Sunny8787
Forelsket i forumet
Hei og hå da var jeg mamma! 
Det var en hard og laaaang fødsel som enda føles ganske traumatisk, men alt er verdt det når jeg har lille på brystet
Her har dere min fødehistorie! Obs sterke scener anbefales ikke førstegangs ;-)
Fikk rier onsdag 26.nov rundt 12-tiden som ble regelmessige kl.14 med 8 minutters mellomrom. Slk var det til kl.19 ca.da de ble hyppigere. Klarte å puste meg igjennom disse og kjente de tok godt i korsryggen og i magen/livmor. Kl.00:00 reiste vi inn til sykehuset, følte vi hadde drøyd det lenge hjemme og tenkte nå er det på tide, vil ikke risikere å føde hjemme. (Haha if I only knew..) Ble sjekket og hadde da kun 2 cm!! Så skuffet for riene hadde tatt seg opp og ble vondere. Ble lagt inn på fødeloftet med 2 cm for riene var hyppige. Fikk akupunktur, sovepille og varmeflaske, men ingenting hjalp synes jeg. Ville ha epidural for jeg var så sliten! 12 timet med rier allerede. "Du må bli 4cmførst" sa jordmor, og dt var alt jeg fokuserte på. Målet=epidural.
Kl.04:30 var jeg 3.5 cm og jordmor sendte meg ned på fødeavdelingen for epidural. HIMMELEN! Sov 2 timer, 05-07, spiste 2 skiver og en banan og fikk nytt mot at NÅ var fødselen godt igang.
Torsdag dag: Fra 4-5 cm gikk det igjen 5 timer! Disse riene kjente jeg mindre av, men nok til at jeg ikke slappet av. Lå i sengen, satt på ball, stod på prekestolen og pustet med samboer. De tokvannet for å få fremgang ved 5cm og da gikk det litt raskere, men da ble også smertene verre! Var ikke forberedt på at det skulle gjøre så vondt bak! Kjentes ut som rumpa og vagina skulle revne på hver rie! Dette tok ikke epiduralen, men uten den hadde jeg jo også kjent korsryggen så priste gudene for den! Fra 6-8 cm gikk det 2 timer og nå begynte jeg å bli ganske desperat. 2 vaktskifte med jordmødre og jeg hadde nesten gitt opp håpet om at det noengang kom en baby.
Fikk kramper/skjelvinger i kl.14-tiden i kroppen for jeg var så sliten, 24de timen med rier. Samboer dro å kjøpt fjordland havregrøt til meg for jeg hadde ikke spist på 6 timer og den smakte faktisk sååå godt. Etter jeg spist den ble det fortgang, jeg fikk plutselig MYE vondere, jeg tenkte er det mulig?!, hjelp, men jordmor sa nå er du snart 10 cm, stå på og det ga meg litt styrke. Pressriene startet rundt halv 4 og det ga overraskende nok smertelindring å presse!
Uheldigvis fikk jeg feber og de var redd det var infeksjon så midt under pressriene måtte de sette dren med pencillin. "Ikke press, bare pust" sa de, og det var helt forferdelig. Mye bedre å presse enn å holde igjen når kroppen bare vil få ungen ut. Presset ca hver 3dje rie i 20 min, før jordmor sa jeg kunne presse på alle. Presset livet av meg alt jeg kunne for nå var jeg så frustrert jeg var utav kroppen nesten. Presset i 40minutter før en lege kom inn og sa at baby var stresset de skulle hjelpe litt til. Ble kjemperedd for midt oppi dette hadde jeg glemt det var baby jeg presset ut jeg var så fokusert på smerte. Sugepropp ble satt 2 ganger og det var armer og bein og 6 stk i rommet. Så jææævlig vondt jeg skrek helt desperat om å få presse hele tiden det var så fælt å vente på rier. Kjentes ut som anus og vagina revnet helt og jeg trodde helt ærlig jeg var døden nær. Jeg ble tilslutt klippet (noe jeg ikke merket men samboer så stakkars) og etter 2 rier til var han ENdELIG ute.
Følelsen av han skli ut var helt magisk for smertene forsvant momentant. Fantastisk. Fødte kl.17 etter 117min med pressrier. Etter det kom morkake (presset kjente ut som en liten fis i forhold til baby
) så ble jeg sydd(kjente ingenting ) himmelen! Han gråt når han kom ut men roet seg på brystet og var helskjønn. La han til brystet kl.18 og han sugde i 1 time Lå me han der til kl.20, dusjet så, spiste og flyttet til hotellet kl.21:30.
Lykke lykke lykke etter det. Blør mye, vondt i sting, øm i rompa og vagina, etterrier er såå ubehagelige og nipplene begynner å bli såre, men nå går jeg bare å smiler er så verdt det. Forstår ikke at han er vår 
Det var en hard og laaaang fødsel som enda føles ganske traumatisk, men alt er verdt det når jeg har lille på brystet
Her har dere min fødehistorie! Obs sterke scener anbefales ikke førstegangs ;-)
Fikk rier onsdag 26.nov rundt 12-tiden som ble regelmessige kl.14 med 8 minutters mellomrom. Slk var det til kl.19 ca.da de ble hyppigere. Klarte å puste meg igjennom disse og kjente de tok godt i korsryggen og i magen/livmor. Kl.00:00 reiste vi inn til sykehuset, følte vi hadde drøyd det lenge hjemme og tenkte nå er det på tide, vil ikke risikere å føde hjemme. (Haha if I only knew..) Ble sjekket og hadde da kun 2 cm!! Så skuffet for riene hadde tatt seg opp og ble vondere. Ble lagt inn på fødeloftet med 2 cm for riene var hyppige. Fikk akupunktur, sovepille og varmeflaske, men ingenting hjalp synes jeg. Ville ha epidural for jeg var så sliten! 12 timet med rier allerede. "Du må bli 4cmførst" sa jordmor, og dt var alt jeg fokuserte på. Målet=epidural.
Kl.04:30 var jeg 3.5 cm og jordmor sendte meg ned på fødeavdelingen for epidural. HIMMELEN! Sov 2 timer, 05-07, spiste 2 skiver og en banan og fikk nytt mot at NÅ var fødselen godt igang.
Torsdag dag: Fra 4-5 cm gikk det igjen 5 timer! Disse riene kjente jeg mindre av, men nok til at jeg ikke slappet av. Lå i sengen, satt på ball, stod på prekestolen og pustet med samboer. De tokvannet for å få fremgang ved 5cm og da gikk det litt raskere, men da ble også smertene verre! Var ikke forberedt på at det skulle gjøre så vondt bak! Kjentes ut som rumpa og vagina skulle revne på hver rie! Dette tok ikke epiduralen, men uten den hadde jeg jo også kjent korsryggen så priste gudene for den! Fra 6-8 cm gikk det 2 timer og nå begynte jeg å bli ganske desperat. 2 vaktskifte med jordmødre og jeg hadde nesten gitt opp håpet om at det noengang kom en baby.
Fikk kramper/skjelvinger i kl.14-tiden i kroppen for jeg var så sliten, 24de timen med rier. Samboer dro å kjøpt fjordland havregrøt til meg for jeg hadde ikke spist på 6 timer og den smakte faktisk sååå godt. Etter jeg spist den ble det fortgang, jeg fikk plutselig MYE vondere, jeg tenkte er det mulig?!, hjelp, men jordmor sa nå er du snart 10 cm, stå på og det ga meg litt styrke. Pressriene startet rundt halv 4 og det ga overraskende nok smertelindring å presse!
Uheldigvis fikk jeg feber og de var redd det var infeksjon så midt under pressriene måtte de sette dren med pencillin. "Ikke press, bare pust" sa de, og det var helt forferdelig. Mye bedre å presse enn å holde igjen når kroppen bare vil få ungen ut. Presset ca hver 3dje rie i 20 min, før jordmor sa jeg kunne presse på alle. Presset livet av meg alt jeg kunne for nå var jeg så frustrert jeg var utav kroppen nesten. Presset i 40minutter før en lege kom inn og sa at baby var stresset de skulle hjelpe litt til. Ble kjemperedd for midt oppi dette hadde jeg glemt det var baby jeg presset ut jeg var så fokusert på smerte. Sugepropp ble satt 2 ganger og det var armer og bein og 6 stk i rommet. Så jææævlig vondt jeg skrek helt desperat om å få presse hele tiden det var så fælt å vente på rier. Kjentes ut som anus og vagina revnet helt og jeg trodde helt ærlig jeg var døden nær. Jeg ble tilslutt klippet (noe jeg ikke merket men samboer så stakkars) og etter 2 rier til var han ENdELIG ute.
Følelsen av han skli ut var helt magisk for smertene forsvant momentant. Fantastisk. Fødte kl.17 etter 117min med pressrier. Etter det kom morkake (presset kjente ut som en liten fis i forhold til baby
) så ble jeg sydd(kjente ingenting ) himmelen! Han gråt når han kom ut men roet seg på brystet og var helskjønn. La han til brystet kl.18 og han sugde i 1 time Lå me han der til kl.20, dusjet så, spiste og flyttet til hotellet kl.21:30. Lykke lykke lykke etter det. Blør mye, vondt i sting, øm i rompa og vagina, etterrier er såå ubehagelige og nipplene begynner å bli såre, men nå går jeg bare å smiler
er så verdt det. Forstår ikke at han er vår 
... Gratulerer så mye 
ender som oftest godt 
)
