Sitter som en slakt i sofaen og skriver det berømte fødebrevet. Ikke visste jeg åssen jeg skulle starte, eller åssen format jordmor vil ha, altså stikkordsform eller essay - ja typisk meg å tenke for mye 
Så kom jeg over en mal som var lagt ut på nettet som virkelig hjalp de små grå med å formulere ned noen ord, som kanskje også noen andre kan ha nytten av
Så kom jeg over en mal som var lagt ut på nettet som virkelig hjalp de små grå med å formulere ned noen ord, som kanskje også noen andre kan ha nytten av
- Hva er viktig for meg at jordmoren vet om meg for å kunne hjelpe meg på en best mulig måte?
- Jeg hadde stormrier ved mine to første fødsler. Det er vanskelig for meg å kommunisere når riene starter. Min mor har vært med på de 2 tidligere fødslene, og hun er den som kommuniserer på vegne av meg.
- Jeg er veldig nervøs da dere ikke har lystgass lengere. Tilby meg smertestillende raskt. Sist rakk jeg ikke epidural da fødselen gikk så raskt. Jeg ønsker en pudinental bedøvelse (altså at dere bedøver skjeden når babyen kommer). Sist trodde ikke jordmor at fødselen skulle gå så raskt, og jeg følte hun «skulle se ann» ting, og dette resulterte i at epiduralen kom for sent.
- Jeg er livredd for å revne mellom vagina og anus. Livredd.
- Jeg ønsker å kunne føde i vann, dersom dette er mulig. Men igjen føler jeg at dette er noe man må ta tak i umiddelbart da også denne fødselen kan gå meget fort.
- Jeg er redd for å bæsje under fødsel.
- Hvordan reagerer jeg når jeg blir usikker, engstelig eller redd.
- Hvis jeg blir panisk, merker dere nok dette relativt lett. Problemet er at når jeg har stormrier, høres alt jeg sier meget panisk ut, noe jeg nødvendigvis ikke er.
- Helt ærlig, gir jeg litt faen i alt når jeg føder, da det kun er det jeg klarer å fokusere på da smertene er så intense.
- Hva trenger jeg for å føle meg trygg sammen med jordmoren?
- At hun er åpen, forteller meg hva hun tenker, og hva som skjer.
- At hun leser journalen min slik at hun vet om mine to tidligere fødsler.
- At hun tar meg seriøst når jeg sier jeg vil ha smertestillende umiddelbart
- At hun forteller meg hva jeg skal gjøre for å unngå rifter etc.
- Ikke snakk bak ryggen min, dette skjedde ved forrige fødsel, og jeg klarte ikke å si i fra da jeg var så smertepåvirket og supte lystgass for harde livet. Jeg overhørte jordmoren snakke med moren min om at man kunne vente litt til med bedøvelse, og at jeg kanskje overreagerte etc. Jeg følte meg veldig ensom og liten.
- Hvordan ønsker jeg at fødselen min skal være?
- At babyen er frisk og rask.
- At jeg ikke revner
- At jeg føler deres som helsepersonell er forberedt.
- Jeg vil bare ha barnet ut, jeg fir blaffen i stearinlys og musikk og den slags.
- Igjen, jeg føder gjerne i vann hvis dette er en mulighet (men jeg er redd for å revne da dere ikke ser hva som foregår på samme måte som i ryggleie i en fødeseng..?)
- Hva tenker jeg om ammingen og det å bli mor/far.
- Jeg har foretatt 2 brystoperasjoner. Den første var et brystløft hvor de løftet brystvortene mine forholdsvis 5 og 6 cm opp (dette skyldtes kraftig vektnedgang, samt at jeg ammet mine 2 første barn). Den andre operasjonen gikk ut på å legge inn silikon og fylle brystene igjen da de var helt flate etter løftet.
- Jeg har veldig ømme og såre brystvorter til vanlig etter dette inngrepet, så jeg er litt nervøs for å ha et barn sugende veldig ofte.
- Kirurgen som utførte inngrepet mente jeg mest sannsynlig ikke ville få til amming etter disse inngrepene. Jeg er redd for å utvikle brystbetennelse dersom brystene fylles med melk, og jeg ikke får denne melken ut.
- Jeg ønsker jo å amme dersom dette lar seg gjøre, men jeg er nervøs for å ligge på barsel md en hysterisk sulten baby, og barnepleiere som på død og liv skal dytte inn denne puppen. Jeg vil ikke få en dårlig start med datteren min. Jeg vil at hun skal få morsmelkerstatning umiddelbart i tillegg til at jeg forsøker ammingen. Sannsynligheten for at jeg ikke får ammet er stor, så om folk skal mase meg hull i hodet er jeg redd at jeg kommer til å gå på en skikkelig smell. Er redd for å utvikle fødselsdepresjon da jeg også har vært deprimert under svangerskapet.
- Jeg vil helst reise hjem så raskt som mulig etter fødselen, dette gjorde jeg sist. Jeg er så sliten og utmattet etter en fødsel, og det er direkte grusomt å skulle dele rom med noen. Erfaringen min er dessverre at jeg har hatt meget rolige babyer, og blitt plassert på rom med damer som har babyer som hyler natt og dag. Jeg sover med andre ord hjemme, det får jeg ikke til på sykehuset når rommet aldri er stille og det kun er en tynn gardin mellom meg og naboen. Er det komplikasjoner etter fødselen etc, vil jeg jo ikke reise hjem før jeg føler dette er trygt.
- Jeg gleder meg til å bli mor igjen, men i og med at jeg har født 2 ganger tidligere, gruer jeg meg nok ekstra mye til fødsel denne gangen.
. Men hvem gir man det egentlig til og når???
takk 
