Fødsel, permisjonspenger og flytting.

A

Azalea

Flørter med forumet
Hei. 

Jeg må tilbake til legen i løpet av uka med et svar om hvor jeg evt har lyst til å føde, men jeg er så usikker. Jeg bor ikke så veldig langt unna Ahus, men kommer fra Trondheim. Innerst inne så har jeg lyst til å flytte oppover igjen når det nærmer seg fødsel for å være nærmere venner og familie, kjenner nesten ingen her nede. Har veldig lyst til å være der oppe når jeg har permisjon,  min bestevenninne får et knøtt til i slutten av april/begynnelsen av mai så hadde vært så kos å være der oppe sammen med henne. 

Så det jeg lurer på er;

- Hvordan blir det med permisjonspenger? Hvem utbetaler og har jeg krav på like mye selv om jeg flytter?

- Får jo oppfølging av jordmor og lege her nede, er det da dumt å flytte oppover før fødsel? Burde jeg eventuelt vente til høsten så ting får roet seg ned først?

Er veldig fornøyd med leiligheten og alt her nede, men kjenner at jeg ikke har så lyst til å være her nede under hele permisjonen da jeg er redd for å føle meg litt alene. Ingen familie her nede. Dette blir mitt første barn så det å være rundt sine nærmeste venner og familie kjenner jeg er viktig for meg. 
 
Det er viktig at du har venner og familie rundt når du trenger det, lytt til hjerte ditt så finner du nok ut hva som er rett for deg :)
 
Du har samme rettigheten uansett hvor i landet du bor. Så det skal du ikke tenke på. Bare husk å melde flytting å snakk med nav å fyll ut riktige papirer en så fort du har bestemt deg. Men uansett hva du velger så lytt til hjerte ditt så gjør du nok set som er rett for deg. Men du må huske å informere barnefar om hvor du flytter å slikt i forhold til hans rettigheter.
 
Hmm...må følge litt med på denne tråden hvis det er greitJeg er på mange måter i samme situasjon som deg, bortsett fra at det allerede er bestemt at jeg flytter i mai. Nå bor jeg på en plass hvor jeg ikke kjenner noen, utenom mine arbeidskollegaer som jeg ikke har noe forhold til. Og er i så måte enig med de andre her - det å være i nærheten av familie og venner betyr MYE!!!!!
 
Hei alle sammen. 

Synes dette er så vanskelig å bestemme seg for. Dere som har barn fra før, ville dere ha flyttet før eller etter fødsel? Skal sies at jeg går ut i permisjon rundt 23 juni og har termin 14 juli(mens-termin).

Og enda en ting, jeg er samboer med barnefar og han skal selvfølgelig være med på flyttingen om det blir noe av. 

"Endelig :-)" du må si fra om du finner ut noe smart! :)
 

Hehe Pinpon...jeg kan love deg at hjernen min jobber på høygir for å finne en løsning. Hos meg er situasjonen slik at det er bestemt at vi reiser tilbake til mitt hjemsted før termin som er 7 juli. En av årsakene til dette er som sagt at jeg ønsker å føde i min egen by - syns det hadde vært så utrolig trist å ikke få besøk av familie og venner når barnet mitt fremdeles er baby. Samtidig lever jeg i den troen at det er lettere å flytte FØR vi får barn.

Følgen av denne avgjørelsen er at jeg dermed blir mutt alene gjennom nesten hele graviditeten. Samboer har fått jobb og MÅ begynne i begynnelsen av februar, mens jeg går ikke ut i fødselspermisjon før i slutten av mai. Ergo blir jeg sittende her i gokk med hussalg + + fram til jeg kan gå ut i permisjon. Og som et velment råd til deg Pinpon....tenk GODT igjennom alle sider ved en flytting! Kan du tenke deg å være alene igjen i en by hvor du ikke kjenner noen hvis samboeren din får en jobb han må begynne i tidlig? Eller har du mulighet til å kunne slutte i jobben din og bli med når han reiser etc. Har dere økonomi til å sitte på en bolig samtidig som dere også skal betale husleie for en midlertidig bolig for mann som reiser før deg? Hva med permisjonspengene mine hvis jeg sier meg opp før permisjonstiden?Osv osv...

Jeg vet ihvertfall at jeg burde tenkt meg om en ekstra gang...Jeg VIL hjem, og jeg fulgte magefølelsen min, men akkurat nå kjennes prisen jeg betaler litt vel høy.  

Ble et rotete innlegg, men håper du skjønner essensen av det likevel

 
Skulle skrive et fornuftig og ordentlig svar til deg "endelig :- )" men har slettet alt jeg har skrevet et par ganger fordi innlegget blir like rotete som det er i hodet mitt akkurat nå. :P

Er ikke så farlig for meg hvor jeg føder, er det mest praktiske i forhold til oppfølging osv. jeg tenkte på der. Er det greit å ha den jordmora du har vært til i nærheten, eller er det greit å føde på en ny plass for å få ny oppfølging?

Har lite lyst til å gå alene hjemme under permisjonen, det jeg synes er kjipest. Nå har jeg vært sykemeldt siden begynnelsen av november og kjenner at det tar på å ikke ha sine nærmeste venninner og familie i nærheten. Og kommer nok ikke til å bli noe bedre når knøttet kommer til verden, vil jo dele den opplevelsen med de som står meg nærmest. Hadde vært helt greit å bo her nede om sambo var hjemme sammen med meg, men det går jo ikke.. :| Jeg elsker leiligheten vi leier her nede, liker plassen veldig godt! Men det er det der med å være uten de nærmeste venner og familie.. Skal sies at min bestevenninne venter nr. 2 i slutten av april/begynnelsen av mai og vil da ha permisjon når jeg har, og det er også en veldig deilig tanke. Er veldig sosial av meg, og her nede har det vært lite av det sosiale dessverre. Savner det! 

Om samboer evt må flytte oppover til Trondheim før meg så blir det evt å i opp denne leiligheten så får jeg heller flytte inn på gjesterommet til svigermor om det skulle bli krise. Jeg kommer uansett ikke til å si opp jobben, for om samboer bestemmer seg for studere igjen høst 2013 så flytter vi nok sørover igjen så da fortsetter jeg bare i samme jobb. Blir superstressa av situasjonen! 

Dette er jo noe av det største vi får oppleve og da vil jeg jo ha mine nærmeste venninner og familien i nærheten det første året. 

Nei, blir ikke klok. Den praktiske meg sier at jeg burde bli boende her, men den følsomme meg sier at jeg vil opp til Trondeim. :)
 

Unnskyld Pinpon,- det er ikke meningen å gjøre deg forvirret! Men jeg kjenner meg veldig igjen i ALT  du skriver, og vil bare at du skal se flere sider av saken. Jeg hadde nok gjort det samme om igjen, for jeg ønsker så inderlig å ha kontakt med venner og familie etter at lille har kommet til verden. Bare vær klar over at det kan komme harde tak før du er på plass og alt er fryd og gammen igjen. 

Og ikke glem at vi alle er forskjellige! Selv om jeg syns denne situasjonen blir tøff, så er det jo ikke sikkert at DU hadde følt det samme! Kanskje jeg bare er en hormonell sutreguri ;-) Og for min del så handler det nok mye om at jeg har ønsket meg barn i maaaaange år, og når jeg så endelig blir gravid, så har jeg ingen å dele det med siden alle bor 200 mil unna. Og da sutrer jeg;-) Men TENK bare så kjekt det blir når jeg i slutten av mai skviser meg ned i flysetet med stooor mage og katten under armen og reiser HJEM!!!! Da er disse månedene verd ALT!!!

 
søk permisjon hos ditt lokale nav når du kan. Du mister ikke rett på pengene når du flytter. når du forandrer adressen bytter de automatisk til Navkontoret i Trondheim. Flyttet selv i permisjonen sist - første utbetaling kom fra NAV grunerløkka, neste kom fra Nav grorud - uten at jeg hadde sagt noe til noen på nav.

Forøvrig har jeg aldri sett jordmora jeg gikk til i svangerskapet igjen, uten at jeg føler det har ført til problemer. men har jo samme fastlege da
 
Jeg er i samme situasjon, men har tatt beslutning å flytte hjem til Sørlandet når jeg går ut i permisjon. Ønsker å oppholde meg der familien min er. Det er godt å ha de nærme føler jeg når noe av det største i livet skjer :) 
 

Endelig :-) skrev:

Unnskyld Pinpon,- det er ikke meningen å gjøre deg forvirret! Men jeg kjenner meg veldig igjen i ALT  du skriver, og vil bare at du skal se flere sider av saken. Jeg hadde nok gjort det samme om igjen, for jeg ønsker så inderlig å ha kontakt med venner og familie etter at lille har kommet til verden. Bare vær klar over at det kan komme harde tak før du er på plass og alt er fryd og gammen igjen. 

Og ikke glem at vi alle er forskjellige! Selv om jeg syns denne situasjonen blir tøff, så er det jo ikke sikkert at DU hadde følt det samme! Kanskje jeg bare er en hormonell sutreguri ;-) Og for min del så handler det nok mye om at jeg har ønsket meg barn i maaaaange år, og når jeg så endelig blir gravid, så har jeg ingen å dele det med siden alle bor 200 mil unna. Og da sutrer jeg;-) Men TENK bare så kjekt det blir når jeg i slutten av mai skviser meg ned i flysetet med stooor mage og katten under armen og reiser HJEM!!!! Da er disse månedene verd ALT!!!




Du gjør meg så absolutt ikke forvirret. :) Synes det er veldig greit å lese om andre som er i samme situasjon som meg selv. Harde tak er ikke noe som skremmer meg. ;) Så lenge det er verdt det til slutt så ser jeg ikke mørkt på det. 

Jeg snakket med mine to bestevenninner i går som kjenner meg veeldig godt og er ærlige, noe jeg setter pris på. Etter lange samtaler med de så ble jeg sikrere i mitt valg, jeg har lyst til å flytte opp til Trondheim  før knøttet kommer til verden. Jeg vil som du være sammen med mine nærmeste. Jeg er veldig klar over at det første året hos barnet kan blir et hardt og hektisk år og da er det greit å vite at det faktisk går an å spørre om hjelp. Jeg har sett så mange par som har satt barn til verden også har de ikke klart å holde på kjærligheten, og det skal ikke skje oss! Vi skal sette av tid til hverandre og skal klare å holde på forelskelsen. Og som sagt er det da greit å ha noen i nærheten som kan komme å passe på ungen i noen få timer på kvelden så jeg og samboer får tid til oss selv, være kjærester og ikke bare foreldre. 

Skjønner godt at du synes dette er tøft jeg, ihvertfall når dette barnet er så etterlengtet! Dette er jo noe du har ønsket i mange år og som du helst vil dele med barnefar helt fra begynnelsen. Jeg tror nok dere har gjort et kjempebra valg og dere kommer ikke til å angre i ettertid. Hormonell sutreguri eller ikke, så synes jeg du er skikkelig tøff som følger magefølelsen! :)
 
Til alle dere som har tatt dere tid til å svare, tusen takk for gode svar. :) 
Det blir så jeg søker fødeplass i Trondheim, så får vi se hva fremtiden bringer. Får jeg ønsket mitt oppfylt så flytter vi opp dit før knøttet kommer om det lar seg gjøre. 

Det med permisjonspenger og nav, huh, det forvirrer meg enda. Men som mange av dere sier så ordner det seg. Hvem vet, kanskje jeg oppretter en tråd om det når det nærmer seg flytting. ;)

Igjen, takk for svar alle sammen! Om dere har andre gode tips mottas det med stor takknemlighet! :) 
 

Grattis med en strålende god avgjørelse, Pinpon! Håper og tror du får det kjempefint. Ingen kan vel noensinne erstatte selskap av familie og venner når vi får bebissene våre

Masse lykke til, og god tur HJEM!!!!

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp