Fødsel med nummer 2 etter traumatisk første fødsel

[Babydrøm94]

Jeg ønsker til råd. Med førstemann hadde jeg en traumatisk opplevelse. Kort fortalt; mye plager i svangerskapet og ble satt i gang pga stor baby og plager. Fem dager igangsettelse, 10 timer smertehelvetet av fødsel (epidural funket ikke). Baby satt fast i bekkenet, presset hen ned og ut. 4,7 kg baby. Mistet nesten to liter blod, lagt i narkose og våknet seks timer etterpå. Trengte blodoverføring og klarte ikke reise meg på tre dager. Brukte et halvt år på å komme meg etter fødselen og nå 1 1/2 år er jeg fortsatt ikke kommet meg mentalt.

Jeg er gravid med nummer to, og ser ikke akkurat frem til neste fødsel. Har blitt lovet mer oppfølging i svangerskap (størrelse på baby) og når fødselen kommer (blødningen). Skal på sykehuset neste uke for samtale. Men nå begynner jeg å helle litt mot planlagt keisersnitt. Hvordan er det? Hører ofte man ikke burde gjøre det pga tilhelning osv. men jeg er «vant» med et halvt år allerede. Noen som har vært gjennom begge to og vil dele tanker? Virker som at ikke bare jeg er redd/nervøs, men familie og venner også. Det har gått inn på oss alle sammen…

 

[Druesaft]

Jeg har ikke hatt en direkte sammenlignbar opplevelse. Men jeg vil tro at du vil få veldig god oppfølging for å følge med på vekst, og igangsettelse kanskje i uke 38/når ungen er moden men ikke for stor. For kroppen er det jo best å føde vaginalt hvis du har anledning til det. Man kommer seg ofte mye raskere etter vaginal fødsel og har færre komplikasjoner. For min den hadde jeg startende svangerskapsforgiftning med første. Vannet gikk ved termin, men det tok tid før riene startet. Ble behandlet som en risikofødsel. Fødselsforløpet gikk forsåvidt greit når riene endelig startet, men på slutten ble det dramatisk da hjertelyden til barnet ble dårlig. Kom masse folk inn og måtte klippe. Ble veldig hast med å få han ut. Heldigvis kom ungen ut i god form. Navlestrengen var tre ganger stramt rundt halsen. Jeg mistet en del blod, men ikke i nærheten av det du gjorde. Følte meg svak og holdt på å gå i bakken flere ganger etter fødsel. De første ukene var også tøffe både fysisk og psykisk. Ble gravid med nr to da første var litt over ett år. Ville ikke tenke på fødselen, siden den første var traumatisk, spesielt panikken i rommet på slutten. Andre fødselen ble litt antiklimaks. Fødte uten noe medisinsk utstyr koblet til i et badekar med dempet belysning. Blødde ingenting og trengte ikke sy noe. En time etter ungen var født føltes jeg helt som før. Ikke vondt i det hele tatt.

Poenget mitt er bare at det trenger ikke bli en ny dramatisk fødsel. Alle fødsler er forskjellige. Og psykisk kan det jo være fint å få opplevd at det kan gå bra. Men klart, dersom du bare får angst av å tenke på fødselen kan jo planlagt keisersnitt være det rette. Uansett lykke til. Det kan gå helt fint

 

[VilleVilma]

Prøva å finne de tingene i forløpet fra første fødsel som du er mest redd for at skal gjenta seg ( stort barn, blødning, smerter osv), og spør spesifikt når du har time på sykehuset om hva de har tenkt å gjøre for å prøve å unngå at det samme skjer igjen, og hvor sjanse det er for at det likevel kan skje. Blødning f.eks kan du få også ved keisersnitt så da har du ingen garanti for at keisersnitt er løsningen.
Jo mer spesifikk du klarer å være for hva du er bekymret for, jo lettere er det for de på sykehuset å lage den beste planen og finne den beste løsningen for deg. Lykke til

 

[Stolt mamma]

Jeg ønsker til råd. Med førstemann hadde jeg en traumatisk opplevelse. Kort fortalt; mye plager i svangerskapet og ble satt i gang pga stor baby og plager. Fem dager igangsettelse, 10 timer smertehelvetet av fødsel (epidural funket ikke). Baby satt fast i bekkenet, presset hen ned og ut. 4,7 kg baby. Mistet nesten to liter blod, lagt i narkose og våknet seks timer etterpå. Trengte blodoverføring og klarte ikke reise meg på tre dager. Brukte et halvt år på å komme meg etter fødselen og nå 1 1/2 år er jeg fortsatt ikke kommet meg mentalt.

Jeg er gravid med nummer to, og ser ikke akkurat frem til neste fødsel. Har blitt lovet mer oppfølging i svangerskap (størrelse på baby) og når fødselen kommer (blødningen). Skal på sykehuset neste uke for samtale. Men nå begynner jeg å helle litt mot planlagt keisersnitt. Hvordan er det? Hører ofte man ikke burde gjøre det pga tilhelning osv. men jeg er «vant» med et halvt år allerede. Noen som har vært gjennom begge to og vil dele tanker? Virker som at ikke bare jeg er redd/nervøs, men familie og venner også. Det har gått inn på oss alle sammen…

Har også hatt traumatiske fødsler, 2 av 3 har ikke gått etter boka. Jeg vil råde deg til å snakke med jordmor/lege om dine bekymringer. Gjerne de samme som var med under fødselen. Her hjalp det masse å gå igjennom fødselen med jordmor i etterkant når jeg ble gravid på nytt. Både fordi jeg hadde en del huller i min hukommelse og for å høre deres opplevelse av situasjonen. Barnefar var også med i de samtalene. Når det gjelder ks eller ikke så er ikke jeg den beste til å uttale meg, fødsel med nr 2 ente med akutt ks, så har ikke den beste opplevelsen der, men jeg var i overraskende god form i etterkant. Den største utfordringen der er de 6 ukene i etterkant hvor man ikke skal belaste magemusklene og man også skal være mamma for storesøsken. Det er ofte tilknyttet psykolog til helsestasjonen som mange har god nytte av å snakke med ift fødselsangst. Noen sykehus har også egne team som man kan følges opp av som har spesialisert seg innenfor fødselsangst.