Fødehistorier

Z

Zara85

Elsker forumet
Julibarna2014
Augustmødrene 2014
Kanskje vi kan ha en egen tråd med fødehistorier? :)

Min fødehistorie startet med første rie kl 23.30, var usikker på om dette var ordentlig greier eller bare tull som jeg har hatt i to uker. Gikk og la meg, men riene kom allerede nå med 4 minutters mellomrom. En time etter første rie satt vi i bilen på vei nedover, har 1 1/2 time til sykehuset, og hele veien hadde jeg rier med 4-5 minutters mellomrom. Jeg husker jeg tenkte at de kan ikke være så vonde allerede samtidig som jeg fint klarte å puste gjennom de. Turen ned gikk fint, hadde ca 3 min mellom hver rie når jeg ankom sykehuset. En kjapp undersøkelse viste 5 cm åpning, heldigvis!, og jeg ble satt klyster på og lovet min drømmefødsel i badekar. Jeg kom såvidt oppi badekaret før vannet mitt gikk og riene fikk en helt annen intensitet. Trykketrangen kom allerede, og undersøkelsen viste 9 cm åpning med en liten kant igjen. Jeg var da tre kvarter unna ankomst sykehuset. Måtte dessverre opp av badekaret for å få lystgass, prøvde litt forskjellige stillinger og jordmor hjalp meg med å få vekk siste del av kanten før full åpning. Jordmor foreslo fødekrakk, og jeg sa ok, og da kom de sykeste pressriene jeg har kjent. Jeg pressa og banna alt jeg kunne, hadde gruet meg mye til denne biten og til min store skrekk var denne biten verre enn førstemann.. Etter ca 1 1/4 t med pressing fikk jeg endelig presset ut hele vidunderet på et hardt press, og jeg fikk en herlig varm kropp rett opp på brystet mitt. Da var klokken 04.30, så ca akkurat fem timer etter første rie startet hjemme. Det var så deilig, for jeg følte både glede over å være ferdig og mammafølelsen kom med en gang (noe jeg manglet sist). Da jeg var ferdig informerte jordmor om at han var en stjernekikker, men dette ville hun ikke si fra om underveis fordi hun trodde (korrekt) at jeg ville bli demotivert av å høre dette før han var ute. Fikk en del smårifter som ble løst med enkle sting, og en del skrubbsår (av alle ting!).
Dersom han ikke hadde vært stjernekikker tror jeg (uten å vite sikkert) at dette kunne vært en drømmefødsel. Alt frem til pressingen startet var bedre enn forventet og mindre vondt enn jeg husket fra sist.
Nå skal jeg bare nyte denne fantastiske tiden med nyfødt baby.. [emoji173]️
 
Last edited:
Vanligste måten å komme ut på er med bakhodet først. Da får du fordelen av at hodehalvdelene sklir litt over hverandre og omkretsen på hodet blir litt mindre. Når de kommer med fjeset først, så blir omkretsen på hodet større og det er vondere å presse de ut.. :/
 
Jeg hadde planer om å gå til termin (og sikkert over det og), men vesla vår hadde andre planer. Jeg trodde jeg hadde god tid til og ordne i stand og gledet meg til noen uker før fødsel hvor jeg skulle ha fri, slappe av, bake, ordne rommet til vesla, gjøre i stand seng, stellebord og vogn. Men i uke 35+1 fant lillemor ut at det var på tide å komme ut.

Jeg hadde planlagt handletur med mine foreldre 2 timer hjemmefra. Jeg oppdaget noe grønt i truseinnlegget på morgenen og tenkte for meg selv at dette var rart. Samtidig var det mer vått enn vanlig utflod. Jeg ringte føden der jeg skulle føde for å spørre hva dette kunne være. Vi ble ikke enige om hva det kunne være, men siden det ikke rant noe mer trodde vi ikke det var fostervann. Kanskje slimproppen? De sa jeg trygt kunne dra på shopping. Jeg dro, med litt klump i halsen og lurte på om jeg burde ha holdt meg hjemme. Da vi kom frem dit vi skulle kjente jeg det rant væske da jeg gikk ut av bilen. Gikk på do og bindet var fullt av fostervann. Og det var misfarget. Siden jeg er førstegangsfødende var jeg litt usikker på hva det var så så det an ca 15 min før jeg fortalte min mor at jeg trodde vannet hadde gått og at det var misfarget. Jeg ringte føden som ville jeg skulle dra innom nærmeste sykehus. Da valgte jeg Ullevål. Fikk komme dit. Ctg var normal og en lege konstanterte at vannet hadde gått. Hun fortalte videre at jeg kom til å bli igangsatt idag. Siden ctg var normal og hodet hadde festet seg fikk jeg kjøre selv til sykehuset hvor jeg skulle føde. Jeg måtte få en stresset samboer til pakke fødebag'en, han hastet av gårde og kjøpte bilsete til babyen og møtte oss på vei til sykehuset og tok over sjåførjobben fra mine foreldre ;)

