Fødeangst

[Preggis <3]

Hei dere. Er det noen her som har denne fødeangsten? Jeg er andregangs så har jo vært igjennom dette før. Men nå så er jeg mer redd å bekymret enn sist. har termin 6.mars som ikke er lenge til og på sist kontroll nå på torsdag hadde hodet festet seg og kjenner masse murringer flere ganger om dagen. Begynner å føle virkelig på den at det snart nærmer seg og i natt klarte jeg ikke sove og bare gråt av å kjenne på følelsen! Hvordan er det med dere ?

 

[Jente0709]

Da er det utrolig viktig at du tar kontakt med jordmor/lege og får hjelp til å takle angsten, så snart som overhodet mulig.

 

[Vaggegåsa]

Enig med innlegget over, du må kontakte jordmora di eller legen, fort.
Om du føler du ikkje blir tatt på alvor, oppsøk nokon andre!
Fødeangst er ikkje noko enkelt, og ikkje noko ein skal oversjå. Lide heftig av det sjølv, er også andregangs som deg.

Håper virkelig du får den hjelpa du trenger.

 

[Preggis <3]

Ja, jeg skal på kontroll 8. Februar hos jordmor så tenkte å snakke med henne om det da. Ikke alltid lett å ha disse følelsene.

 

[Vaggegåsa]

Ja, jeg skal på kontroll 8. Februar hos jordmor så tenkte å snakke med henne om det da. Ikke alltid lett å ha disse følelsene.

Nei, det er grusomt. Men du er langt ifra åleine, og heldigvis fins det hjelp å få

 

[Mamsemoms]

Ja, jeg skal på kontroll 8. Februar hos jordmor så tenkte å snakke med henne om det da. Ikke alltid lett å ha disse følelsene.

Jeg går i samtale nå for det samme. Med jordmor på sykehuset. Håper det kan hjelpe å få satt ting i perspektiv og legge opp en slags hva hvis ditt og hva hvis datt plan

 

[LuLu85]

Jeg er selv livredd for fødsel smerten den medfører osv. Mammaen til forloveren min mistet desverre livet under fødsel. Dette er snakk om 31 år siden og i Midtøsten. Tror nok det er helt annerledes behandlingsmetoder man får her i Norge men likevel.
Jeg synes det hjelper ikke å med min fastlege eller jordmor heller. Så ja jeg gruer meg veldig.

 

[SnartMorTilTo!]

Huff da :/ helt enig med flokken over her, en god samtale jevnlig med fastlege og/eller jordmor er en god ting. Fastlegen kan jo komme med masse gode medisinske råd og erfaringer relatert til fødselen, mens jordmoren føler jeg er mer opptatt av den mentale og praktiske biten relatert til fødselen.

For meg hjelper det å lage en liste (jeg er helt NERD når det kommer til lister, og lager det på alt mulig rart ) på listen min har jeg laget en "prioriteringsplan"(?) og en fokusplan der fokuset mitt handler om den mentale forberedelsen og litt om hvilke lindringsmetoder jeg vil prøve underveis osv.. Den prioriteringslista er mer sånn "hva hvis" ditten og datten skjer, så har jeg en liten slagplan for hvert scenario det høres kanskje teit ut, men det hjelper meg til å tro eller lurer meg selv til å tro at jeg har litt mer kontroll på en situasjon der man egentlig ikke har noe kontroll

 

[Skillz]

Tungt å føle det sånn! Godt å få noen å prate med... Gruer meg ikke akkurat, mer spent nå... Dette er nr3... Så vet hva jeg går til... Men nr2 gikk mye bedre enn nr1

 

[MzMillie]

Er 3. gangs og er mye mer bekymret og redd nå enn med de to første. Fødslene gikk jo veldig fint, men de var intense. Spesielt siste. Og smertene var uutholdelige. Det skremmer meg å tenke på at jeg må gjennom det igjen.

Samtidig er jeg redd for å ende opp med epidural. Vil ikke ha det, men om jeg får så intense smerter som sist, kommer jeg nok til å be om det likevel... Og det bekymrer meg...

Så er jeg redd for at all denne bekymringen bare skal gjøre vondt verre... Prøver egentlig bare å fortrenge at jeg skal føde. Så må jeg bare ta det som det kommer...

 

[Pedal]

Er 3. gangs og er mye mer bekymret og redd nå enn med de to første. Fødslene gikk jo veldig fint, men de var intense. Spesielt siste. Og smertene var uutholdelige. Det skremmer meg å tenke på at jeg må gjennom det igjen.

