Føde på annet sykehus etter dødfødsel

[Hjertehåp]

Vi mistet vår datter under selve fødselen for 10 mnd siden, på selveste termindagen. Vi prøvde i fire år for å bli gravide. Nå er jeg kommet godt ut i svangerskap nr 2 og vi kjenner på en del problemstillinger vedr ny fødsel og tiden rett før/rett etter fødsel. Jeg skriver her inne, da jeg ønsker erfaringer fra andre i likn. situasjon.

Fødselen ble såklart veldig dramatisk, ene øyeblikket hadde jeg 6 cm åpning, taklet riene supert og gledet meg til å møte min datter. I andre øyeblikket klargjører vi oss for det tøffeste vi noensinne har gått i gjennom. En dødfødsel. Det var flere årsaker som har hatt innvirkninger på dødsfallet, men det var akutt en uforutsett hendelse som de kaller det. Ingenting vi kunne gjort annerledes.

Fødselen ble bare enda mer traumatisk når vi kom oss igang igjen, når utdrivningsfasen varte i 3 (!!!) timer! Denne tiden lå en lege oppå magen min å presset, barnet satt fast. Ei rev og slet der nede og to jordmødre holdte hver sin fot. Livmoren min hadde gitt opp til tross rent konsentrat av drypp, så de sprøytet i tillegg sterkt drypp inn veneflonen min for å lage hver ri. Etter 1,5 time med pressing funket ikke det heller, så jeg måtte få ut min datter på ren vilje, uten rier. Det brukte vi de siste 1,5 timene på. Pressing i tre timer er forferdelig, forferdelig! En time gikk OK, det hadde jeg lett overlevd. Har høy smerteterskel og syntes ikke åpningsfasen var ubehagelig heller.. De kunne ikke ta KS (det sto ille til med meg av bla. ene dødsårsaken, det var på tur å gå galt med meg og) og sugekopp var ikke aktuelt da hodet ikke ville trekt seg tilbake etterpå.

Når vår datter kom ut, var det jo 3 forferdelige dager på barsel. Høre på andre babyer gråte, mens du vet at du får aldri oppleve det med din baby. Det var jævlig! Jeg har så mange vonde minner fra Bodø, selv om folkene der var helt fantastiske og vi fikk super oppfølging. Jeg har egentlig lyst på en fin opplevelse neste gang, om det blir KS eller igangsatt, jeg vil ha blanke ark på nytt sykehus. Ikke et hvilket som helst sykehus, men et sykehus hvor andre her har opplevd å få god behandling tiden før/under og etter fødselen. Vi har vurdert Tromsø og Ullevål, da jeg har hørt andre er fornøyde mtp oppfølging i svangerskap etter dødfødsel.

Må sies at jeg får super oppfølging i Bodø dette svangerskapet, så har ingenting med det å gjøre, det er bare så himla mange vonde minner der. Jeg greier ikke gå inn på fødeavd., men jobber med saken. Går til jordmor på psykososialt team (som har mista selv), greide nesten å gå inn sist time. Men hun anbefalte å ikke gå inn, det var så mange folk og babyer ute i gangene. Kanskje neste gang

Noen som har erfaringer?

 

[Hjertehåp]

Forresten, skal følges opp i Bodø frem til fødsel uansett. Det er selve fødselen jeg tenker på Om det nå blir igangsatt eller KS, det bestemmer vi ikke før det nærmer seg litt mer.

 

[Siri1991]

Trist å lese om din opplevelse. Mange varme klemmer og tanker sendes til dere[emoji173]️ Jeg hadde dødfødsel i november, har selv tenkt på det å føde på samme sykehus som der jeg hadde dødfødsel. Men til oss var det motsatt. Altså for dårlig oppfølging og feilvurdering i svangerskapet. Så til meg er det vanskelig å stole på sykehuset på kontrollene. Er ikke gravid igjen men vi prøver. Siden min fødselsopplevelse var god tenker jeg mye på om jeg vil eller ikke på det sykehuset jeg fødte på. Men tenker at fødselen kan kanskje være der men at all oppfølging skal skje på st.olavs. Så får jeg ta stilling underveis om det føles rett å føde på Levanger der jeg hadde dødfødsel. Tenker at det som er viktig er å ikke ta stilling til noe men ta vurdering underveis å lytte til hva hjerte sier er rett. Gjør det du føler er rett for at du skal føle deg trygg[emoji171]

 

[Hjertehåp]

Så trist å høre om deres opplevelse også. Veldig trist for at du har fått dårlig oppfølging i svangerskapet Hadde det med årsaken å gjøre? Skjønner godt du ikke greier stole på sykehuset.. Bare si ifra om du trenger noen å snakke med

Ja vi vurderer sterkt et annet sykehus. Det har vært litt tull i oppfølgingen av jordmor (har fått ny nå, som er fantastisk). Hun forrige hadde så mange meninger om nytt svangerskap selv om hun ikke har noen erfaring. Hun ble sint for at jeg muligens vurderte KS (sykehuset har gitt grønt lys til det jeg måtte ønske). Samme jordmoren har lovet meg i all tid før jeg ble gravid, at jeg skal få KS eller bli igangsatt (og da vil team så klar til KS om jeg får panikk), at jeg får styre selv. Så snur hun når jeg faktisk blir gravid! Hun ble så hissig at jeg knakk i hopen til slutt, mannen måtte be henne roe seg ned. Folk har en holdning om "Hvorfor skal ikke du greie en vanlig fødsel da?". Blir så oppgitt av at "ingen" (bare engleforeldre) forstår.. Ikke venner, familie, naboer, ingen forstår noe som helst, ikke 1% engang og føler meg så alene. Selv om jeg har blitt kjent med mange flotte engleforeldre i samme situasjon Fødselen var jo skikkelig traumatisk! At ingen forstår! Først dør hun og så den utdrivningsfasen.. Sykehuset hadde aldri opplevd en på tre timer før. Sykehuset har jo sagt jeg ikke får ligge så lenge denne gangen å presse, men minnene sitter jo i meg fordet.. Det er jo ikke gått ett år enda. Føler folk ser på meg som en maskin.

 

[Heipadei]

Var selv igjennom dødfødsel nå i november, 35uker på vei. Bortsett fra det faktum at det var en dødfødsel, var det for meg en drømmefødsel. Responderte godt på igangsetting, lite smerter og kort utdrivningsfase. Hadde helt unike jordmødre å forholde meg til, så jeg sitter igjen med følelsen at jeg virkelig ØNSKER å føde på samme plass. Jeg har selv KS på barn nr 1, så for meg var det helt fantastisk å kjenne på mestringen ved vaginal, jeg er sååå glad for at de på sykehuset greide å få meg på andre tanker. (Jeg fremla krav om KS, for jeg trodde ikke jeg greide vanlig. Verken psykisk eller med tanke på KS-arret fra sist)

Er ikke gravid nå, men går heller ikke på prevansjon så kan vel kalles prøvere. Uten stress. Her ligger det i kortene at vi kanskje MÅ flytte sykehus neste gang, på samtlige svangerskapskontroller OG fødsel. Det kjenner jeg på at jeg pr. dags dato ikke ønsker. Men må man så må man. Vi mistet pga feilvurdering hos spesialister, så vi har en sak gående. Så vi har fått lovnader langt opp i skyene til neste svangerskap, NESTEN at vi selv får bestemme hvilken dag vi vil føde. (Sånn satt helt på spissen)

Jeg håper du finner ut av hva du vil Og skjønner du er skeptisk. Men kanskje det er nettopp derfor du burde føde på samme sykehus, OG vaginalt. Jeg lover deg, tiden etter vaginal er "a walk in the park" i forhold til hva KS kan bli. Jeg kunne ikke nyse skikkelig før det hadde gått 6 uker. Oppover og nedoverbakker var ett helvette lenge. Men her er det selvfølgelig store variasjoner på begge. Men tenk deg godt om !