Å komme til sykehuset hvor jeg skulle føde føltes veldig trygt. Det å sitte i bilen på vei dit var litt nervepirrende og jeg merket at jeg ble stresset da jeg ikke kjente at babyen sparket. På sykehuset ventet de meg. Ullevål hadde ringt og varsel min ankomst, og da jeg fikk snakke med overlege på vakt sa han at han hadde hørt om meg hele dagen. Noe som var veldig betryggende. Jeg ble lagt på ctg, fikk antibiotika intravenøst og det ble tatt blodprøver for å se om jeg hadde en infeksjon. Overlege på vakt trodde jeg hadde en infeksjon som var årsak til at vannet hadde gått. Etter å ha fått antibiotika og konstanterte at ctg var normal var det en lege som tok ultralyd og bakterieprøver fra underlivet. Så kom overlegen og fortalte meg hvordan forløpet kom til å bli. De skulle starte fødselen ved å gi drypp og en lege satt inne hos meg hele tiden og fulgte med at ctg var normal. Hvis babyen viste tegn til stress og/eller mine infeksjonsprøver steg skulle de ta keisersnitt. Premature babyer tåler ikke stress på samme møte som fullbårne. Dryppet ble startet kl 1930. De økte dosen hvert 30. Minutt. Kl 22.00 merket jeg riene, men hadde ikke kjempevondt. Jordmor skulle da sjekke åpning og både hun og jeg ble meget overrasket da jeg allerede hadde 9 cm åpning. Overlegen hadde da vært innom meg kontinuerlig og fortalt hva han tenkte og det ble tatt nye infeksjonsprøver (blodprøver) av meg kl 22. De var heldigvis uforandret. Rundt kl 2230 fikk jeg ny jordmor og da begynte også pressriene. Jeg fikk ikke lov til å presse noe særlig for det var fremdeles igjen litt "kant". Jeg endret leie opptil flere ganger uten at det hjalp. Overlegen var fremdeles innom med jevne mellomrom. Jeg ble fortalt tidlig at dette var en risikofødsel og at babyen kom til å bli tatt med ut til barnelege med en gang, og at jeg fikk se henne etterhvert. Da klokka nærmet seg midnatt viste nok babyen tegn til stress uten at jeg ble fortalt det. Overlegen festet pulsmåleren på hodet til babyen og etter en liten stund kom han inn med tangen og fortalte at det var på tide å hjelpe babyen ut. Det fylte seg også med endel folk i rommet. Jeg var bare glad for å endelig få hjelp til å få henne ut, min samboer opplevde det hele som nokså dramatisk. Å feste tanga var ganske vondt. Jeg hadde ingen smertestillende. Etter to-tre press med tang var hodet ute og et press til kom babyen. Da hadde jeg hatt pressrier i 1.5 time. De tok babyen med rett ut, men hørte henne skrike før de gikk. Det var veldig deilig. Jeg var også lettet over å være ferdig.

Etter en liten stund kom de inn til meg med henne og viste henne frem og fortalte at alt sto bra til, og at de tok henne med seg opp til nyfødtintensiv.

Selv om det sikkert var litt dramatisk så opplevde jeg at jordmor og overlege hadde full kontroll. Jeg følte meg aldri usikker og var alltid trygg på at dette gikk bra :) Hun var også stjernekikker, det var sikkert grunnen til at hun satt fast.
Hun var blå i hele hodet og ansiktet etter den røffe behandlingen. Vi ble 10 dager på nyfødtintensiv før vi fikk reise hjem.

