Navn på barnet: Leander
Kjønn: gutt
Uke + dag: 41+5
Dato født: 28.05
Klokken: 12.26
Fødested: KK Bergen
Vekt: 3670
Lengde: 50
Hodeomkrets: 35
Forløsningsmetode: vaginalt
Smertelindring: epidural for blodtrykk, men på laveste styrke, ellers ingen
Annet du vil fortelle: obs - ble langt dette [emoji1]
Ved første terminkontroll lørdag 26.mai fant de ut at blodtrykket mitt var for høyt, så vi fikk ny time dagen etter. Da var fortsatt blodtrykket høyt, jeg hadde hodepine og mini hadde et fall i pulsen underveis i sparketesten. Dette var søndag og vi hadde time til igangsetting tirsdagen. De mente da det var sannsynlig at jeg ville få svangerskapsforgiftning innen tirsdagen, så de valgte å sette meg i gang da. Fikk satt inn ballong ca kl 13. Deretter hadde vi en ctg som var normal. Vi ble skrevet inn på føde 1, og fikk ikke dra hjem mens vi ventet på at ting skulle skje. Mine planer om fødsel på storken i badekar som med de to andre, var uaktuelle. Vi hadde flere ctg-målinger og et par av dem var avvikende, mens noen var patologiske. Det vil kort sagt si at lille lå altfor høyt i puls (170-180) og hadde mange plutSelige fall (ned til 50-60). Blodtrykket mitt steg også, lå vel på rundt 158/96. De sjekket ballongen og den hadde da falt ut uten at jeg hadde merket det. Hadde da 2 cm åpning, så de tok vannet. Det var ingen lett affære siden lille lå langt oppe i bekkenet, så legen prøvde å ta hull mens to jordmødre lå på magen min for å presse ham litt nedover. De fikk tatt hull på den, så fra da av sildret det fostervann resten av fødselen [emoji12] siden lille tydeligvis ikke hadde det så bra ble det besluttet at jeg skulle ha ctg-registrering på hele fødselen. Siden blodtrykket var så høyt var jeg nødt til å ha epidural. Det var vel det jeg var mest nervøs for, siden jeg aldri har tatt det før. Men det gikk veldig greit å ta, er nok mye lettere når man får det uten å ha rier samtidig. Epiduralen stod på nest laveste nivå, bare akkurat slik at blodtrykket mitt var lavt nok. Jeg fikk etter hvert sterkere kynnere, men ikke i nærheten av rier. Så da startet vi med drypp. Dryppet ble skrudd opp til 90 (begynte på 30, så 60), men mye mer langsomt enn vanlig. Vanligvis øker de hver halvtime, men pga lille ikke skulle bli stresset så tok vi det mye mer rolig. Omsider fikk jeg rier, men de var ikke særlig vonde. De forsøkte med noe øvelser som ble kalt spinning baby for å få mini lenger ned i bekkenet, hvor jordmoren blant annet brukte et håndkle til å riste på rumpen min mens jeg stod på alle fire i sengen, skikkelig twerking følte meg lekker da gitt Det kan se ut som det funket, og jeg hadde omsider 3 cm åpning. Da fikk de festet elektrode på hodet til mini (enda en ledning å holde styr på). Siden jeg var festet til ledninger og maskiner fikk jeg ikke engang gå ut på do, men fikk servert et bekken på rommet [emoji12] vi klarte likevel å manøvrere det slik at jeg fikk stå med prekestol og sitte på bosuball. Jeg fikk teste ut litt, men om mini ble stresset måtte jeg legge meg ned på siden i sengen og ligge rolig der noen rier - ikke særlig godt, men alt var greit så lenge lille roet ned. Plutselig gikk det rimelig raskt og riene ble vonde. De var regelmessige og veldig hyppige, nesten uten pause, men varte ikke så lenge. Så jeg fryktet at de ikke var effektive. Men det var de absolutt, og 1,5 time etter jeg endelig hadde 3 cm så var mini ute. Han var ute på to pressrier [emoji28]
Han var estimert til 4200, men veide altså bare 3670 [emoji4] en helt annen opplevelse denne gangen enn de to andre, med kontinuerlig overvåkning og en jordmor inne hos oss omtrent hele tiden. Asfyksimaskinen stod klar i tilfelle han ikke pustet, og informasjonen vår var skrevet på en stor tavle på rommet. Stor forskjell til stearinlys, musikk og badekar som var ved de to andre [emoji1] likevel følte vi oss veldig godt ivaretatt og fødselen var faktisk en veldig fin opplevelse [emoji4] mini var helt frisk og fin da han kom ut og skrek med en gang, scoret 9 og 10 på apgar. Jeg måtte kun sy to pyntesting. Vi dro hjem dagen etter [emoji1]
Etter dette har mini blitt dehydrert, fikk feber, og jeg har hatt brystbetennelse når melkeproduksjonen omsider satt i gang, så vi hadde en tøff første uke omtrent uten søvn. Nå er imidlertid alt på stell igjen, og vi nyter tilværelsen [emoji7]
Bilde: