Fælt men sant...

søvnlø

søvnlø

Betatt av forumet
Den siste tiden har jeg ikke følt noen glede over svangerskapet som var såååå godt planlagt. Etter å ha vert dårlig de første 13 ukene for så å bli smitta av minste mann med spysyke, har jeg nå fått tilbake kvalmen, og føler meg konstant utslitt, selv om jeg ikke gjør noe om dagene. Jeg har konstant hodepine, kvalme og det er bare et ork å gjøre noe. Jeg har bare lyst å sove hele dagen :( Beklager alt sytingen, men jeg er bare så ferdig. Jeg er på gråten for at jeg er sliten, og for at jeg er sint på meg selv for å føle det slik. Har 3 til jeg skal finne energi til. Og de begynner å savne mamman sin. :crybaby2
 
:( Kan du få litt avlastning i helgen kanskje? Få sove ordentlig ut? Huff.. Syns skikkelig synd på deg! God klem...
 
Skjønner deg godt, synes selv det er veldig vanskelig, spesielt dette med de to jeg har fra før som trenger meg og som savner en mamma som kan være sammens med dem, men som min lege sa, de får mye igjen for denne tiden med tanke på at de får en bror eller søster for alltid.
Vi bruker ellers besteforeldrene for det de er verdt, har dere noen som kan hjelpe til litt?
Håper det snart snur for deg sånn at formen blir fin igjen, klem.
 
Vi har desverre ingen besteforeldre. Vel, vi har, men de har aldri hatt ungene... ikke i noen timer engang. Og ingen venner heller som har mulighet til å ha de. Jeg fikk meg 2 timer i går. Mens gubben va hjemme med de. Så dro jeg ut og tok sol og vindushopet litt.. var veldig godt. Det blir sikkert bedre etterhbrrt. Tok meg til mot å fortalte gubben i går hvorda jeg har følt det d siste, og han sa bare "men vennen, det har jeg alt forstått"". Det eneste jeg tenkte da va, å nei... om han har sett det, har ungene det og??? Da fikk jeg bare enda mer vondt i meg :-(
 
Det er nok ikke helt uvanlig med de følelsene som du sitter med og det er nok mange som sitter med de. Selv følte jeg det veldig slik når jeg fant ut at jeg var gravid. Fokuserte for mye på alle beskymringene. Var ikke planlagt da. Kan forsatt få dårlig samvittighet og bli nedstemt innimellom. Hvertfall når jeg ikke klarer å ta meg av barna slik jeg føler at de fortjener bare fordi jeg er sliten. Men det er mye bedre. Godt at du har en mann som står ved din side og kjenner deg så godt :-)
 
Ja ble fakisk litt sjokkert da han sa det. Trudde jg hadde klart å "skule" det det siste ukene... men jg er litt "glad" fo at jg ikke er alene med disse følelsne. Er vikelig ikke ønskelig. Er mest sint på meg selv igrunn for at dette var en godt planlagt graviditet. Og hadde forventet at jeg skulle sitte på taket hver dag å rope ut at jeg var gravid.. men.. det går sikkert over. nå skal jeg se litt over babyklærne på loftet, å se om gleden kommer litt og litt :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp