Fødsel, dette skulle jeg gjerne visst..

Denne tråden er så nyttig at det skulle vært obligatorisk lesing for alle førstegangsfødende! Mye jeg ikke visste her!
 
Denne tråden er så nyttig at det skulle vært obligatorisk lesing for alle førstegangsfødende! Mye jeg ikke visste her!
Og like mye som overrasker når man er flergangs også egentlig. For det er mye egne erfaringer som man selv kanskje ikke har vært med om.:) Interessant og spennende er det uansett.
 
Takk til alle som deler!

Denne gangen skal jeg sette meg litt bedre inn i når man skal kontakte sykehuset ved rier. Vannet gikk hos meg, men de på sykehuset trodde meg egentlig ikke. Og noen timer senere så starter riene hjemme da vi hadde lagt oss, og samboer hadde sovna. Holdt ut i 4,5 time alene før jeg ringte sykehuset og måtte krangle meg til å få komme. Da vi kom frem brukte de over en time på å sjekke meg, måtte ligge i sånn maskin jeg ikke husker hva heter, med mye smerter. Hadde selvfølgelig full åpning og var klar til å presse. Da fikk de fart på seg.
Ååh, det hørtes slitsomt ut! Og det er jo aldri godt å si når man skal kontakte føden… :shy:
Med min nummer 2: her gikk slimproppen og riene økte i takt med kvarterene. Jeg ringte inn og sa at det var noe på gang, at det økte og at proppen var gått, men at vannet ikke var gått enda. Møtte en blid jordmor som sa at; «ja, men da kommer du inn snart, da vet du, så får vi sett på deg».

Så enkelt burde du ha blitt møtt ❤️
 
WOW, dette har vert det mest nyttig med HELE forumet noen gang. Tusen takk! Dette roet meg mer ned angående fødsel <3
 
Noen ting jeg kom på etter å ha bladd litt tilbake her.
At det er lov å syns baby er litt heslig når den kommer opp på brystet ditt rett fra fødsel, dvs. med fostervann, blod osv. Jeg syns nemlig det, og følte det var skikkelig feil av meg å føle. Vet bedre nå:D
Og at de krever at man får til å tisse på toalettet etter epidural før man får dra fra avdelingen. Jeg klarte det ikke på første forsøk, og måtte derfor vente 2-3 timer ekstra før jeg fikk dra til barselhotellet. Men det er ikke akkurat lett å tisse når en jordmor står og ser på deg:rolleyes: Så til denne gang skal jeg være mer streng og insistere på å få være i fred. De ser på i tilfelle besvimelse, men da kan jeg heller synge eller snakke konstant:hilarious:
 
Noen ting jeg kom på etter å ha bladd litt tilbake her.
At det er lov å syns baby er litt heslig når den kommer opp på brystet ditt rett fra fødsel, dvs. med fostervann, blod osv. Jeg syns nemlig det, og følte det var skikkelig feil av meg å føle. Vet bedre nå:D
Og at de krever at man får til å tisse på toalettet etter epidural før man får dra fra avdelingen. Jeg klarte det ikke på første forsøk, og måtte derfor vente 2-3 timer ekstra før jeg fikk dra til barselhotellet. Men det er ikke akkurat lett å tisse når en jordmor står og ser på deg:rolleyes: Så til denne gang skal jeg være mer streng og insistere på å få være i fred. De ser på i tilfelle besvimelse, men da kan jeg heller synge eller snakke konstant:hilarious:
Jeg ble kateterisert og fulgt opp videre på barsel, men kanskje fordi jeg ikke havnet på hotellet at jeg ikke måtte være lenger på føden. Men jeg fikk beskjed om å tisse rett etter epiduralen var slått av så trolig ikke ute av kroppen så fikk ikke til selv om jeg satt på do alene :hilarious:

nyfødte babyer trenger litt tid på å bli seg selv, blir jo most litt sammen på vei ut :hilarious:
 
Noen ting jeg kom på etter å ha bladd litt tilbake her.
At det er lov å syns baby er litt heslig når den kommer opp på brystet ditt rett fra fødsel, dvs. med fostervann, blod osv. Jeg syns nemlig det, og følte det var skikkelig feil av meg å føle. Vet bedre nå:D
Og at de krever at man får til å tisse på toalettet etter epidural før man får dra fra avdelingen. Jeg klarte det ikke på første forsøk, og måtte derfor vente 2-3 timer ekstra før jeg fikk dra til barselhotellet. Men det er ikke akkurat lett å tisse når en jordmor står og ser på deg:rolleyes: Så til denne gang skal jeg være mer streng og insistere på å få være i fred. De ser på i tilfelle besvimelse, men da kan jeg heller synge eller snakke konstant:hilarious:
Jeg har ikke hatt epidural, men har likevel fått beskjed om å tisse innen et par timer. Så kanskje det gjelder uansett? :)
 
Kanskje litt på kanten over hva man får si om sine egne barn, men datteren så så rar ut at både jeg og samboeren tittet på hverandre og begynte le etter fødsel. Hun så ut som en rovfugl med nebb :hilarious: Nyfødte er ikke alltid veldig vakre når de kommer ut. Ikke akkurat pen nyfødt denne her iaf. Kan si at hun tok seg opp senere:love7.
 
Kanskje litt på kanten over hva man får si om sine egne barn, men datteren så så rar ut at både jeg og samboeren tittet på hverandre og begynte le etter fødsel. Hun så ut som en rovfugl med nebb :hilarious: Nyfødte er ikke alltid veldig vakre når de kommer ut. Ikke akkurat pen nyfødt denne her iaf. Kan si at hun tok seg opp senere:love7.

Kan si meg enig i denne her!
Da sønnen vår ble født var noe det første min mann sa: "han ligner på William Defoe..." :bag::hilarious:
Og for de som ikke vet hvordan han ser ut...
Capture+_2021-08-17-00-05-21~2.png

Ikke nødvendigvis noen du ønsker at din nyfødte sønn skal bli sammenlignet med, i allefall ikke når du er full av hormoner rett etter å ha født :hilarious::hilarious:
Han er forøvrig verdens søteste og sjarmerende lille gutt og ligner ikke det grann på sin navnebror lenger :p
 
Kan si meg enig i denne her!
Da sønnen vår ble født var noe det første min mann sa: "han ligner på William Defoe..." :bag::hilarious:
Og for de som ikke vet hvordan han ser ut...
Vis vedlegget 363505

Ikke nødvendigvis noen du ønsker at din nyfødte sønn skal bli sammenlignet med, i allefall ikke når du er full av hormoner rett etter å ha født :hilarious::hilarious:
Han er forøvrig verdens søteste og sjarmerende lille gutt og ligner ikke det grann på sin navnebror lenger :p
Hahahh!:hilarious:
 
Kommer på mer og mer:p
- At ikke alle kvinner gråter når de far baby på brystet. Jeg var for sliten når hun kom ut til å gråte, så var mer satt ut av at hun endelig var der.
- Ikke alle er høylytte slik som man ser på tv og film. Noen føler lettelse med å bruke stemmen og rope, skrike osv. Andre trekker inn i seg selv og bare lager lyd ved å puste. Jeg var veldig stille under hele fødselen. Syns da det var godt med radio eller musikk i bakgrunnen for å distrahere fra ropene til andre fødende. Så jeg har denne gangen forberedt musikk og en liten høytaler:happy:
 
Jeg gråter ikke når jeg får baby på brystet. For mye adrenalin. Jeg gråter lite generelt, og særlig ikke foran andre.
Men én ting er ikke skrevet inn her tror jeg:

