Får melde meg inn her

Licath

Elsker forumet
Himmelbarn
Augustbarna2024
Først litt hva som skjedde.

Søndag 13. august hadde jeg menssmerter i korsrygg samt kynnere. Kynnere hadde jeg hatt uten å være i aktivitet siden fredag, tenkte derimot at det var normalt.
Den søndagen hadde jeg også spotting.
Fikk komme inn på en sjekk hos føden og derfra bar det med ambulansehelikopter med åpning og bukende vannblære.

Fødselen ble stoppet og man prøvde å hale ut hver eneste dag. Dessverre så ble navlestrengen hengende uheldig og gutten vår hadde lite fostervann rundt seg.

Natt til lørdag 19.08 gikk vannet mitt, men jeg fikk ikke rier. Jeg måtte derfor bli satt igang dagen jeg var 25+0.

David ble født 19.08 klokka 16:24. 30 cm lang og veide 580 kg. Helt perfekt var han.
 
Åh dette var veldig vondt å lese! Kondolerer så mye, ta vare på hverandre ❤️
 
:Heartred Styrkeklem!
 
Så vondt å lese om gutten din. Sender mange styrkeklemmer til deg ❤️ så ufattelig vondt. Skulle du trenge noen å snakke med så er vi flere her som har mistet det umistelige ❤️
 
Hvordan går det med deg, fine du? ❤️ Tenker så mye på deg!
 
Opplevde fødsel i uke 24 for noen uker siden. Han var helt perfekt. Er litt «godt» å lese om andre. Håper det går bra med deg
 
Opplevde fødsel i uke 24 for noen uker siden. Han var helt perfekt. Er litt «godt» å lese om andre. Håper det går bra med deg

Skjønner hva du mener, jeg og følte det var «godt» å lese om andre så man så det gikk Ann å leve videre.
Vonde dager enda, men ikke i nærheten som så grusomt det var den første tiden..
gravid igjen, med termindato 2 uker før lillegull kom til verden i fjor.

Håper du har gode folk rundt det og støtte :Heartred
 
Skjønner hva du mener, jeg og følte det var «godt» å lese om andre så man så det gikk Ann å leve videre.
Vonde dager enda, men ikke i nærheten som så grusomt det var den første tiden..
gravid igjen, med termindato 2 uker før lillegull kom til verden i fjor.

Håper du har gode folk rundt det og støtte :Heartred
Takk for svaret. Ja er merkelig nok «godt» og lese man ikke er alene. Og så må jeg bare ta tiden till hjelp. Var rart å gå inn på appen og slette graviditeten også. Og så er det liksom å hanske med å se alle andre som også er gravide mens man selv skall fikse en begravelse snart. Dette er så urettferdig. Men godt å se livet går videre og godt å se du er gravid igjen. Satser på å klare det igjen jeg også ❤️. Men kroppen bestemmer man liksom ikke over. Men håper den spiller på lag med meg
 
Takk for svaret. Ja er merkelig nok «godt» og lese man ikke er alene. Og så må jeg bare ta tiden till hjelp. Var rart å gå inn på appen og slette graviditeten også. Og så er det liksom å hanske med å se alle andre som også er gravide mens man selv skall fikse en begravelse snart. Dette er så urettferdig. Men godt å se livet går videre og godt å se du er gravid igjen. Satser på å klare det igjen jeg også ❤️. Men kroppen bestemmer man liksom ikke over. Men håper den spiller på lag med meg

Å slette graviditeten fikk jeg meg aldri til å gjøre, tok kontakt med babyverden om deg var annen mulighet, men nei..
ja, begravelsen var tøff og surrealistisk, absolutt ikke det man så for seg man skulle gjøre..
Sier alltid at en liten del av meg ble igjen i den perioden med gutten min, også har resten fått gå videre.
Vi satser på det :Heartred
 
Finner en liten trøst i att det er flere som opplever sånt. Men har virkelig alldri følt meg mer alene
Jeg mistet i uke 10, men jeg skjønner hva du mener. Selv om mannen er en fantastisk støtte skjønner han det egentlig ikke. Det gjør så vondt noen ganger. For min del går det bedre nå, det er to måneder siden jeg mista, men jeg får fortsatt noen triste øyeblikk .
 
Back
Topp