Samtidig er jeg redd for å ende opp med epidural. Vil ikke ha det, men om jeg får så intense smerter som sist, kommer jeg nok til å be om det likevel... Og det bekymrer meg...

Så er jeg redd for at all denne bekymringen bare skal gjøre vondt verre... Prøver egentlig bare å fortrenge at jeg skal føde. Så må jeg bare ta det som det kommer...

Hvorfor er du redd for å ende opp med epidural?

 

[Gravidmammaen]

Hvorfor er du redd for å ende opp med epidural?

Er også livredd for å ende opp med epidural/spinal bedøvelse. Hørt så mye rart som KAN skje osv. Og er i tillegg ikke så veldig glad i nåler ol. Så for min del vil jeg for alt i verden unngå dette da det faktisk er det verste jeg kan tenke meg akkurat nå. Sist gang følte jeg det på samme måte. Fikk saltvann sprøytet inn for å lindre litt smerte og jeg holdt på å besvime, så neitakk hvis det er mulig

 

[FruJohnsen]

Jeg var veldig redd før min første fødsel (type satt i fosterstilling, så godt det lot se gjøre med magen, og gråt hysterisk) men jeg gruer meg ikke til føde denne gangen. Jeg hadde en normal og fin fødsel, litt kjapp til å være førstegangs. Om det er noe trøst. Jeg snakket litt med jordmor, men hun mente står bekymringene mine var helt typiske for en førstegangsfødende

Jeg var innom å være litt bekymret når jeg fikk høre at lillebror var litt stor.. Storesøster var 3770 når hun ble født, så jeg regner med at han er over 4000 til termin. Men men, det går vel det også!

Jeg ville helst klare meg uten epidural sist, og nå var jeg så "heldig" at jeg rakk ikke å bekymre meg for det, jeg hadde ikke fått det uansett når jeg endelig fikk lov til å komme inn på kontroll, fordi fødselen hadde kommet for langt i forløpet Jeg har også sprøyteskrekk av en annen verden og var redd epiduralen skulle stoppe fødselen så jeg måtte få drypp. Mye man tenker på før en fødsel

Det er viktig å tenke på at vi har meget dyktige jordmødre og leger på sykehusene rundt i landet. Fødsel er jobben deres. De tar imot barn hver dag, og de føler det som en ære å få ta imot akkurat ditt barn

 

[frk. lykkelig]

Hvorfor er du redd for å ende opp med epidural?

Sniker fra annet forum. . Jeg tenker også det samme. Hadde det siste fødsel, og hadde smerter/stikking I ryggen 3 mnd. Etter fødsel. .

 

[Fairy88]

Sniker fra april jobber med det samme nå og bare det å sette fokus på hvilken del av sist fødsel som gjør meg redd og hva vi og jordmor kan gjøre for å forhindre at det ender samme vei denne gangen har hjulpet litt til nå. Skal fortsatt prate mer med jordmor, så regner med vi får nøste opp i endel ting og hun har gode løsninger der jeg ser problemer.

På min første var det ikke smertene som gjorde at opplevelsen ble ille, men at jeg lå med pressrier i 2 timer før de tilkalte lege og forløste gutten med vakum. Så jordmor mener det rett og slett kan ha vært slutt på kreftene, og at jeg denne gangen må tvinge i meg noe, hva som helst for å holde energien oppe helt til Lillemor er ute hun sier jeg også kan sette krav til at det ikke skal ventes så lenge som sist før det settes igang tiltak om det ikke er noe fremgang.
Jeg har og sprøyteskrekk og epidural er en neinei tanke, og dermed blir ks og uaktuelt om vi klarer å unngå det.

Håper du får hjelp nå fram til fødsel og lykke til :-*

 

[MzMillie]

Hvorfor er du redd for å ende opp med epidural?

Jeg er redd det skal gjøre utdrivingsfasen vanskeligere, at jeg ikke skal få til å presse like godt og jobbe gjennom det som med de to første. Føler heller ikke jeg trenger smertelindring under den siste fasen. Det er den delen av fødselen jeg virkelig synes er fantastisk.

Jeg er også redd det skal oppstå komplikasjoner etterpå. Har en venninne som har slitt med ryggplager i årevis etterpå. Så kan det oppstå bivirkninger som hodepine og problemer med å tisse.

Jeg vet det er liten risiko med epidural, men for meg tror jeg det beste er å føde uten. Det er bare det at fornuften ikke er der når jeg ligger å vrir meg i smerter...