BARSELTÅRER :oops:
Jeg vet faktisk ikke om det er slik at alle nybakte mødre plutselig blir slått over ende av en gråtetrang som plutselig blir skikkelig hulkegråt.
Men slik har det vært for meg begge ganger.
Første gang hadde vi besøk av mamma og eksen anerkjente at jeg var fryktelig sliten på et tidspunkt under fødselen. Jeg hadde nesten ikke hatt tid til å trekke pusten under åpningsriene og jeg var sliten! Og det han sa trigget så hardt at jeg brøt ut i en skikkelig lite sjarmerende snørrete hulkegråt. Måtte gi fra meg babyen fordi jeg fikk en skikkelig fysisk reaksjon. Kroppen rista og jeg ula som et dyr. Det gikk egentlig fort over. Tror ingen var helt forberedr på den, nei. Skal sies at pappaen her og jeg ikke hadde det så innmari bra sammen. At han plutselig «så meg» ble en kjempetrigger. Det ble slutt etter 8 mnd.

Med nummer to lå vi fortsatt på barsel og jeg kjente jeg var fryktelig følsom. Tårene rant i strie strømmer, men mer lykkelig hulkegråt denne gangen ♥️ Vi lo og gråt sammen. Fine mannen min som til vanlig gråter flere tårer enn meg :shy:

Har faktisk fått en sånn «gråtekrampe» nå i graviditeten også. Fullstendig uten kontroll og verdens største klem fra verdens beste mann.
Og siden jeg aldri griner, så liker jeg ikke å miste kroppsbeherskelsen på denne måten. Så der har jeg noe å lære meg :p Det er jo ikke farlig å gråte ♥️
 
Jeg gråter ikke når jeg får baby på brystet. For mye adrenalin. Jeg gråter lite generelt, og særlig ikke foran andre.
Men én ting er ikke skrevet inn her tror jeg:

BARSELTÅRER :oops:
Jeg vet faktisk ikke om det er slik at alle nybakte mødre plutselig blir slått over ende av en gråtetrang som plutselig blir skikkelig hulkegråt.
Men slik har det vært for meg begge ganger.
Første gang hadde vi besøk av mamma og eksen anerkjente at jeg var fryktelig sliten på et tidspunkt under fødselen. Jeg hadde nesten ikke hatt tid til å trekke pusten under åpningsriene og jeg var sliten! Og det han sa trigget så hardt at jeg brøt ut i en skikkelig lite sjarmerende snørrete hulkegråt. Måtte gi fra meg babyen fordi jeg fikk en skikkelig fysisk reaksjon. Kroppen rista og jeg ula som et dyr. Det gikk egentlig fort over. Tror ingen var helt forberedr på den, nei. Skal sies at pappaen her og jeg ikke hadde det så innmari bra sammen. At han plutselig «så meg» ble en kjempetrigger. Det ble slutt etter 8 mnd.

Med nummer to lå vi fortsatt på barsel og jeg kjente jeg var fryktelig følsom. Tårene rant i strie strømmer, men mer lykkelig hulkegråt denne gangen ♥️ Vi lo og gråt sammen. Fine mannen min som til vanlig gråter flere tårer enn meg :shy:

Har faktisk fått en sånn «gråtekrampe» nå i graviditeten også. Fullstendig uten kontroll og verdens største klem fra verdens beste mann.
Og siden jeg aldri griner, så liker jeg ikke å miste kroppsbeherskelsen på denne måten. Så der har jeg noe å lære meg :p Det er jo ikke farlig å gråte ♥️
Huff, jeg takler utrolig dårlig at jeg må gråte. Så har noe å lære meg jeg og:p husker jeg fikk en slik runde jeg og, men kom i dusjen når jeg kjente hvor sliten kroppen var:rolleyes:
 
Jeg gråter ikke når jeg får baby på brystet. For mye adrenalin. Jeg gråter lite generelt, og særlig ikke foran andre.
Men én ting er ikke skrevet inn her tror jeg:

