Hei! Jeg er kommet i en kjedelig sitvasjon. Forholdet mellom meg og mannen er ikke bra, og har ikke vært det, det siste året. Nå har det toppet seg, og alt ved han irriterer meg. Han er en veldig sytete person, og fra forje fødsel har jeg ingen gode minner med å ha han med. Han klagde på vond rygg, søvn, satt å leste mail, og var egentlig mer til bry en hjelp. Nå som sitvasjonen er som den er, ønsker jeg virkelig ikke å ha han med. Problemet er at jeg ikke har noen andre. Min mor har veeeldig dårlig erfaring med sykehus generelt, og går ikke inn på fødeavdelingen. Jeg har en yngre søster, men hun vil jeg ikke ha med, siden hun ikke har født selv, og er redd for å føde i utgangspunkte. Er redd det vil ødlegge henne.
Jeg har ingen nære venninner lengre, som jeg føler meg trygg på. Går det bra å føde alene? Har du positive/negative erfaringer fra folk som har gjort det før?
Jeg er nå i uke 33, og har fått beskjed om å forbrede meg. Fødte prematur sist. Hodet festet seg i uke 29, og jeg har veldig sterke kynnere. Derfor må jeg være 100% sikker på hva jeg ønsker allerede nå, så jeg ikke står på dagen, og føler jeg tok feil besluttning.
Jeg har ingen nære venninner lengre, som jeg føler meg trygg på. Går det bra å føde alene? Har du positive/negative erfaringer fra folk som har gjort det før?
Jeg er nå i uke 33, og har fått beskjed om å forbrede meg. Fødte prematur sist. Hodet festet seg i uke 29, og jeg har veldig sterke kynnere. Derfor må jeg være 100% sikker på hva jeg ønsker allerede nå, så jeg ikke står på dagen, og føler jeg tok feil besluttning.