg på det men hun kommer alltid til å være min første, og tid skal vi nok få masse av. Jeg aner jo ikke hvordan lillesøster vil bli, men storesøster vil gjerne at lillesøster skal bli med på badet å stelle, lese nattahistorie og legge henne i senga osv. Jeg og samboer har alltid vært ett superteam med storesøster, så det blir nok likt denne gang og, slik at hun får masse mammatid alene ved feks legging eller andre aktiviteter, men også pappatid - da hun heldigvis er like pappajente og Så er det en omstilling for oss alle. Vi finner vel alle noe som passer den nye hverdagen

Så har vi barnehagelæreren i meg som alltid tenker løsninger, så jeg har mange tanker allerede. Tenker det er kjempefint å ta med storesøsken på det som skjer med baby, for å inkludere de. Det skaper tilhørighet og gir muligheter for å danne gode relasjoner og skape forståelse. Konkrete ting å gjøre er jo også å feks lese bok med storesøsken mens baby får pupp/flaske. Finne på ting sammen når baby sover. Trille tur sammen (her har 5-åringen funnet frem dukkevogna som står klar nede, slik at vi kan trille vogn sammen). Vi kommer til å ha baby i vuggen eller stokke newborn-sete mens vi spiser middag, slik at det skal være mest mulig normalt. Jeg har bæresjal klart hvis baby blir klistremerke, slik at hendene blir frie. Ja, som du ser har jeg tenkt mye! Gjenstår å se hvordan baby blir. Jeg tenker og håper at den nye normalen vil gi oss alle sammen nye koselige stunder som også vil ha mye god egenverdi. Selv om vi ikke lenger er en familie på 3, og ting aldri vil bli helt det samme som før, så håper jeg det vil føre mye positivt med seg å bli en familie på 4

Takk for innspill og tips Skal forsøke å inkludere storesøster masse. Hun er en typisk «minimamma»