Alt står bra til, men hun er litt liten så det er mat mat mat i fokus ;)
 
myfirstaug2014 skrev:
Jeg hadde planer om å gå til termin (og sikkert over det og), men vesla vår hadde andre planer. Jeg trodde jeg hadde god tid til og ordne i stand og gledet meg til noen uker før fødsel hvor jeg skulle ha fri, slappe av, bake, ordne rommet til vesla, gjøre i stand seng, stellebord og vogn. Men i uke 35+1 fant lillemor ut at det var på tide å komme ut.

Jeg hadde planlagt handletur med mine foreldre 2 timer hjemmefra. Jeg oppdaget noe grønt i truseinnlegget på morgenen og tenkte for meg selv at dette var rart. Samtidig var det mer vått enn vanlig utflod. Jeg ringte føden der jeg skulle føde for å spørre hva dette kunne være. Vi ble ikke enige om hva det kunne være, men siden det ikke rant noe mer trodde vi ikke det var fostervann. Kanskje slimproppen? De sa jeg trygt kunne dra på shopping. Jeg dro, med litt klump i halsen og lurte på om jeg burde ha holdt meg hjemme. Da vi kom frem dit vi skulle kjente jeg det rant væske da jeg gikk ut av bilen. Gikk på do og bindet var fullt av fostervann. Og det var misfarget. Siden jeg er førstegangsfødende var jeg litt usikker på hva det var så så det an ca 15 min før jeg fortalte min mor at jeg trodde vannet hadde gått og at det var misfarget. Jeg ringte føden som ville jeg skulle dra innom nærmeste sykehus. Da valgte jeg Ullevål. Fikk komme dit. Ctg var normal og en lege konstanterte at vannet hadde gått. Hun fortalte videre at jeg kom til å bli igangsatt idag. Siden ctg var normal og hodet hadde festet seg fikk jeg kjøre selv til sykehuset hvor jeg skulle føde. Jeg måtte få en stresset samboer til pakke fødebag'en, han hastet av gårde og kjøpte bilsete til babyen og møtte oss på vei til sykehuset og tok over sjåførjobben fra mine foreldre ;)

Å komme til sykehuset hvor jeg skulle føde føltes veldig trygt. Det å sitte i bilen på vei dit var litt nervepirrende og jeg merket at jeg ble stresset da jeg ikke kjente at babyen sparket. På sykehuset ventet de meg. Ullevål hadde ringt og varsel min ankomst, og da jeg fikk snakke med overlege på vakt sa han at han hadde hørt om meg hele dagen. Noe som var veldig betryggende. Jeg ble lagt på ctg, fikk antibiotika intravenøst og det ble tatt blodprøver for å se om jeg hadde en infeksjon. Overlege på vakt trodde jeg hadde en infeksjon som var årsak til at vannet hadde gått. Etter å ha fått antibiotika og konstanterte at ctg var normal var det en lege som tok ultralyd og bakterieprøver fra underlivet. Så kom overlegen og fortalte meg hvordan forløpet kom til å bli. De skulle starte fødselen ved å gi drypp og en lege satt inne hos meg hele tiden og fulgte med at ctg var normal. Hvis babyen viste tegn til stress og/eller mine infeksjonsprøver steg skulle de ta keisersnitt. Premature babyer tåler ikke stress på samme møte som fullbårne. Dryppet ble startet kl 1930. De økte dosen hvert 30. Minutt. Kl 22.00 merket jeg riene, men hadde ikke kjempevondt. Jordmor skulle da sjekke åpning og både hun og jeg ble meget overrasket da jeg allerede hadde 9 cm åpning. Overlegen hadde da vært innom meg kontinuerlig og fortalt hva han tenkte og det ble tatt nye infeksjonsprøver (blodprøver) av meg kl 22. De var heldigvis uforandret. Rundt kl 2230 fikk jeg ny jordmor og da begynte også pressriene. Jeg fikk ikke lov til å presse noe særlig for det var fremdeles igjen litt "kant". Jeg endret leie opptil flere ganger uten at det hjalp. Overlegen var fremdeles innom med jevne mellomrom. Jeg ble fortalt tidlig at dette var en risikofødsel og at babyen kom til å bli tatt med ut til barnelege med en gang, og at jeg fikk se henne etterhvert. Da klokka nærmet seg midnatt viste nok babyen tegn til stress uten at jeg ble fortalt det. Overlegen festet pulsmåleren på hodet til babyen og etter en liten stund kom han inn med tangen og fortalte at det var på tide å hjelpe babyen ut. Det fylte seg også med endel folk i rommet. Jeg var bare glad for å endelig få hjelp til å få henne ut, min samboer opplevde det hele som nokså dramatisk. Å feste tanga var ganske vondt. Jeg hadde ingen smertestillende. Etter to-tre press med tang var hodet ute og et press til kom babyen. Da hadde jeg hatt pressrier i 1.5 time. De tok babyen med rett ut, men hørte henne skrike før de gikk. Det var veldig deilig. Jeg var også lettet over å være ferdig.

Etter en liten stund kom de inn til meg med henne og viste henne frem og fortalte at alt sto bra til, og at de tok henne med seg opp til nyfødtintensiv.

Selv om det sikkert var litt dramatisk så opplevde jeg at jordmor og overlege hadde full kontroll. Jeg følte meg aldri usikker og var alltid trygg på at dette gikk bra :) Hun var også stjernekikker, det var sikkert grunnen til at hun satt fast.
Hun var blå i hele hodet og ansiktet etter den røffe behandlingen. Vi ble 10 dager på nyfødtintensiv før vi fikk reise hjem.

Alt står bra til, men hun er litt liten så det er mat mat mat i fokus ;)
Klikk for å utvide …


Oiii.. Gratulerer! For en historie:D Godt å høre at du følte deg så ivaretatt! Lykke til fremover, til hele familien!
 
myfirstaug2014 skrev:
Jeg hadde planer om å gå til termin (og sikkert over det og), men vesla vår hadde andre planer. Jeg trodde jeg hadde god tid til og ordne i stand og gledet meg til noen uker før fødsel hvor jeg skulle ha fri, slappe av, bake, ordne rommet til vesla, gjøre i stand seng, stellebord og vogn. Men i uke 35+1 fant lillemor ut at det var på tide å komme ut.

Jeg hadde planlagt handletur med mine foreldre 2 timer hjemmefra. Jeg oppdaget noe grønt i truseinnlegget på morgenen og tenkte for meg selv at dette var rart. Samtidig var det mer vått enn vanlig utflod. Jeg ringte føden der jeg skulle føde for å spørre hva dette kunne være. Vi ble ikke enige om hva det kunne være, men siden det ikke rant noe mer trodde vi ikke det var fostervann. Kanskje slimproppen? De sa jeg trygt kunne dra på shopping. Jeg dro, med litt klump i halsen og lurte på om jeg burde ha holdt meg hjemme. Da vi kom frem dit vi skulle kjente jeg det rant væske da jeg gikk ut av bilen. Gikk på do og bindet var fullt av fostervann. Og det var misfarget. Siden jeg er førstegangsfødende var jeg litt usikker på hva det var så så det an ca 15 min før jeg fortalte min mor at jeg trodde vannet hadde gått og at det var misfarget. Jeg ringte føden som ville jeg skulle dra innom nærmeste sykehus. Da valgte jeg Ullevål. Fikk komme dit. Ctg var normal og en lege konstanterte at vannet hadde gått. Hun fortalte videre at jeg kom til å bli igangsatt idag. Siden ctg var normal og hodet hadde festet seg fikk jeg kjøre selv til sykehuset hvor jeg skulle føde. Jeg måtte få en stresset samboer til pakke fødebag'en, han hastet av gårde og kjøpte bilsete til babyen og møtte oss på vei til sykehuset og tok over sjåførjobben fra mine foreldre ;)

