Hei,
Jeg var andregangsfødende og for fire dager siden fødte jeg mitt andre barn på Ullevål.
Etter min første fødsel (2020) hadde jeg en kjempefin opplevelse selv om fødselen rent fysisk var mye mer komplisert, lengre og krevende for meg. Når jeg nå kom til min andre fødsel var jeg roligere og visste at alt lå til rette for en god fødsel. Fødselen gikk fint rent fysisk og jeg fødte et friskt barn etter ca. 6 timer aktiv fødsel. Det som plager meg er skikkelig dårlig opplevelse med jordmor. Jeg burde sikkert bedt om å bytte jordmor underveis, men det er lett å være etterpåklok. Der og da var jeg bare opptatt av å få jenta vår trygt ut.
Jeg lurer på om noen har opplevd noe liknende og har bedt om en samtale eller noe i etterkant? Jeg tenker på fødselen 24/7 og føler jeg ble frarøvet en god opplevelse.
Noen stikkord på hva som skjedde under fødsel:
Burde jeg be om en samtale? Noen som har bedt om det?
Jeg var andregangsfødende og for fire dager siden fødte jeg mitt andre barn på Ullevål.
Etter min første fødsel (2020) hadde jeg en kjempefin opplevelse selv om fødselen rent fysisk var mye mer komplisert, lengre og krevende for meg. Når jeg nå kom til min andre fødsel var jeg roligere og visste at alt lå til rette for en god fødsel. Fødselen gikk fint rent fysisk og jeg fødte et friskt barn etter ca. 6 timer aktiv fødsel. Det som plager meg er skikkelig dårlig opplevelse med jordmor. Jeg burde sikkert bedt om å bytte jordmor underveis, men det er lett å være etterpåklok. Der og da var jeg bare opptatt av å få jenta vår trygt ut.
Jeg lurer på om noen har opplevd noe liknende og har bedt om en samtale eller noe i etterkant? Jeg tenker på fødselen 24/7 og føler jeg ble frarøvet en god opplevelse.
Noen stikkord på hva som skjedde under fødsel:
- Vi kom inn rett før vaktskiftet og da de byttet vakt var vi alene på rommet i over en time mens riene tok seg opp. Jordmor på kveldsvakt kom etterhvert, men hun tok ikke ordentlig kontakt med oss da hun kom inn i rommet. Jeg måtte selv spørre om det var hun som skulle være hos oss gjennom kvelden. Hun tok heller ikke opp hva jeg hadde skrevet i fødebrevet (som kun var en post-it lapp med noen få punkter, bl.a viktig informasjon om tidligere opplevelser som tilsier at de skal være ekstra forsiktige ved feks vaginale undersøkelser.)
- Jeg prøvde å small-talke i håp om å få litt bedre kjemi, og tok initiativ til å spørre henne om hun hadde jobbet her lenge, om hun hadde barn selv osv, men hun virket ikke særlig interessert.
- Hun spurte om en medisinstudent kunne være med på fødselen, vi sa det var ok. Da medisinstudenten kom inn hadde jeg forventet at jordmor tok litt mer ansvar og introduserte oss for hverandre - men det ble ikke gjort.
- Da det ikke ble sagt noe om hva planen var videre tok jeg initiativ til å spørre om dette, men hun var veldig diffus i svarene sine. Jeg spurte feks: skal jeg stå mer, skal jeg ligge på siden, osv. og svarene var hele tiden bare «ja, det kan du godt», «ja, det er sikkert lurt».
- Etter undersøkelser av åpning og fremgang kom det heller ingen tydelig beskjeder. Jeg måtte spørre om åpning, om hun lå langt opp, hva jeg kunne gjøre for å bidra til fremgang osv. Fikk eksempelvis svar: «Du kan sikkert stå litt».
- Da trykkefasen kom fikk jeg beskjed om å holde i et laken mens jeg trykket - men ingen forklarte meg hvordan de ville jeg skulle gjøre dette for å gjøre det riktig: ett av mange eksempler på at det bare ble gjort noe uten dialog og uten at jeg forstod hva jeg skulle gjøre.
- Rett før trykkefasen var det også en annen jordmor i rommet. Hovedjordmoren kommenterte til denne jordmoren «jeg satt pundendal-bedøvelse for hun ville absolutt ha det» - som om jeg ikke var i rommet. Dette er et av flere eksempler på at hun kommenterte ting om meg til andre i rommet som om jeg ikke var der. Et annet eksempel er at hun sa til medisinstudenten «Hun (meg) vil ha pudendal-bedøvelse, men det er ikke sikkert vi rekker det». Hun hadde på forhånd ikke sagt noe om dette til meg.
- Jordmor holdt igjen veldig på pudendal- bedøvelsen uten å gi meg informasjon om hvorfor - det kom noen kommentarer om at det var dumt ifht. rier men ikke noe mer. Jeg hadde en svært krevende fødsel med første barn som endte med flere klipp, vakuum osv - jeg var livredd for at dette skulle revne opp igjen og at jeg da ikke hadde bedøvelse, men hun spurte meg aldri om hvorfor jeg ønsket denne bedøvelsen og da var vi så langt i fødselen at jeg ikke hadde krefter til å forklare. Om vi kunne hatt en plan og en mer åpen dialog slik at jeg skjønte hvorfor hun holdt tilbake hadde det vært mye bedre. Om hun hadde snakket med meg hadde hun hatt en bedre forståelse av hvorfor jeg var så opptatt av dette og vi kunne lagt en plan sammen som trygget meg og var det beste for fødselen.
- Det ble som sagt ikke lagt noen plan og gitt lite instrukser før trykkefasen, men under trykkefasen ba hun meg slutte å skrike så mye (med det jeg oppfattet som en nedlatende tone). Det var da barnepleier, to jordmødre og en medisinstudent i rommet. Det føltes ganske nedverdigende i situasjonen jeg var i. Om hun heller kunne sagt på forhånd «jeg vet du vil skrike pga. smerte og det er ok, men prøv å bruk kreftene så mye som mulig på å presse babyen ut», så hadde det vært en mye mer pedagogisk tilnærming enn å si til en kvinne med en baby på vei ut at hun må slutte å skrike.
- De to jordmødrene snakket om hverandre under trykkefasen og det var umulig for meg å ta instrukser. Til slutt måtte jeg be dem snakke en av gangen for jeg ble forvirret.
- Under sjekk av rifter og sying var hun hardhendt og sa ikke i fra når hun begynte å ta på meg osv. Noe jeg tenker man bør gjøre, uansett om det er en fødende/pasient som har traumet fra overgrep eller ikke. Det var svært ubehagelig. Jeg aner ikke hvordan det ser ut «der nede» hvor mange sting det var eller noe, hun sa ingenting - bare rushet. Og jeg ville bare ha henne vekk fra underlivet mitt.
- På slutten snakket hun om at hun skulle hjem for å amme sitt eget barn og virket stressa. Hun forsvant ut ganske fort og snakket stressa til barnepleier om ikke barnepleier kunne hjelpe med dokumentasjon fordi hun selv måtte hjem. Jeg husker ikke om hun sa hadet til oss engang - men det er ikke så viktig.
Burde jeg be om en samtale? Noen som har bedt om det?
