Ikke noe bra og høre
Vil du dele hva som ikke var positivt der?
Kan jo begynne med at det er noen år siden, men det gjorde at jeg gruet meg ekstremt til fødsel nr 2.
(skal sies at Bodø var mitt lokalsykehus)
Kom inn der etter at vannet hadde gått i 16tiden, og ble tatt i mot av aftenvakta som virkelig ikke var noe hyggelig. Kan jo være at hun bare var slik men hun hørte ikke på noe jeg eller mannen sa. Hadde det sykt vondt og fikk ikke tilbud om noen ting. Etter lang tid fikk jeg en stikkpille (som jeg satte selv) slik at jeg skulle "slappe av" og selv om min mann hadde spurt om det var mulig å gi meg epidural fikk han ikke noe svar annet enn nei. Så kom heldigvis nattevakta men hun så jeg ikke så mye til, og for vær gang de skulle sjekke meg måtte jeg opp å stå, gå over til senga og ligge der noe jeg hadde problemer med.
Tiden gikk og lystgassen fungerte ikke lengere, så jordmoren stilte den opp noe som gjorde at jeg fikk for mye (tålte tydeligvis ikke å få den stilt opp) så jeg gikk i svart og hun trykte stans.
Våknet med at hun slo til meg (selv om jeg trodde det var mannen min som gjorde det) så hørte jeg uling og at hun sa: det går bra, har fått kontakt med henne nå.
Så etter alt dette kom ungen etter vaktskifte og det var da dagvakta som var kommet på.
Fikk ikke til ammingen heller, så de tok ungen ut å ga alt mulig annet. Så når jeg endelig kom å ville amme så ville jo ikke ungen ha for da hadde de jo gitt annet.
Så da slet vi med det også, og da måtte vi bli lengere der. Å til slutt kom det inn en dame stilte seg i fotenden av senga og spurte: er det her den vanskelige pasienten er?
Da mente hun at ungen var vanskelig siden vi ikke fikk til ammingen.
Men til slutt fikk vi det til, og det var en glede å få lov å dra derifra.
De var ikke noe flinke til å informere om mattilbudet. Så der kom mannen med matboks til meg slik at jeg fikk i meg mat, for de fortalte aldri når eller hvor jeg kunne finne mat. Spurte etter smertestilling men da var det liksom om jeg hadde brukt opp det jeg hadde fått (4g paracet holdt ikke så lenge) så det kom også mannen med.
Så som du ser, har jeg ikke noe godt forhold til å føde i Bodø, og håper jeg aldri kommer til å gjøre det igjen. Heldigvis slapp jeg dit når minste kom, og jeg fikk føde lokalt.
Så jeg håper du får et bedre inntrykk og en mye bedre opplevelse enn det jeg hadde. For jeg håper de ha klart å bli bedre.