BARSELTÅRER :oops:
Jeg vet faktisk ikke om det er slik at alle nybakte mødre plutselig blir slått over ende av en gråtetrang som plutselig blir skikkelig hulkegråt.
Men slik har det vært for meg begge ganger.
Første gang hadde vi besøk av mamma og eksen anerkjente at jeg var fryktelig sliten på et tidspunkt under fødselen. Jeg hadde nesten ikke hatt tid til å trekke pusten under åpningsriene og jeg var sliten! Og det han sa trigget så hardt at jeg brøt ut i en skikkelig lite sjarmerende snørrete hulkegråt. Måtte gi fra meg babyen fordi jeg fikk en skikkelig fysisk reaksjon. Kroppen rista og jeg ula som et dyr. Det gikk egentlig fort over. Tror ingen var helt forberedr på den, nei. Skal sies at pappaen her og jeg ikke hadde det så innmari bra sammen. At han plutselig «så meg» ble en kjempetrigger. Det ble slutt etter 8 mnd.

Med nummer to lå vi fortsatt på barsel og jeg kjente jeg var fryktelig følsom. Tårene rant i strie strømmer, men mer lykkelig hulkegråt denne gangen ♥️ Vi lo og gråt sammen. Fine mannen min som til vanlig gråter flere tårer enn meg :shy:

Har faktisk fått en sånn «gråtekrampe» nå i graviditeten også. Fullstendig uten kontroll og verdens største klem fra verdens beste mann.
Og siden jeg aldri griner, så liker jeg ikke å miste kroppsbeherskelsen på denne måten. Så der har jeg noe å lære meg :p Det er jo ikke farlig å gråte ♥️
Barseltårer er viktig å nevne!
Trur mamma har nevnt det sikkert ti gonger allerede, at ein bør vere forberedt på at det kjem, ofte 3-4 dagar etter fødsel. Føles gjerne ut som heile verda raser saman og at ein kan kjenne seg som verdens verste mor:wideyed:
Ikkje så rart med ein slik reaksjon når x antall hormoner skal begynne å rase etter fødsel:wacky:

Har i grunn fått kjenne på det etter begge MA'ene og. Første dagane etter pillene var ein lettelse fordi eg var "ferdig". Dag 3 var heilt grusom og livet kom aldri til å bli bra igjen. Dag 4/5 følte eg meg bedre igjen og begynte å sjå framover. Ingen tvil om at hormonene gjorde utslag:rolleyes:
 
Jeg gråter ikke når jeg får baby på brystet. For mye adrenalin. Jeg gråter lite generelt, og særlig ikke foran andre.
Men én ting er ikke skrevet inn her tror jeg:

BARSELTÅRER :oops:
Jeg vet faktisk ikke om det er slik at alle nybakte mødre plutselig blir slått over ende av en gråtetrang som plutselig blir skikkelig hulkegråt.
Men slik har det vært for meg begge ganger.
Første gang hadde vi besøk av mamma og eksen anerkjente at jeg var fryktelig sliten på et tidspunkt under fødselen. Jeg hadde nesten ikke hatt tid til å trekke pusten under åpningsriene og jeg var sliten! Og det han sa trigget så hardt at jeg brøt ut i en skikkelig lite sjarmerende snørrete hulkegråt. Måtte gi fra meg babyen fordi jeg fikk en skikkelig fysisk reaksjon. Kroppen rista og jeg ula som et dyr. Det gikk egentlig fort over. Tror ingen var helt forberedr på den, nei. Skal sies at pappaen her og jeg ikke hadde det så innmari bra sammen. At han plutselig «så meg» ble en kjempetrigger. Det ble slutt etter 8 mnd.

Med nummer to lå vi fortsatt på barsel og jeg kjente jeg var fryktelig følsom. Tårene rant i strie strømmer, men mer lykkelig hulkegråt denne gangen ♥️ Vi lo og gråt sammen. Fine mannen min som til vanlig gråter flere tårer enn meg :shy:

Har faktisk fått en sånn «gråtekrampe» nå i graviditeten også. Fullstendig uten kontroll og verdens største klem fra verdens beste mann.
Og siden jeg aldri griner, så liker jeg ikke å miste kroppsbeherskelsen på denne måten. Så der har jeg noe å lære meg :p Det er jo ikke farlig å gråte ♥️
Såå viktig å nevne! ❤ Kan ikke huske om jeg gråt noe særlig etter sist fødsel, men var veldig som deg - en skal jo ikke grine! Etter 1,5 år hos psykolog så har jeg lært meg å gi litt slipp og bare la følelsene komme ut - så nå gråter jeg når jeg føler for (og det passer selvfølgelig). Men det måtte læres, jeg måtta godta å gi litt slipp og bare la det som måtte ut av følelser få lov til å komme ut ❤
 
Såå viktig å nevne! ❤ Kan ikke huske om jeg gråt noe særlig etter sist fødsel, men var veldig som deg - en skal jo ikke grine! Etter 1,5 år hos psykolog så har jeg lært meg å gi litt slipp og bare la følelsene komme ut - så nå gråter jeg når jeg føler for (og det passer selvfølgelig). Men det måtte læres, jeg måtta godta å gi litt slipp og bare la det som måtte ut av følelser få lov til å komme ut ❤
Takk for at du deler ♥️
Kjenner jeg har mye stengsler rundt å gråte. Får jeg latterkrampe så går det fort over til å bli hylgrining. Så jeg prøver alt jeg kan å ikke le for mye :sorry: Fy fader, den er kjip. Jeg får ta tak i livets gamle spøkelser når minsten blir litt større..
 
En ting jeg har hatt med alle mine er at jeg ikke får sove før langt på natt etter fødsel. Kombinasjon av adrenalin og beskytterinstinkt, hatt det med alle tre:Heartpink
 
Takk for at du deler ♥️
Kjenner jeg har mye stengsler rundt å gråte. Får jeg latterkrampe så går det fort over til å bli hylgrining. Så jeg prøver alt jeg kan å ikke le for mye :sorry: Fy fader, den er kjip. Jeg får ta tak i livets gamle spøkelser når minsten blir litt større..
Det er en utrolig vond følelse å gå rundt med! :sorry: Jeg er vokst opp med "skjerp deg", "slutt å gråt" og "kom deg inn på rommet ditt og kom ut når du klarer å oppføre deg normalt" med en gang det har dukket opp en følelse som sint, lei, trist osv. Så jeg har måtte gått laangt tilbake i barndommen for å bearbeide. Husker enda første gangen jeg "tvang" kroppen til å gi opp å kjempe mot gråten, og bare lot det komme. Satt igjen med tanken "var dét alt?" - alt kjentes mye lettere ut etterpå og jeg fikk en god opplevelse av at det ikke var farlig :)
 
Det er en utrolig vond følelse å gå rundt med! :sorry: Jeg er vokst opp med "skjerp deg", "slutt å gråt" og "kom deg inn på rommet ditt og kom ut når du klarer å oppføre deg normalt" med en gang det har dukket opp en følelse som sint, lei, trist osv. Så jeg har måtte gått laangt tilbake i barndommen for å bearbeide. Husker enda første gangen jeg "tvang" kroppen til å gi opp å kjempe mot gråten, og bare lot det komme. Satt igjen med tanken "var dét alt?" - alt kjentes mye lettere ut etterpå og jeg fikk en god opplevelse av at det ikke var farlig :)
Åh, nå ble jeg rørt! ♥️ Jeg forsøker virkelig å møte barna mine på følelser. Vi snakker masse om det og vi tar følelser på alvor.
Jeg har også vokst opp med den holdning til følelser som du har. Og jeg tror ikke vi er alene overhodet!
 
Back
Topp