Å komme til sykehuset hvor jeg skulle føde føltes veldig trygt. Det å sitte i bilen på vei dit var litt nervepirrende og jeg merket at jeg ble stresset da jeg ikke kjente at babyen sparket. På sykehuset ventet de meg. Ullevål hadde ringt og varsel min ankomst, og da jeg fikk snakke med overlege på vakt sa han at han hadde hørt om meg hele dagen. Noe som var veldig betryggende. Jeg ble lagt på ctg, fikk antibiotika intravenøst og det ble tatt blodprøver for å se om jeg hadde en infeksjon. Overlege på vakt trodde jeg hadde en infeksjon som var årsak til at vannet hadde gått. Etter å ha fått antibiotika og konstanterte at ctg var normal var det en lege som tok ultralyd og bakterieprøver fra underlivet. Så kom overlegen og fortalte meg hvordan forløpet kom til å bli. De skulle starte fødselen ved å gi drypp og en lege satt inne hos meg hele tiden og fulgte med at ctg var normal. Hvis babyen viste tegn til stress og/eller mine infeksjonsprøver steg skulle de ta keisersnitt. Premature babyer tåler ikke stress på samme møte som fullbårne. Dryppet ble startet kl 1930. De økte dosen hvert 30. Minutt. Kl 22.00 merket jeg riene, men hadde ikke kjempevondt. Jordmor skulle da sjekke åpning og både hun og jeg ble meget overrasket da jeg allerede hadde 9 cm åpning. Overlegen hadde da vært innom meg kontinuerlig og fortalt hva han tenkte og det ble tatt nye infeksjonsprøver (blodprøver) av meg kl 22. De var heldigvis uforandret. Rundt kl 2230 fikk jeg ny jordmor og da begynte også pressriene. Jeg fikk ikke lov til å presse noe særlig for det var fremdeles igjen litt "kant". Jeg endret leie opptil flere ganger uten at det hjalp. Overlegen var fremdeles innom med jevne mellomrom. Jeg ble fortalt tidlig at dette var en risikofødsel og at babyen kom til å bli tatt med ut til barnelege med en gang, og at jeg fikk se henne etterhvert. Da klokka nærmet seg midnatt viste nok babyen tegn til stress uten at jeg ble fortalt det. Overlegen festet pulsmåleren på hodet til babyen og etter en liten stund kom han inn med tangen og fortalte at det var på tide å hjelpe babyen ut. Det fylte seg også med endel folk i rommet. Jeg var bare glad for å endelig få hjelp til å få henne ut, min samboer opplevde det hele som nokså dramatisk. Å feste tanga var ganske vondt. Jeg hadde ingen smertestillende. Etter to-tre press med tang var hodet ute og et press til kom babyen. Da hadde jeg hatt pressrier i 1.5 time. De tok babyen med rett ut, men hørte henne skrike før de gikk. Det var veldig deilig. Jeg var også lettet over å være ferdig.

Etter en liten stund kom de inn til meg med henne og viste henne frem og fortalte at alt sto bra til, og at de tok henne med seg opp til nyfødtintensiv.

Selv om det sikkert var litt dramatisk så opplevde jeg at jordmor og overlege hadde full kontroll. Jeg følte meg aldri usikker og var alltid trygg på at dette gikk bra :) Hun var også stjernekikker, det var sikkert grunnen til at hun satt fast.
Hun var blå i hele hodet og ansiktet etter den røffe behandlingen. Vi ble 10 dager på nyfødtintensiv før vi fikk reise hjem.

Alt står bra til, men hun er litt liten så det er mat mat mat i fokus ;)
Klikk for å utvide …
For en flott historie, tross prematur fødsel og misfarga fostervann. Høres ut som helt fantastisk god oppfølging underveis. Kan jeg spørre hvilket sykehus dette var? :)
 
krokus skrev:
For en flott historie, tross prematur fødsel og misfarga fostervann. Høres ut som helt fantastisk god oppfølging underveis. Kan jeg spørre hvilket sykehus dette var? :)
Klikk for å utvide …
Dette var på Lillehammer sykehus :) Var veldig fornøyd med behandling og oppfølging både på føden og på nyfødtintensiv etterpå :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Mandag 4 august, klokken seks om morningen startet første rie en dag over termin. Skjønte med en gang at idag var dagen jeg skulle føde. Jeg hadde gitt opp håpet på at han lille skulle komme ut, haha bare en dag over termin.
Riene kom uregelmessig, de var vonde men uregelmessige. Prøvde å holde ut så mye som jeg kunne hjemme, sov mellom riene.
Etterhvert når riene ble vondere, og jeg begynte å spy på grunn av smertene skjønte jeg at jeg måtte til sykehuset, vi dro dit klokken 12-13 tiden, når jeg håpet jeg på en åpning mer enn 3 cm når jordmor sjekket var jeg 8 cm!
Jeg ble lagt i badekaret, når jeg kunne begynne å presse, etter et par (VONDE) pressede var han ute 14:45. Helt perfekt på 3710 g og 51 cm, merket at kroppen var mye sterkere denne gangen så jeg følte meg mye bedre etter fødsel denne gangen, selv om denne fødselen var vondere enn forrige(føler jeg da).


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp