Fødsel og tiden etterpå

Kristin90

Kristin90

Forumet er livet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
♡Julekulene 2021♡
For dere som har født før, eller førstegangs som har lært ting de aldri hadde hørt om før. Hva ønsker du at noen sa til deg om fødselen og tiden etterpå?
Har ikke født før selv, men har hørt flere snakke om etterrier og trodde det var noe alle kunne få, men fikk vite av søsteren min at det bare var andre(flere)gangsfødende som fikk det. :p
Edit: takk for at dere informerer meg damer! Nå har jeg lært at alle kan få etterrier :D hva skulle jeg ha gjort uten dere? ❤️
 
Last edited:
Alle får etterrier; det er livmoren som trekker seg sammen igjen.
Det kjennes dog ikke like sterkt for alle. :)

Jeg skulle ønske jeg hadde slappet av i stedet for å beveget meg mye rundt under fødselen, for det hadde funket mye bedre for meg, da jeg var fullstendig utslitt innen fødselen var ferdig.
Anbefaler å passe på å komme seg ut av rommet for å spise, men ellers slappe av, hvis fødselen drøyer.

Før fødselen kan det lønne seg å lære det du kan lære om amming, og forberede deg på det.
Vit også at alt som er slitsomt etterpå, går over. Det er snakk om vanskelige faser, og du kommer ut på andre siden. ;)
Spør om hjelp, det lønner seg alltid, uansett hva det gjelder, og ikke gi opp! :)
 
Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om hvor det kan klø av sting, renselsen og at det kan være et skikkelig sjokk å komme hjem med en nyfødt liten baby. Jeg var nok litt naiv første gangen og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg glemmer aldri en dag jeg stod i dusjen, det rant blod, melk fra pupper som var sykt sprengt og jeg bare gråt og gråt og kunne ikke skjønne hvorfor vi hadde gjort dette - hjalp ikke når jeg etterpå skulle amme og det var sårt og brystvortene blødde.
Nå hadde ikke jeg noe depresjon, men ingen (jeg var første ut av venninnene) hadde fortalt meg hvor overveldende alt kunne være og at det at et lite menneske er 100 % avhengig av deg faktisk kunne føles som et fengsel.
Ikke meningen å skremme noen, for det er utrolig hvor fort alt gikk seg til ❤️

Men jeg skulle ønske noen (jordmor f.eks) hadde forberedt meg litt mer på første tiden etterpå :)
 
At tida etterpå kan være tøff og vanskelig, ikke bare fantastisk. At du blir å være trett, utslitt, lei, og ikke minst at dette er normalt, en del av det å bli foreldre :-) å ikke minst for min del, denne gang skal jeg ha brystsalve og beskyttelse for brystvorten klar i skuffa, og en god ammepute :-)
 
Har nok gode venninner som er flinke til å fortelle en div ting men det jeg tenker er viktig å huske på er at når babyen har kommet så etter en liten stund må morkake også presses ut :o
 
Shadow skrev:
Har nok gode venninner som er flinke til å fortelle en div ting men det jeg tenker er viktig å huske på er at når babyen har kommet så etter en liten stund må morkake også presses ut :o
Klikk for å utvide …
Det hadde jeg ikke tenkt over før jeg begynte å se diverse fødeprogram. Morkaken er en sånn ting som man sjelden tenker på, og bare antar fikser seg selv :p
 
Kristin90 skrev:
Det hadde jeg ikke tenkt over før jeg begynte å se diverse fødeprogram. Morkaken er en sånn ting som man sjelden tenker på, og bare antar fikser seg selv :p
Klikk for å utvide …
Ja, hadde lest meg også grundig opp før fødsel (liker å være forberedet)i
Men vet mange hvor det kom som et sjokk ;)
 
At barseltårene kan oppleves som å være skikkelig deprimert. Det varte 6 dager, men der og da trodde jeg at jeg hadde møtt bunnen. Ellers - som et tips - ikke vær redd for å be om hjelp til amming. Barselpoliklinikk, helsestasjon, ammehjelpen. Et annet tips - helt vanlig at nyfødte er urolig om kvelden. Det betyr ikke at du har for lite melk. Og - pumpe og purelan var helt alfa omega for meg. Pumpe kan leies noen steder, så det kan en høre med om jordmor. Etterrier og at morkake kom ut merket jeg ikke noe til, så det er nok individuelt. Når det gjelder fødsel var jeg ikke forberedt på at riene kan komme andre steder enn mage/rygg. Jeg kjente 90% av riene i lårene, og klarte ikke stå. Ville gjerne få hjelp av tyngdekraften, men det gikk ikke.
 
Fødte for 4 uker siden, førstegangs, og hadde mye etterrier - så det er sagt.

Skulle ellers ønske noen fortalte meg om det havet av følelser som velter innover deg, og til tider river deg over ende. Ellers ville jeg ha lest meg opp på amming! Og sovet :p
 
Litt idiotisk av meg, men sist gang hadde jeg ikke tenkt over hvordan de målte åpningen så du kan si jeg ble litt stressa når jeg endelig fant utav det! xD
Alle sier at du skal nyte barsel tiden, men det rette å si er nyt det koslige som at babyen kanskje sovner på deg (for mye av det gode kan bli litt overdrevent også), og ikke stress over at alt skal skinne i hjemmet! Ta den tiden du trenger og ikke stress!
Jeg stresset nåkk litt for mye at jeg måtte være super mamma; tille turer, vaske hjemme, amme, se vellstelt ut osv. Sanheten var at oppvasken sto i flerne dager, jeg måtte grine meg til at mannen måtte huske å ta d overfylte søppelet, det gikk perioder der jeg ikke dysjet på en uke og i tillegg førte alt dette stresset med seg at jeg mistet melka :-/
 
Jeg er glad at jeg fikk vite om renselsen rett før fødsel, og ikke tror jeg det hadde opplevdes ganske skremmende. At man blør så mye og at det kommer så mye slim og store klumper. Og at morkaken må ut etterpå hadde jeg heller ikke tenkt på. Hadde hørt om etterrier, men fikk ikke noe særlig vondt av dem.
 
For meg var renselsen som å ha mensen.
 
Som førstegangsfødende kjente jeg bare etterrier mens jeg ammet, var som middels moderate menssmerter. Regner med å kjenne mer denne gangen.

Skulle ønske noen fortalte meg at babyen faktisk ikke bare spiser hver 3-4 time.. Jeg måtte amme sønnen min minst annenhver time den første tiden og han brukte minst en halvtime hver gang... Så det jeg husker best fra barseltiden sist er at ammingen tok veldig mye tid. Og det var superkoselig, men kom litt uventet kanskje?

Ellers vil jeg råde alle til å gi litt f i husarbeid og den perfekte fasaden første tiden. Hvil når babyen sover og ikke stress for å rekke alt :)
 
Drundi skrev:
Litt idiotisk av meg, men sist gang hadde jeg ikke tenkt over hvordan de målte åpningen så du kan si jeg ble litt stressa når jeg endelig fant utav det! xD
Alle sier at du skal nyte barsel tiden, men det rette å si er nyt det koslige som at babyen kanskje sovner på deg (for mye av det gode kan bli litt overdrevent også), og ikke stress over at alt skal skinne i hjemmet! Ta den tiden du trenger og ikke stress!
Jeg stresset nåkk litt for mye at jeg måtte være super mamma; tille turer, vaske hjemme, amme, se vellstelt ut osv. Sanheten var at oppvasken sto i flerne dager, jeg måtte grine meg til at mannen måtte huske å ta d overfylte søppelet, det gikk perioder der jeg ikke dysjet på en uke og i tillegg førte alt dette stresset med seg at jeg mistet melka :-/
Klikk for å utvide …
Tror jeg vet sånn ca hvordan de måler åpningen, men for å være helt ærlig er jeg ikke 100% sikker. Antar jordmor gjør det på et eller annet vis med fingrene (ut ifra det jeg har sett på fødeprogrammer)? Men usikker på hvordan de klarer å vurdere hvor stor åpning man har. Hvis de bruker fingrene så må det være veldig mye gjetting i bildet også? Siden alle har forskjellige størrelser på fingrene :p
 
En klok helsesøster sa til meg at man må huske at ingen er perfekte foreldre, og at man i snitt gjør 10 feil om dagen som forelder :)
Det har jeg tatt med meg i snart 7 år :)

Hun sa også at i starten er rutinen og ikke ha noe rutine!
 
Ingen hadde sagt noe om etterrier da jeg fikk min første. Våknet på natta og trodde helt seriøst at det kom en baby til;)
Var klar over renselsen, men ikke at den skulle vare av/på i seks uker og mer eller mindre få mensen like etter.
Selv om du fullammer hver tredje time døgnet rundt, kan mensen komme raskt tilbake etter fødsel.
Barseltårer... Ingen sa at jeg kom til å grine ukontrollert noen dager etter fødsel. Grein av alt!
Det var heller ingen som fortalte meg at det deiligste plagget etter fødselen var den store, "sexy" nettingtrusa med diger bleie oppi:p Haha!
 
For meg opplevdes tiden etter fødsel som ganske overveldende, men jeg vet ikke om noen kunne sagt noe som kunne forberedt meg mer i forkant for det er jo så utrolig mye som skjer med både kropp og sinn. Kanskje det hadde vært greit å blitt fortalt at det er normalt at tårene flommer og at du ikke føler deg noe glad i det hele tatt, det trenger ikke være fødselsdepresjon av den grunn. Jeg var lei meg og veldig overveldet i iallefall 2 uker. Når vi kom hjem fra sykehuset følte jeg meg helt tom, hadde bare lyst å ha livet mitt tilbake sånn som det var før. Jeg gikk lenge med den følelsen og skammet meg litt over det, men det har jeg iallefall lært at man ikke skal. Jeg har hele tiden vært åpen om hvordan jeg hadde det i barseltiden og at jeg aldeles ikke syntes det var noe rosenrødt i det hele tatt, og det har gitt meg mange ærlige tilbakemeldinger fra andre også som synes det er fint at jeg tørr å si det akkurat sånn som jeg følte det uten å skamme meg over det. Nå som storebror er 2,5 år kan jeg ikke tenke meg noe finere og mer fantastisk enn å være mamma og jeg føler meg som verdens heldigste som får være mammaen hans og skal få oppleve å bli mamma til enda en skatt! Men det har tatt meg en stund å komme til de tankene, og akkurat DET skulle jeg kanskje ønske at noen hadde forberedt meg på i forkant :)
 
FruG skrev:
Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om hvor det kan klø av sting, renselsen og at det kan være et skikkelig sjokk å komme hjem med en nyfødt liten baby. Jeg var nok litt naiv første gangen og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg glemmer aldri en dag jeg stod i dusjen, det rant blod, melk fra pupper som var sykt sprengt og jeg bare gråt og gråt og kunne ikke skjønne hvorfor vi hadde gjort dette - hjalp ikke når jeg etterpå skulle amme og det var sårt og brystvortene blødde.
Nå hadde ikke jeg noe depresjon, men ingen (jeg var første ut av venninnene) hadde fortalt meg hvor overveldende alt kunne være og at det at et lite menneske er 100 % avhengig av deg faktisk kunne føles som et fengsel.
Ikke meningen å skremme noen, for det er utrolig hvor fort alt gikk seg til ❤️

Men jeg skulle ønske noen (jordmor f.eks) hadde forberedt meg litt mer på første tiden etterpå :)
Klikk for å utvide …
Signerer denne altså, å få første barnet var et stort sjokk, og utrolig tøft. Jeg var uheldig å få ganske stygge fødselsdepresjoner, og kunne virkelig ønske jeg hadde blitt bedre informert om hvor stor omveltning det er å få et barn. Men skal sies det gikk over etter 3 lange måneder med KISS baby, og det å få baby nr 2 var totalt motsatt, og var super lykkelig fra dag EN:)
 
Jeg skulle ønske jeg ble fortalt at til tross for keisersnitt så ville jeg få rier. Jeg fikk kraftige etterrier, og det var ikke godt etter et keisersnitt. Skulle gjerne vært mer forberedt på det :-)
 
Åååå takk for fantastiske tråd og emne! Tusen takk for dere som deler deres opplevelser og hva vi førstegangs fødende kansje bør få med oss før fødselen skjer- igjen, tiden takk:)

Man hører som regel bare solskinns øyeblikkene osv men aldri det som gjerne er litt ekkelt å som ikke blir snakket om(å d forstår jeg jo) men feks når det begynte å lekke som pokker svangerskaps måned 5 av puppene mine begynte jeg jo å hyle å grine av sjokket haha:p Jeg viste jo det ville skje men ikke så tidlig:p Har gått med amme innlegg i bhen siden og ser frem til å forhåpentlig amme babyen min:):)


Her skal jeg følge med:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp