fødsel og privatliv

vevina

vevina

Forumet er livet
Tenker mye på fødsel om dagen. Det er lenge til, men jeg ble veldig redd sist og jeg prøver å tenke gjennom hva som skjedde og hva som kan gjøre meg tryggere denne gangen.

Jeg tror det var mye den ukjente og uvante situasjonen som gjorde at jeg var anspent fra første stund. Som f.eks at så fort fødselen er igang, så er liksom  underlivet ditt "allemannseie".

Jeg var jo forberedt på nakenhet og å måtte blotte meg endel når fødselen var igang, men ikke at det skulle starte så tidlig.
Føre riene begynte å bli skikkelig vonde, så hadde jeg jo fortsatt velfungerende intimgrenser.

Og det var et stort sjokk for meg at det støtt og stadig kom folk innom å skulle undersøke meg nedentil,ta tempen og kikke oppi bleia mi for å se fargen på fostervannet :S
Jeg syntes ikke det hjalp veldig at jeg følte meg i en veldig utsatt og sårbar situasjon der jeg lå å skreva, mens de som var innom snakket mellom seg selv og ikke til meg.

jeg er egentlig fint lite sjenert, men den situasjonen satte meg litt ut, tror ikke det kommer til å plage meg veldig denne gangen når jeg er forberedt på hvordan det er.
Men jeg komemr til å gi klar beskjed at jeg ønsker de som er innom skal prate TIL meg og ikke over odet mitt. i alle fall så lenge jeg er klar nok til å ta imot informasjon ;)

etterhvert som fødselen kom virkelig igang, så forsvant disse sperrenne ganske lett, da tenkte jeg ikke på at jeg lå naken foran vilt fremmede mennesker.

hvordan opplevde du det å føde, med tanke på intimgrenser og privatliv?
 
Jeg har ikke tenkt så mye på det i ettertid, men når jeg nå tenker over det så følte jeg det nok veldig på samme måte som deg.

Jeg syns den aller første sjekken da vi kom på sykehuset var helt forferdelig, da gråt jeg masse husker jeg. "Ned med buksa, opp med rumpa og ut med beina!"
Av en eller annne merkelig grunn var jeg ikke helt forberedt på akkurat det, enda jeg er fullstendig klar over hvor babyen skulle ut :p

Men ettersom riene tok seg opp mistet jeg mer gangsynet, kroppen min var ikke kroppen min lenger og jeg brydde meg fint lite om hvem som gjorde hva, bare noen kunne hjelpe meg å få litt fortgang i sakene.

Jeg husker derimot veldig godt hvor lite kroppen var "min" etter fødsel! Hvem som helst kunne komme inn når som helst for å klemme på puppene mine, klemme på magen min eller spørre om tilstanden til underlivet mitt. Hehe.
 
jeg tror kanksje de som jobber på fødeavdelingen blir lit for "proffe" og bare gjør som de pleier under de første undersøkelsene, jeg gråt også endel. Glad sambo var der med meg og kunne trøste.

vi lå på et "familie rom" inne på føde avdelingen etter fødsel, vi bodde langt unna og de syntes det var for ille at sambo skulel kjøre hjem, men alle familie rommene var opptatt.Men uansett så ble vi litt glemt der :P hadde i alle fall ikke så mange innom. utenom når babyen skulle undersøkes e.l.

Men husker noen episoder ja, og for å si det sånn så ville jeg ha minst mulig folk borti kroppen min etter fødsel. Følte den hadde vært gjennom nok! ;)
 
Vi ble faktisk også litt gjemt og glemt bort på et familierom, men de som kom innom kom kun i ens ærend for å gjøre noe innenfor intimsonen min :p

Det sagt så er jeg veldig fornøyd med behandlingen vi fikk både på føden og barsel, altså! Det er bare en så bisarr opplevelse hele greia.
 
Uff, håper du slipper en slik følelse denne gangen. Å bli snakket over hodet på, er fryktelig uproft av dem som jobber der. Men skjer ofte. De diskuterer gjerne en løsning eller lærer opp en student, men dette skal du forberedes på/informeres om. Godt du har bestemt deg for å si fra denne gangen evt. og skulle det skje igjen, ikke nøl med å gi beskjed. Det har du bare å vinne på. 

Og angående det at du følte deg glemt bort på familierommet, så er det slik på barselavdelingene, at dersom en har familierom, og har samboeren sin der, skal en liksom "klare seg selv". De kommer ikke inn da annet enn det er noe, undersøkelser etc, eller en spør om noe. Dette er stort sett normal prosedyre. De stikker kanskje hodet innom for å se hvordan det går med amming, spes til førstegangsfødende, eller skal en selv si fra om en trenger veiledning. 

Lykke til!
 
Hmm, det der er jo ikke helt greit. Du kan jo skrive et "fødebrev", hvor du f.eks skriver at du ønsker at de ikke skal "fikle" og undersøke underlivet med det som hører med mer enn nødvendig :) Sikkert også lurt å skrive at du vil de skal holde deg informert om hva som skjer og at de skal snakke med/til deg og ikke over hodet på deg.

Jeg ble ikke undersøkt mer enn absolutt nødvendig. De kom ikke innenfor intimgrensa mi med mindre de måtte, og sa da ifra hva som skulle skje.
Det samme var det på barsel. De spurte om det var greit at de hjalp meg hvis de syns jeg burde rette på noe ved amming. Visste også når undersøkelsen av underlivet skulle skje, og jm var rask så jeg ikke følte det ubehagelig.

