Navn på barnet:
Kjønn: Gutt
Termin: 3/2
Dato født: 5/1
Uke+dag:
Klokkeslett: 09:42
Fødested:
Vekt: 2590
Lengde: 47
Hodeomkrets:
Forløsningsmetode: Vaginal
Annet du ønsker å fortelle:
Tenkte å dele historien her, selv om den fins i kort versjon i en annen tråd
Jeg merket at jeg hadde murringer nederst i magen natt til lørdag 4/1, det ga seg ikke på hele natten og varte egentlig hele lørdagen. Det var jo enda 4 uker til termin så jeg tenkte ikke så veldig mye over det. De var ganske svake. Utover dagen hadde vi en hel liste med ærender, så vi var ute hele dagen og ordnet ting og tang vi skulle ha på barnerommet. Murringene tok seg egentlig opp, men var fortsatt ganske svake, vi var blant annet på en stor butikk og tok storhandling på ettermiddagen, og da var murringene sånn at jeg måtte stoppe opp litt innimellom
Enda tenkte jeg ikke at det kunne være noe alvorlig på gang
Vel hjemme og utover kvelden begynte jeg å rydde ned jula hjemme, lagde middag og etterhvert satte vi på en film.
Under filmen merket jeg at det begynte å bli litt vondere, samt at de kom ganske regelmessig. Jeg lastet ned en rieteller og så at de kom ca hvert femte minutt, fikk beskjed fra appen at jeg måtte dra på sykehuset, men enda tenkte jeg at vi sikkert bare kom til å bli hjemsendt da riene var så svake.. Føltes fortsatt som kynnere Leste meg opp litt på nett og der sto det at man ikke skulle være i tvil dersom det var ekte saker på gang, og at man ikke skulle kunne få sove heller. Jeg var trett og tenkte at jeg sikkert kom til å få sove slik det var da. Samboer mente jeg burde ringe føden, men jeg var enda i tvil. Samboer var akkurat gått og lagt seg, og jeg gikk på badet selv, oppdaget da at det var kommet noe blod. DA slo panikken inn. Jeg ropte til samboer at han måtte få på seg klærne, mens jeg ringte føden. De var litt i tvil om jeg skulle komme inn, men tok heldigvis i mot oss etter å ha diskutert litt seg i mellom. Da vi kom inn og fikk registert riene så de at det var noe på gang. Etter et par timer ble jeg undersøkt og hadde da 5cm åpning
De var vondere nå, men fortsatt synes jeg de var ganske overkommelige. Fikk beskjed om å gå inn på fødestua. Deretter gikk det slag i slag, riene ble vondere, men synes lystgassen hjalp nok. De bestemte seg for å ta vannet, og da ble det andre boller.. Pressriene kom ganske rett etterpå, og ca 20 minutter etter vannet var tatt var gutten ute. Pressriene var noe helt annet, og føltes helt forferdelig vonde, men det var ikke mange press da, før han kom som en prosjektil (i følge jordmor
)
Synes alt i alt det var en ok opplevelse. Hadde grudd meg mye til smertene i forkant.
Bilde: