Trodde ikke helt på jordmor da hun sa at det var det jeg kjente, for dette hadde jeg da kjent før og det var i forbindelse med wc-besøk 
Har et KS og en vag.fødsel bak meg.
Skulle ønske jeg hadde visst/vært mer forberedt på følgende:
- At man kan ende med KS uten at du er i nærheten av å gå i fødsel og følelsen av skuffelse over egen kropp som kan komme etterpå.
(Nr 1 var AKS og var sykt skuffa for jeg hadde født og aldri opplevd en eneste rie. Slet lenge med en følelse av at kroppen svika meg).
- At trykketrangen faktisk føles helt likt ut som at du må gjøre en enorm nr 2
- Jeg visste i grunn at morkaken måtte fødes, men hadde helt glemt det da tiden kom.
- Var satt ut over hvor lett det var å miste følelsen av kontroll over egen kropp (hadde stormrier og aktiv fødsel på 32 min, og følte virkelig at jeg ikke klarte å kontrollere noe i forhold til det å puste og jobbe med riene).
- Skulle gjerne ha visst på forhånd at sterilvannspaplene (smertelindring) måtte settes mens man hadde rier og at det var 7 av dem. Hadde nok aldri valgt det hadde jeg visst det. Syntes det var fryktelig vondt på toppen av riene. Som skikkelig store vepsestikk samtidig som det kom rie.
- At noen sliter med utdrivningsrefleksen (at det tar lang tid før melka begynner å strømme når du ammer).
Slet lenge med ammingen med nr (flere grunner til det i grunn), men veldig mye løsnet da vi fant det ut og jeg fikk startet med nesespray.
.
Enig. Og her har morkaka sittet fast begge ganger og jeg har mistet litt ekstra med blod pga dette begge ganger. De har vært nødt til å dytte og trykke hardt i magen flere ganger og det var da jeg følte behov for smertelindring.. Nei, lystgass funket ikke på meg, og det måtte ut. Men det er jo over etter noen minutter... Men, det kan være kjekt å vite.
. Ikke forberedt på det i det hele tatt, og husker de som grusomme timer! Å nesten litt surrealistisk der jeg låg med babyen på brystet, 2-3 personer sto mellom beina mine med blodige hender og nål og tråd
.
Jeg ble overrasket over hvor lang tid det tok å sy etterpå. I følge jordmor fikk jeg bare noen smårifter som ikke var ille i det hele tatt. Men låg med beina opp å ble sydd i 2 timer etterpå. Kan tro jeg var gåen i kroppen
det var vel nesten alle typer smertelindring.
Jeg var helt bestemt på at jeg skulle bevege meg masse. Prøve alle stillinger osv. Lå sikkert 12 timer i sengenDet er normalt å IKKE huske noe særlig av fødselen også, jeg gjorde (gjør) ikke det og følte meg skikkelig ille pga dette. Fikk heldigvis pratet med både mannen og jordmor om det i ettertid. For meg ble det så intenst og fokus på å komme meg igjennom fødselen at ikke noe satt seg. Fødselen min var heller ikke av dramatisk på noe vis.
Forbered deg og vit hva du kan tenke deg, men vær også forberedt på at planene kan kastes ut av vinduet om du føler det er nødvendig.
Jeg ville være oppe å gå mest mulig, med minst mulig smertelindring. Jeg kom meg knapt inn på føda for egen maskin og når jeg først kom opp i senga så ville jeg ikke ut igjen. Jeg hadde lystgass, epidural og puddendal
Jeg var helt bestemt på at jeg skulle bevege meg masse. Prøve alle stillinger osv. Lå sikkert 12 timer i sengen
Litt usikker på hvor mange sting. Men vet jeg blødde litt, og de knotet litt med å stoppe blødningen. De sydde også noen av rifftene flere ganger da de ville gjøre en så fin jobb som mulig, noe jeg ikke akkurat ville krangle på
. Jordmor sa at mange ble sjokkert over hvor lenge man måtte ligge å bli sydd etterpå
.
