Min fødsel
Kjønn: Gutt
Barn nr: 3
Termin: 20.02.2022
Dato født: 30.01.2022
Uke+dag: 37+3
Klokkeslett: 10.31
Fødested: Ahus
Vekt: 3160 gram
Lengde: 50 cm
Forløsningsmetode: Vaginal (igangsatt)
Smertelindring: Lystgass og epidural
Fødselshistorie/annet du ønsker å fortelle: Forløpet startet med kjemisk igangsettelse fredag kl 13.00 da gynekologen ikke klarte å få på plass ballongkateter. Jeg fikk tabletter annenhver time frem til kl 23.00 på kvelden. Ingenting skjedde.
Kanskje noen menssmerter om jeg virkelig la godvilja til. Natta gikk på samme måte, og når jeg våknet på lørdagen hadde jeg ingen tro på at dette kom til å føre noe steds hen. Jeg ble informert om at jeg kunne ta inntil 16 tabletter før nye tiltak ville bli vurdert, så lørdagen var det planlagt at jeg skulle komme meg opp i 14 tabletter, dersom det var behov for det.
Lørdagen gikk på samme måte som fredagen. Ingenting. Sto fast på 1 cm åpning, tilsynelatende null effekt av tablettene. Mannen var sammen med meg hele helgen, de to andre ungene våre var hos besteforeldre. Fikk god kontakt med en av jordmødrene der som hadde kveldsskift både fredag og lørdag. Fin og gøy tone, og i min frustrasjon spurte jeg henne om det var noe som helst jeg kunne gjøre for å fremskynde fødsel. Hadde allerede gått de 6 etasjene med trapper utallige ganger. Da blunka hun til meg, og sa at vi kunne ha sex, det er det eneste som eventuelt kunne funke. Jeg spøkte det bort der og da, men så tenkte jeg, for pokker, jeg gjør hva som helst akkurat nå!
Jeg har aldri følt meg mindre sexy i hele mitt liv når vi låste oss inn på toalettet på (enmanns)rommet vårt. Vi snakker "slipp Willy fri-assosiasjoner."
MEN, jaggu, bare noen få timer etterpå begynte jeg å få tak som minnet meg veldig om de riene jeg fikk helt i oppstarten av de to andre spontane fødslene mine, men overhodet ikke vonde ennå. Jeg sa til mannen at dette
måtte jo bare være sexen som hadde satt i gang??
Jeg begynte å få litt troa på at noe kunne skje. Kl 06.30 ble jeg sjekka neste gang (hadde vært hundre ganger på do + i badekar før det, for var dritredd for at den nye jordmora skulle oppdage noen "rester" fra vår lille affære når hun sjekka åpningen.
)
2 cm åpning.
Noe skjer i hvert fall! Kl 08.30 sjekka de igjen, 3 cm!
Jeg følte jeg fikk det "gratis" for hadde fremdeles ikke noe særlig vondt.
Der og da tok jeg min livs beste beslutning: Jeg ba om at epiduralen ble satt FØR fødselen gikk videre. Et kvarter senere var anestesilegen der, og satte opplegget, men uten å aktivere epiduralen. Deretter gikk vi mot fødestua, og nå begynte riene å bygge seg mer opp, og jeg måtte stoppe å gå når de kom. Så smalt det. Der og da fra kl 08.30 til kl 10.30 tok det altså 2 timer fra 3 cm til lillegutt var ute. Min opplevelse var at epiduralen hadde absolutt NULL effekt. Jeg ba jordmora sjekke ledningene flere ganger.
I praksis gikk jeg igjennom en styrtfødsel da jeg egentlig ikke hadde kommet til fasen "aktiv fødsel" en gang når det kun var 2 timer igjen. Det var intenst og veldig smertefullt, null pauser, men det var også en slags sjokkarta fryd når jordmor ved neste sjekk kunne si at jeg hadde gått rett til 9 cm åpning!
Jeg hadde smertelindring i alle kanter, epidural i ryggen, lystgass foran, ingenting hjalp. Jeg blir helt skrekkslagen ved tanken på at jeg skulle gått igjennom dette uten NOEN av disse tingene, for noe må det jo ha dempa. Jeg kom meg opp i stående stilling for å se om det kunne få vannet til å gå, og splæsj, det gjordet det! På kommando fra jordmor gjorde jeg en stor kraftanstrengelse og kom meg tilbake i fødesenga, og to trykk etterpå var han ute!!
Aldri opplevd noe lignende!! De to andre fødslene mine hadde 10 timer med aktiv fase fra 4 cm. Det var sjokkarta, men alt i alt en veldig god fødeopplevelse fordi det gikk så fort. Hadde faktisk valgt denne typen fødsel igjen om jeg kunne. Kom unna med å sy bare ett lite sting også, så har egentlig vært i veldig god form etter fødselen.
Kjempefint barselopphold som ender nå om et par timer.
Så klar for å komme hjem, trilleturer i friskluft, og få være med de andre barna våre nå etter 4 dager borte. De gleder seg helt utrolig til å møte lillebror! Mannen min har vært helt fantastisk gjennom hele dette, og han tok den intense fødselen som en helt. Kjente så god støtte i han hele veien. Vi er total forelska i den lille nydelige gutten vår.
Det vil si, er i hvert fall noen her som sikkert har krysset 30+0? Kanskje en forumansvarlig kan feste innlegget øverst? Gleder meg sånn til det begynner å bli aktivitet i denne tråden her!! 
Kanskje første med termin i februar, men hun ville ut å se verden 11dager før termin 
Fikk de i bilen, var klar til å kjøre, men måtte vente på farfar som skulle være med de eldste
Aaaarrrgg ville bare kjøre NÅ! Sa de var store nok til å vente litt til han kom, men neida han måtte vente til han kom! Var redd jeg skulle føde i bilen
Ble en styrtfødsel igjen. Var i aktiv fødsel i 34 min, presset i 4 min, sist fødsel var jeg også i aktiv fødsel i ca. 30 min, og så presset jeg i 1 min