Mitt tips er altså fødebrev hvor du skriver hvordan du vil ting skal være.
Om det lar seg gjøre kommer såklart an på situasjonen.
Fungerte veldig bra for meg, hvertfall :)
 
var forberedt på at vi var endel alene på familie rom, var forsåvidt greit det :) men sånn generelt likte jeg meg dårlig på barsel, mye bedre å komme hjem :D

Jeg har egentlig ikke sånn kjempe problemer med at de skal undersøke meg, men det var litt måten det ble gjort på i starten. Og at jeg var totalt uforberedt på måten det ble gjort på. I ett tilfelle kom de inn å sa de skulel undersøke meg, noe som resulterte i at begge to røsket og rev ganske bra oppi der og konstanterte med 5 cm åpning, også tok de vannet. Noe jeg ble informert om at de skulel gjøre i det det hendte. Etter dette skulle de plassere en elektrode på hodet til guttungen, de prøvde fire ganger uten hell. Dette fikk jeg ingen informasjon om at de skulle gjøre eller hvorfor føre litt etterpå.

Denne hendelsen står nesten som noe av det verste under hele fødselen, fordi jeg enda hadde intim sonene mine intakte og det var ekstrem mangel på informasjon om hva de skulle. Etter de gikk så jeg bare på sambo og brast i gråt.


Men som sagt, denne gangen er jeg litt mere klar over hvordan ting er, og jeg kommer til å gi klar beskjed om at jeg vil fortelles alt som skal skje PÅ FORHÅND! :)
 
Jeg var lissom i min egen boble under fødselen, så tenkte ikke så mye over det.. I ettertid så tenker jeg bare at dette er jobben dems, og dem ser dette her hver eneste dag.. så for dem blir det helt naturlig... Jeg hadde max 2 faste inne hos meg når jeg var i åpningsfasen og rett før jeg skulle begynne å trykke.. til slutt var det en hel gjeng inne hos meg da det ble spørsmål om guttungen skulle bli dratt ut med sugekopp eller ikke.. men gikk heldigvis bra =)
 

IdaE123 skrev:
Jeg var lissom i min egen boble under fødselen, så tenkte ikke så mye over det.. I ettertid så tenker jeg bare at dette er jobben dems, og dem ser dette her hver eneste dag.. så for dem blir det helt naturlig... Jeg hadde max 2 faste inne hos meg når jeg var i åpningsfasen og rett før jeg skulle begynne å trykke.. til slutt var det en hel gjeng inne hos meg da det ble spørsmål om guttungen skulle bli dratt ut med sugekopp eller ikke.. men gikk heldigvis bra =)
så godt at det gikk bra :)

 
Nakenhet og det var heeelt greit. Men da hun dro av meg ullsokkene klikka jeg jaggu meg i vinkel!!!
 

*Twixie* skrev:
Nakenhet og det var heeelt greit. Men da hun dro av meg ullsokkene klikka jeg jaggu meg i vinkel!!!


hehe :) man skal ikke tulle med en fødene kvinne! ;)
syntes det var så varmt på føden jeg, sokker hadde jeg ikke på i alle fall.
 
uff, ikke noe greit når man mister seg selv/kroppen sin... 

Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt.. de gjorde jobben sin, og jeg bare fulgte råd, og la meg over på side, skreva opp, ned og tilbake.. Hehe.. jeg stoler blindt på sykehuspersonell, og vet at de kan dette best.. 

Men nå opplevde jeg en veldig syk gutt, som ble røsket ut med vakuum, og hastekjørt til riksen, så om jeg følte meg dårlig behandlet noengang, så må det ha vært de timene jeg lå på gangen etter fødsel og venta på noen papirer føe jeg fikk dra til riksen. Etter tre timer, var det mer sånn : Dro finger'n til personale og jogga ut derfra (var så irritert, for ejg fikk ikke svar på noenting. Visste ikke noe om sønnen min, og så måtte jeg vente på papirer???!)

Så tre timer etter fødsel, så var jeg på bena, gikk halve riksen rundt for å finne riktig avdeling, person osv osv.. Svimte av to ganger på veien.. husker ingenting at jeg holdt han.. 

Nei, for en opplevelse :(
 

Juras skrev:
uff, ikke noe greit når man mister seg selv/kroppen sin... 

Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt.. de gjorde jobben sin, og jeg bare fulgte råd, og la meg over på side, skreva opp, ned og tilbake.. Hehe.. jeg stoler blindt på sykehuspersonell, og vet at de kan dette best.. 

Men nå opplevde jeg en veldig syk gutt, som ble røsket ut med vakuum, og hastekjørt til riksen, så om jeg følte meg dårlig behandlet noengang, så må det ha vært de timene jeg lå på gangen etter fødsel og venta på noen papirer føe jeg fikk dra til riksen. Etter tre timer, var det mer sånn : Dro finger'n til personale og jogga ut derfra (var så irritert, for ejg fikk ikke svar på noenting. Visste ikke noe om sønnen min, og så måtte jeg vente på papirer???!)

Så tre timer etter fødsel, så var jeg på bena, gikk halve riksen rundt for å finne riktig avdeling, person osv osv.. Svimte av to ganger på veien.. husker ingenting at jeg holdt han.. 

Nei, for en opplevelse :(

:( det hørtes fryktelig dramatisk ut, forferdelig at du ikek fikk bedre oppfølging etter en sånn opplevelse.
burde være unødvendig å vente så lenge uten å få vite noe som helst!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp