Fødsel og corona
- Trådstarter baby22021
- Opprettet
Jeg er veldig redd for å måtte føde alene og være på barsel alene. Aller helst skulle jeg ønske at jeg kunne være hjemme å føde der, men det er ikke mulig.
Det er en viss mulighet for at jeg må ha planlagt keisersnitt, men det er ikke noe jeg vet sikkert før uke 37 (ish) og jeg er ikke spesielt fornøyd dersom det blir tilfellet.
Fikk fødselsdepresjon med førstemann så prater mye med jordmor ang akkurat dette og hun kommer til å skrive ett fødebrev til sykehuset hvor det poengteres hvor viktig det er for meg og barnet at pappaen får være med 100% av tiden. (eventuelt min mor som blir stående som backup i tilfelle mannen får luftveissymptomer ved fødsel)
Jeg forventer og forbereder meg og ungene på at de ikke får se lillebror før vi kommer hjem fra sykehuset. Jeg håper virkelig at det blir annerledes, men tenker at det er bedre å la seg bli positivt overrasket ved at de får komme enn å skuffe ved at de ikke får lov til å komme.
Det er en viss mulighet for at jeg må ha planlagt keisersnitt, men det er ikke noe jeg vet sikkert før uke 37 (ish) og jeg er ikke spesielt fornøyd dersom det blir tilfellet.
Fikk fødselsdepresjon med førstemann så prater mye med jordmor ang akkurat dette og hun kommer til å skrive ett fødebrev til sykehuset hvor det poengteres hvor viktig det er for meg og barnet at pappaen får være med 100% av tiden. (eventuelt min mor som blir stående som backup i tilfelle mannen får luftveissymptomer ved fødsel)
Jeg forventer og forbereder meg og ungene på at de ikke får se lillebror før vi kommer hjem fra sykehuset. Jeg håper virkelig at det blir annerledes, men tenker at det er bedre å la seg bli positivt overrasket ved at de får komme enn å skuffe ved at de ikke får lov til å komme.
Jeg er forberedt på at det kommer til å være på samme måte som nå, at far må vente til aktiv fødsel og ingen besøk på sykehuset. Vi har ikke noe familie på den kanten av landet vi er, så jeg vet ikke om vi ville fått så mye besøk sånn umiddelbart uansett.. Akkurat det gjør meg ikke så mye, kjenner jeg! Verre med de som har søsken til babyen som gjerne vil hilse på.
Forbereder meg på planlagt ks, tror det blir det. Håper mannen får være med, evt en stedfortreder om han er syk. Ønsker sterkt og ha mannen der vertfall på dagtid på barsel så håper det lar seg gjøre. Ellers ser jeg for meg at det blir et kort opphold og at jeg reiser hjem og heller kommer opp for prøver ol.
Håper på bedre tider, men tviler..
Hos oss blir det styrete, da vi har en fra før og ingen familie i nærheten. Mamma og pappa kan kanskje komme opp, men de er 80+ og bor 5 t unna. Ikke kan de ha største så lenge alene heller, da formen skranter (særlig til mamma, kan gå en dag eller to om de er begge). Nabo kan passe barnet litt. ‘rn heller ikke over tid, så far må nok hjem raskt.
Mannen får være med på fødsel om han og jeg er frisk. Jordmor sa han sku med inn med en gang siden fødsel var relativt rask sist. Lurer på hvordan hun skal argumentere for det, brev kanskje...
Trist at barn ikke får komme på besøk, kun far. Han får ikke komme og gå på barsel, enten være hele tida, eller komme i besøkstiden 18-20. Artig tidspunkt for oss med små barn fra før
Gruer meg til å være på barsel alene. Forholder meg ikke til fødsel alene enda, men håper jeg slipper. Sist var vi alene på fødestua det meste av tiden, håper virkelig de har tenkt å ha noen der om jeg må være alene.... Håper i så fall det går fort og greit. Det verste må være om det skjer noe og man er alene
Hos oss blir det styrete, da vi har en fra før og ingen familie i nærheten. Mamma og pappa kan kanskje komme opp, men de er 80+ og bor 5 t unna. Ikke kan de ha største så lenge alene heller, da formen skranter (særlig til mamma, kan gå en dag eller to om de er begge). Nabo kan passe barnet litt. ‘rn heller ikke over tid, så far må nok hjem raskt.
Mannen får være med på fødsel om han og jeg er frisk. Jordmor sa han sku med inn med en gang siden fødsel var relativt rask sist. Lurer på hvordan hun skal argumentere for det, brev kanskje...
Trist at barn ikke får komme på besøk, kun far. Han får ikke komme og gå på barsel, enten være hele tida, eller komme i besøkstiden 18-20. Artig tidspunkt for oss med små barn fra før
Gruer meg til å være på barsel alene. Forholder meg ikke til fødsel alene enda, men håper jeg slipper. Sist var vi alene på fødestua det meste av tiden, håper virkelig de har tenkt å ha noen der om jeg må være alene.... Håper i så fall det går fort og greit. Det verste må være om det skjer noe og man er alene
Vil dessverre tro at det blir litt som nå - at far får komme i aktiv fødsel, men må reise hjem etterpå. Det bekymrer meg endel. Både mtp fødselen, men kanskje mest tiden etterpå. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å søke om familierom for hele oppholdet, da jeg føler sterkt behov for å ha mannen der i ettertid. Så gruer meg til å bli etterlatt alene før hjemreise.. lov å håpe på bedring før Mars, men jeg ser litt mørkt på det 
Jeg vil gjerne ha far der under fødsel, og gjerne fra start siden jeg føder så fort. Men må innrømme at å eventuelt være alene på barsel ikke er noe problem for meg. Var stort sett alene sist også, siden far i stor grad måtte være hjemme med storebror som syntes det var litt ubehagelig med barnevakt. Det gikk helt fint for meg, jeg og babyen tok ting i vårt eget tempo og hadde rolige og trygge dager på barselhotellet. Men kan tenke meg at det sikkert er mye verre for f.eks. førstegangsfødende.
Jeg prøver å ikke tenke for langt frem siden ting sannsynligvis ikke ser helt likt ut om 4 måneder, som akkurat nå 
men noen tanker har jeg gjort meg.
Jeg ser for meg at far skal være med på fødselen såklart. Sist fikk hn være på barsel på dagtid men ikke overnatte, og da synes jeg det var veldig tungt. Men denne gangen er jeg tryggere i rollen som mor, med amming og med å be om/kreve den hjelpen jeg trenger fra de som jobber på barsel
På mitt sykehus har det faktisk aldri vært lov med andre enn far og søsken inne på barsel, da må man isåfall gå ut av barsel og ned i kafeteria eller slik - og det synes jeg er like greit. Besteforeldre og andre nære kan fint vente til vi kommer hjem fra sykehuset.
Jeg ønsker egentlig mest mulig ro på sykehuset, så det går også fint at storebror må vente til vi kommer hjem, og vil at pappaen bruker tid med han mens jeg er på sykehuset om det er ei helg.
Men så håper jeg jo at vi får være 48 timer også kan dra hjem. Sist var vi 4 netter og deretter frem og tilbake på grunn av gulsott. Det var slitsomt.
men noen tanker har jeg gjort meg. Jeg ser for meg at far skal være med på fødselen såklart. Sist fikk hn være på barsel på dagtid men ikke overnatte, og da synes jeg det var veldig tungt. Men denne gangen er jeg tryggere i rollen som mor, med amming og med å be om/kreve den hjelpen jeg trenger fra de som jobber på barsel
På mitt sykehus har det faktisk aldri vært lov med andre enn far og søsken inne på barsel, da må man isåfall gå ut av barsel og ned i kafeteria eller slik - og det synes jeg er like greit. Besteforeldre og andre nære kan fint vente til vi kommer hjem fra sykehuset.
Jeg ønsker egentlig mest mulig ro på sykehuset, så det går også fint at storebror må vente til vi kommer hjem, og vil at pappaen bruker tid med han mens jeg er på sykehuset om det er ei helg.
Men så håper jeg jo at vi får være 48 timer også kan dra hjem. Sist var vi 4 netter og deretter frem og tilbake på grunn av gulsott. Det var slitsomt.
Får håpe det går bedre på barsel med nr 2. Jeg syns det var så mye styr og stress sist, enda ungen var i fin form og amming gikk fint. Har jo noen rutiner på plass som gjør det lettere nå.
Sist var det så mye som foregikk, samling/kurs, blodprøve, veiing, sjekk av meg, ammesjekk, legesjekk, bilyd på hjerte, ny legesjekk, fortsatt bilyd, ultralyd av hjerte (dag 3 tror jeg), ble sendt avgårde med ungen alene, de pekte ut retningen via diverse forbindelser mellom husene.. Var bra heldigvis, ble jo bekymret.
Og jeg sov skikkelig dårlig, turte knapt å sove annet enn når faren var våken med barnet, var så redd noe skulle skje. Hadde ikke vett på å be om hjelp til å se etter barnet litt f.eks, eller bare snakke om angsten..
I tillegg til dette var det jo faste tider for måltid, måtte sørge for å skaffe mat før det stengte (Barselhotellet).
Da vi skulle skrives ut var jeg helt utslitt, heldigvis var det en på vakt som så det, så vi fikk bli noen timer ekstra så jeg fikk sovet litt...
Må si meg enig i dette med frykt og uro etter fødsel. Jeg var så redd for at babyen skulle dø at jeg ikke klarte å sove om nettene da pappaen ikke var der og på dagtid klarte jeg heller ikke sove fprdi jeg følte at jeg burde bruke all mulig tid på å få igang melkeproduksjonen (babyen tok ikke brystet og nettopp pga lite søvn og langvarig fødsel tok det lang tid å få melk).
Etter å ha vært i fødsel i 18 timer, og deretter påfølgende 48 timer uten ett minutt søvn, klarte jeg endelig å si ifra til en jordmor om at jeg ikke turte å sove. Og det fantes det jo en løsning på - neste natt tok de babyen mens jeg sov så lenge jeg ville. Våknet opp helt uthvilt etter 5t sammenhengende søvn og med begynnende melkeproduksjon
Så til alle, og særlig førstegangs - IKKE vent med å si ifra, ikka la være å be om hjelp, ikke tenk at man ikke skal være til bry.
Må si meg enig i dette med frykt og uro etter fødsel. Jeg var så redd for at babyen skulle dø at jeg ikke klarte å sove om nettene da pappaen ikke var der og på dagtid klarte jeg heller ikke sove fprdi jeg følte at jeg burde bruke all mulig tid på å få igang melkeproduksjonen (babyen tok ikke brystet og nettopp pga lite søvn og langvarig fødsel tok det lang tid å få melk).
Etter å ha vært i fødsel i 18 timer, og deretter påfølgende 48 timer uten ett minutt søvn, klarte jeg endelig å si ifra til en jordmor om at jeg ikke turte å sove. Og det fantes det jo en løsning på - neste natt tok de babyen mens jeg sov så lenge jeg ville. Våknet opp helt uthvilt etter 5t sammenhengende søvn og med begynnende melkeproduksjon
Så til alle, og særlig førstegangs - IKKE vent med å si ifra, ikka la være å be om hjelp, ikke tenk at man ikke skal være til bry.
Ja det er akkurat dette! Det forutsetter jo kapasitet hos dem, men de er jo der for å hjelpe til. Herlighet så godt det må ha vært å få slappe ordentlig av i 5 timer!
Var redd lenge hjemme også. Men det var så stor forskjell i å bytte side i senga hjemme innimellom, jeg sov som en stein når pappan lå på «babysiden» og hadde ansvaret. Samme som at han da våknet av alle lyder, mens han vanligvis sov gjennom alt. Mergelige greier.
Må si meg enig i dette med frykt og uro etter fødsel. Jeg var så redd for at babyen skulle dø at jeg ikke klarte å sove om nettene da pappaen ikke var der og på dagtid klarte jeg heller ikke sove fprdi jeg følte at jeg burde bruke all mulig tid på å få igang melkeproduksjonen (babyen tok ikke brystet og nettopp pga lite søvn og langvarig fødsel tok det lang tid å få melk).
Etter å ha vært i fødsel i 18 timer, og deretter påfølgende 48 timer uten ett minutt søvn, klarte jeg endelig å si ifra til en jordmor om at jeg ikke turte å sove. Og det fantes det jo en løsning på - neste natt tok de babyen mens jeg sov så lenge jeg ville. Våknet opp helt uthvilt etter 5t sammenhengende søvn og med begynnende melkeproduksjon
Så til alle, og særlig førstegangs - IKKE vent med å si ifra, ikka la være å be om hjelp, ikke tenk at man ikke skal være til bry.
Jeg hadde også kjempepanikk med første. Tror aldri han var i den babykurven sin på hverken føden eller barselhotellet. Jeg hadde han i armene mine i 14 dager før mannen tok grep og fysisk tok han ifra meg og beordret meg i seng. Vet ikke helt hva jeg trodde skulle skje om jeg ikke holdt han, tror jeg tenkte at jeg ikke var en god mor hvis jeg ikke passet på han hele tiden. Men med nummer to hadde jeg mye større tro på meg selv og hadde det mye bedre i barselperioden.Ja det er akkurat dette! Det forutsetter jo kapasitet hos dem, men de er jo der for å hjelpe til. Herlighet så godt det må ha vært å få slappe ordentlig av i 5 timer!
Var redd lenge hjemme også. Men det var så stor forskjell i å bytte side i senga hjemme innimellom, jeg sov som en stein når pappan lå på «babysiden» og hadde ansvaret. Samme som at han da våknet av alle lyder, mens han vanligvis sov gjennom alt. Mergelige greier.
Vaffelrøre
Betatt av forumet
.
Last edited:
Jeg hadde 38 timers fødsel forrige gang, og kjenner det kommer til å rable for meg hvis far ikke får være med før helt på slutten. Det var ufattelig tungt sist, og hadde ikke far vært med da så tror jeg ikke det hadde gått så bra. Hadde i tillegg et par jordmødre som absolutt ikke burde hatt den jobben, som ikke akkurat gjorde ting bedre 
eldre og klokere nå da, men trenger fortsatt far tilstede
eldre og klokere nå da, men trenger fortsatt far tilstede 
Søringinord
Andre møte med forumet
Jeg er førstegangs og har all min familie på andre siden av landet. Kjenner jeg er utrolig nervøs! 
Livredd for å bli liggende på barsel eller andre plasser alene uten samboer, da det virker som han er den eneste i verden som alltid klarer å roe meg helt ned og få meg til å føle meg trygg. Redd for at jeg kommer til å velge å dra hjem for tidlig, på grunn av at jeg er alene uten noen der. De jeg har pratet med som fødte tidligere i år under forrige bølgen, sa at det var nesten umulig å få hjelp av sykepleiere og slikt, fordi de måtte holde såpass avstand til mor/barn. Så man lå der praktisktalt alene. 
Men når det er sagt, så pratet jeg med mitt sykehus (før denne nye covid-bølgen kom), og de sa at alle sykehus har en lokal vurdering. Mitt sykehus definerer en aktiv fødsel som det øyeblikket de velger å plassere meg på en fødestue. Og da henter de inn barnefar i en fei, så fremt til at han er frisk. Barsel og alt det andre etterpå vil bli avgjort etter hvordan sykehuset tolker den lokale covid-situasjonen.
Men tror vi skal vente å se. Mye kan skje på tiden vi har igjen. Og til dere som har født før, kom gjerne med tips til oss nye.
Livredd for å bli liggende på barsel eller andre plasser alene uten samboer, da det virker som han er den eneste i verden som alltid klarer å roe meg helt ned og få meg til å føle meg trygg. Redd for at jeg kommer til å velge å dra hjem for tidlig, på grunn av at jeg er alene uten noen der. De jeg har pratet med som fødte tidligere i år under forrige bølgen, sa at det var nesten umulig å få hjelp av sykepleiere og slikt, fordi de måtte holde såpass avstand til mor/barn. Så man lå der praktisktalt alene. Men når det er sagt, så pratet jeg med mitt sykehus (før denne nye covid-bølgen kom), og de sa at alle sykehus har en lokal vurdering. Mitt sykehus definerer en aktiv fødsel som det øyeblikket de velger å plassere meg på en fødestue. Og da henter de inn barnefar i en fei, så fremt til at han er frisk. Barsel og alt det andre etterpå vil bli avgjort etter hvordan sykehuset tolker den lokale covid-situasjonen.
Men tror vi skal vente å se. Mye kan skje på tiden vi har igjen. Og til dere som har født før, kom gjerne med tips til oss nye.
Pga vi må med båt/ferje er vi vanligvis prioritert på enerom der far kan bu sammen med mor/barn. Forstod det var babyboom i mars så det ville nok bli fullt. Så tenker det nok utgår uansett koronasjituasjon. Mistenker då at eg kanskje må føde aleine. Det går ikkje ferjer seint på kvelden eller natt.
per nå er det slik st far får vere heile oppholdet om han ikkje reiser ut etter fødselen. Altså. Får ikkje reise fram og tilbake.
Har ikkje lyst på besøk på føden. Kjem til å ønske å sjå dei større ungane sjølv, men lillesøster kan dei vente med. Så då får vi berre vente alle sammen.
Har drømt i fleire år at ein evt tredje fødsel kjem til å skje heime. At vi ikkje rekk noko sjukehus. Har to veldig kjappe fødslar bak meg. Då var begge igangsatt. Så tenker at om det startar heime, så sluttar det nok heime og..
Kvar gong eg har drøymt om dette er det storebror, nå 6år, som er med og tar i mot
per nå er det slik st far får vere heile oppholdet om han ikkje reiser ut etter fødselen. Altså. Får ikkje reise fram og tilbake.
Har ikkje lyst på besøk på føden. Kjem til å ønske å sjå dei større ungane sjølv, men lillesøster kan dei vente med. Så då får vi berre vente alle sammen.
Har drømt i fleire år at ein evt tredje fødsel kjem til å skje heime. At vi ikkje rekk noko sjukehus. Har to veldig kjappe fødslar bak meg. Då var begge igangsatt. Så tenker at om det startar heime, så sluttar det nok heime og..
Kvar gong eg har drøymt om dette er det storebror, nå 6år, som er med og tar i mot
Jeg tror ikke det blir besøk av andre en kanskje barnefar på sykehuset med det første.. Det går egentlig veldig fint at besteforeldre osv ikke får
Komme på sykehuset, for da får vi den første tiden sammen alenezz Jeg krysser fingrene for at barnefar kan være med på fødsel og så lenge som mulig etterpå! sist hadde vi familierom og det var veldig hyggelig.. Denne gangen har vi jo en til hjemme, så spørs om ikke pappaen må hjem til han uansett nå med tanke på corona..
jeg tenker at det er greit nok om jeg må være alene på barsel etterhvert - blir jo kjipt både for meg og pappaen, men skal klare det fint.. Så lenge han får være med på fødsel i disse coronatider så skal jeg ikke klage Håper jo selvfølgelig at pappaen kan være med inn før jeg føder, under og hele tiden etterpå.. Men jeg orker ikke ofre det så mye tanker nå kjenner jeg... Får tenke på det nærmere, for ting endrer seg så fort uansett nå!
Komme på sykehuset, for da får vi den første tiden sammen alenezz Jeg krysser fingrene for at barnefar kan være med på fødsel og så lenge som mulig etterpå! sist hadde vi familierom og det var veldig hyggelig.. Denne gangen har vi jo en til hjemme, så spørs om ikke pappaen må hjem til han uansett nå med tanke på corona..
jeg tenker at det er greit nok om jeg må være alene på barsel etterhvert - blir jo kjipt både for meg og pappaen, men skal klare det fint.. Så lenge han får være med på fødsel i disse coronatider så skal jeg ikke klage
Håper jo selvfølgelig at pappaen kan være med inn før jeg føder, under og hele tiden etterpå.. Men jeg orker ikke ofre det så mye tanker nå kjenner jeg... Får tenke på det nærmere, for ting endrer seg så fort uansett nå!Eneste jeg frykter er at alle personale blir i karantene osl og fødeavd blir steng... spesielt st det blir mangel på barneleger og personalet der
har barn på 2 og 4 år og ingen familie nært. Det blir utfordrende mtp hvordan jeg skal komme inn på sykehuset, hva med barna hjemme.. har veldig lyst å ga mannen med under fødselen men men. Første dagene så har jeg ikke behov for at han kommer op besøk. Velger heller å slappe av og barna vil trenge ham mer enn eg. Er overrasket for at mange hadde det så vanskelig rett etter fødsel. Gjør meg til å tenke om..
har barn på 2 og 4 år og ingen familie nært. Det blir utfordrende mtp hvordan jeg skal komme inn på sykehuset, hva med barna hjemme.. har veldig lyst å ga mannen med under fødselen men men. Første dagene så har jeg ikke behov for at han kommer op besøk. Velger heller å slappe av og barna vil trenge ham mer enn eg. Er overrasket for at mange hadde det så vanskelig rett etter fødsel. Gjør meg til å tenke om..
