Hei kjære venner! Jeg har ikke vært så veldig aktiv her på en stund pga et heftig svangerskap med hyperemesis og diverse komplikasjoner. Kan ikke se at det er opprettet noen fødetråd for gruppen vår, og det skulle jeg ønske at ikke ble nødvendig på lenge ennå, men verden er brutal.
Min lille Odd Johann ble født allerede 28.02.21. Nesten 4 mnd før terminen som var 24.06.21. Han ble altså født i uke 23+6. 640g. 31cm. 22cm rundt hodet. Helt perfekt, bare så altfor liten. Nå ligger hann på nyfødtintensiv og kjemper sitt livs kamp. Vi har fått opplyst at det er 50-50 sjanse for å få han levende med oss hjem. Lille er bare drøyt 11 dager, og vi har allerede hatt fem livstruende komplikasjoner, hvorav den ene endte i hasteoperasjon og utlagt tarm. Det er en svingende reise mellom liv og død jeg ikke unner min verste fiende... Ennå er det mange uker til vi forhåpentligvis kan puste ut og begynne og håpe på hjemreise i slutten av juni.
Jeg fikk holde ham et par sekunder etter fødselen, deretter ikke sett han «live» før etter fem dager pga komplikasjoner hos meg. Fortsatt kan vi ikke holde han pga respirator og tusen ledninger som gjør han nesten usynlig inni den store kuvøsen. Men jeg kan legge hånden min over han, prate til han og overføre all min mammakjærlighet. Kunne brukt hele dagen på å stirre på den lille skatten.
Kan forresten opplyse at pappaen fikk være med på absolutt hele fødselen. (KK Bergen). Barsel fikk han kun besøke inntil en time daglig i visitt-tiden, men det rammet ikke oss, da begge foreldre har fri tilgang til nyfødtintensiv.
Håper dere alle får ruge en del uker til ennå...
Min lille Odd Johann ble født allerede 28.02.21. Nesten 4 mnd før terminen som var 24.06.21. Han ble altså født i uke 23+6. 640g. 31cm. 22cm rundt hodet. Helt perfekt, bare så altfor liten. Nå ligger hann på nyfødtintensiv og kjemper sitt livs kamp. Vi har fått opplyst at det er 50-50 sjanse for å få han levende med oss hjem. Lille er bare drøyt 11 dager, og vi har allerede hatt fem livstruende komplikasjoner, hvorav den ene endte i hasteoperasjon og utlagt tarm. Det er en svingende reise mellom liv og død jeg ikke unner min verste fiende... Ennå er det mange uker til vi forhåpentligvis kan puste ut og begynne og håpe på hjemreise i slutten av juni.
Jeg fikk holde ham et par sekunder etter fødselen, deretter ikke sett han «live» før etter fem dager pga komplikasjoner hos meg. Fortsatt kan vi ikke holde han pga respirator og tusen ledninger som gjør han nesten usynlig inni den store kuvøsen. Men jeg kan legge hånden min over han, prate til han og overføre all min mammakjærlighet. Kunne brukt hele dagen på å stirre på den lille skatten.
Kan forresten opplyse at pappaen fikk være med på absolutt hele fødselen. (KK Bergen). Barsel fikk han kun besøke inntil en time daglig i visitt-tiden, men det rammet ikke oss, da begge foreldre har fri tilgang til nyfødtintensiv.
Håper dere alle får ruge en del uker til ennå...
Sender masse styrkeklemmer til dere 
Krysser alt for at dere kommer hjem med han 
gratulerer med lillegutt!
Sier som de andre, jeg håper han er like tøff som sin lille storebror som jeg fulgte i 2018. Tenker på dere og krysser fingrene for lille OJ 
