Får jeg til dette da??

[Juni16+desember18<3]

Har egentlig vært veldig rolig hele tiden, aldri hatt noe fødselsskrekk osv. Gruer meg til å ligge på sykehuset, men får tilrettelegging, så skal gå fint. MEN... Plutselig fått panikk over alt etterpå... Hvordan i alle dager skal jeg klare å bli en mamma? Kommer jeg til å kunne gi henne det hun trenger? Er jo ikke som om man kan levere fra seg ungen igjen når den først er her ..(helt idiotisk tanke.. Men den kommer nå lell ). Generelt fullstendig kaos oppe i hodet mitt og plutselig fått denne enorme tvilen om jeg kommer til å få til det her selv om jeg vet det kommer til å gå bra, jeg har jo et helt FANTASTISK nettverk av mennesker rundt meg!

Noen andre som har blitt helt tullete nå siste tiden?

 

[Kålormen]

Tror mange av oss er innom disse tankene her nå om dagen. Høres veldig normalt ut. Du blir helt sikkert en bra mamma Og vi trenger bare gjøre så godt vi kan, alt trenger ikke være verdensbesteperfekt hele tiden.
Om sånne tanker vokser seg store kan det nok være lurt å lufte med jordmor, men at man får en liten småpanikk innimellom må være å regne som normalt (og forventet)

 

[Bæremamma]

Hehe det fikset du helt fint, jeg fikk litt panikk ide jeg skulle ta hun med hjem. Var litt sånn: ehm, skal jeg ha hun med hjem ?
For det var jo helt nytt for meg, følte jeg ikke kunne sette på hun egne klær på sykehuset engang, var redd for å gjøre noe feil.. gikk til og med I sykehus klær selv ! Haha. Denne gangen legger jeg frem klær som han skal få på når han er født ^^

Men du kommer til å klare det helt fint! Bare finn ut hvordan vogn funker før du reiser, samt montering av bilsete, og husk ammeinlegg I ull ! Det er mine beste tips, samt kos deg utrolig mye

 

[Juni16+desember18<3]

Tror mange av oss er innom disse tankene her nå om dagen. Høres veldig normalt ut. Du blir helt sikkert en bra mamma Og vi trenger bare gjøre så godt vi kan, alt trenger ikke være verdensbesteperfekt hele tiden.
Om sånne tanker vokser seg store kan det nok være lurt å lufte med jordmor, men at man får en liten småpanikk innimellom må være å regne som normalt (og forventet)

Takk ja, er egentlig en god tanke det. At vi ikke trenger å være verdensmestre hele tiden. Skal inn til sånn tilretteleggingssamtale nå om 2 uker så kan ta det opp litt med dem da

 

[Juni16+desember18<3]

Hehe det fikset du helt fint, jeg fikk litt panikk ide jeg skulle ta hun med hjem. Var litt sånn: ehm, skal jeg ha hun med hjem ?
For det var jo helt nytt for meg, følte jeg ikke kunne sette på hun egne klær på sykehuset engang, var redd for å gjøre noe feil.. gikk til og med I sykehus klær selv ! Haha. Denne gangen legger jeg frem klær som han skal få på når han er født ^^

Men du kommer til å klare det helt fint! Bare finn ut hvordan vogn funker før du reiser, samt montering av bilsete, og husk ammeinlegg I ull ! Det er mine beste tips, samt kos deg utrolig mye

Tusen takk for tips! alt det her er jo sprøtt. En ting å være gravid, det har jeg vent meg til nå. Men overgangen til å skulle bli mamma, det er noe helt annet

 

[Bæremamma]

Tusen takk for tips! alt det her er jo sprøtt. En ting å være gravid, det har jeg vent meg til nå. Men overgangen til å skulle bli mamma, det er noe helt annet

Hehe ja det er den, får panikk selv når jeg tenker att jeg snart har to barn. Men overgangen kommer naturlig fra å sove hver natt til å være våken hver 2-3 time hver natt gikk kjempe greit, men det var fordi jeg hvilte og koste meg på dagen. Isteden for å stresse rundt med husarbeid ogsånt

 

[Lilleanda]

Jeg gikk selv helt i kjelleren når førstemann ble født. Turte ikke å være alene med han, var redd for at han skulle våkne og ha mat. Jeg fikk ikke til ammingen... Men det ble bedre når jeg senket forventningene mine. Det var ikke så farlig om kjøkkenet ikke så ut, eller om det var en hybelkanin her og der.

Jeg tenker også at du allerede er en god mor når du bekymrer deg alt nå. Det betyr jo at du setter babyen før deg. Det å bli foreldre er en bratt læringskurve. Jeg lærer noe nesten hver dag. Viktigste er å følge magefølelsen din, så kommer det til å gå veldig bra. Hør kun på råd fra de som kjenner deg og babyen godt. benytt deg av nettverket ditt. Og tenk at du er under utdanning som forelder.

 

[Juni16+desember18<3]

Jeg gikk selv helt i kjelleren når førstemann ble født. Turte ikke å være alene med han, var redd for at han skulle våkne og ha mat. Jeg fikk ikke til ammingen... Men det ble bedre når jeg senket forventningene mine. Det var ikke så farlig om kjøkkenet ikke så ut, eller om det var en hybelkanin her og der.

Jeg tenker også at du allerede er en god mor når du bekymrer deg alt nå. Det betyr jo at du setter babyen før deg. Det å bli foreldre er en bratt læringskurve. Jeg lærer noe nesten hver dag. Viktigste er å følge magefølelsen din, så kommer det til å gå veldig bra. Hør kun på råd fra de som kjenner deg og babyen godt. benytt deg av nettverket ditt. Og tenk at du er under utdanning som forelder.

Takk! Hatt et tøft svangerskap da jeg måtte slutte med noen medisiner som gjorde at jeg fungerte godt i hverdagen. Skal ikke amme da jeg (og lege og jordmor) mener lille frøkna mi har mye mer bruk for meg og at jeg er 100% tilstede for henne og har det bra selv enn at hun absolutt skal ha den puppen! Men merker jeg møter motstand der også fra folk som mener de vet bedre. Skal bli godt å få henne ut i verden så hue kan slutte å spinne med dersomatte, hvisomatte

 

[Kålormen]

Takk! Hatt et tøft svangerskap da jeg måtte slutte med noen medisiner som gjorde at jeg fungerte godt i hverdagen. Skal ikke amme da jeg (og lege og jordmor) mener lille frøkna mi har mye mer bruk for meg og at jeg er 100% tilstede for henne og har det bra selv enn at hun absolutt skal ha den puppen! Men merker jeg møter motstand der også fra folk som mener de vet bedre. Skal bli godt å få henne ut i verden så hue kan slutte å spinne med dersomatte, hvisomatte

Ikke hør på bedreviterne, det høres ut som en helt strålende avgjørelse angående medisiner. Baby blir sunn og frisk på mme også. Fungerende mamma er viktig.

 

[Juni16+desember18<3]

Ikke hør på bedreviterne, det høres ut som en helt strålende avgjørelse angående medisiner. Baby blir sunn og frisk på mme også. Fungerende mamma er viktig.

Skal prøve å lukke øra

 

[Morph&lillebille]

Takk! Hatt et tøft svangerskap da jeg måtte slutte med noen medisiner som gjorde at jeg fungerte godt i hverdagen. Skal ikke amme da jeg (og lege og jordmor) mener lille frøkna mi har mye mer bruk for meg og at jeg er 100% tilstede for henne og har det bra selv enn at hun absolutt skal ha den puppen! Men merker jeg møter motstand der også fra folk som mener de vet bedre. Skal bli godt å få henne ut i verden så hue kan slutte å spinne med dersomatte, hvisomatte

IKKJE bry deg om kva andre meiner om amminga, det er din business. Lille har jo det så klart bedre med ein mamma som er der 100%.

 

[Juni16+desember18<3]

IKKJE bry deg om kva andre meiner om amminga, det er din business. Lille har jo det så klart bedre med ein mamma som er der 100%.

Ikke sant! Så får jeg heller se når vi tenker på nr 2 om det finnes alternativer som kan brukes sammen med svangerskap og amming litt sent å gjøre noe nå med bare 7 uker til termin

 

[Verpehøna]

Har egentlig vært veldig rolig hele tiden, aldri hatt noe fødselsskrekk osv. Gruer meg til å ligge på sykehuset, men får tilrettelegging, så skal gå fint. MEN... Plutselig fått panikk over alt etterpå... Hvordan i alle dager skal jeg klare å bli en mamma? Kommer jeg til å kunne gi henne det hun trenger? Er jo ikke som om man kan levere fra seg ungen igjen når den først er her ..(helt idiotisk tanke.. Men den kommer nå lell ). Generelt fullstendig kaos oppe i hodet mitt og plutselig fått denne enorme tvilen om jeg kommer til å få til det her selv om jeg vet det kommer til å gå bra, jeg har jo et helt FANTASTISK nettverk av mennesker rundt meg!

Noen andre som har blitt helt tullete nå siste tiden?

Ikke denne gangen, men forrige gang da storesøster kom gruet jeg meg ikke til fødselen men til de første ukene etter fødselen. Alt er nytt, en kan ingenting, en kjenner ikke barnet, føler seg usikker osv.
Og de første ukene var faktisk helt grusomme! Tror jeg gråt hver dag og synes så synd på jenta mi som måtte ha meg til mor.
Ammingen gikk til helsikken, ungen skrek masse og sov lite. Og etter en lang fødsel hvor jeg ikke sov på 2 døgn var jeg på skikkelig underskudd. Utmattet og uten mulighet til å hente meg inn. Ansvarsfølelsen var skikkelig overveldende og jeg var livredd for at det skulle være noe galt med ungen min uten at jeg merket det. Var kaos inni hodet.

Men litt etter litt vokser selvtilliten og en stoler mer og mer på seg selv. Blir mer avslappet, trygg og kjent med barnet. Når jeg ser tilbake nå skulle jeg ønske jeg bare hadde stolt litt mer på mine egne instinkter og morsfølelsen. For den hadde som regel rett Nå gleder jeg meg til å kunne få en ny barseltid hvor jeg skal klare å nyte det mye mer

Så poenget var, selv om det kan bli en vanskelig start så ordner det seg etterhvert
Og hvis du har et godt nettverk rundt deg så går det nok kjempefint bare ikke vær redd for å be om hjelp/avlastning av de rundt deg
Bare å få sovet litt og stelt seg ordentlig gjør underverker <3

 

[Juni16+desember18<3]

Ikke denne gangen, men forrige gang da storesøster kom gruet jeg meg ikke til fødselen men til de første ukene etter fødselen. Alt er nytt, en kan ingenting, en kjenner ikke barnet, føler seg usikker osv.
Og de første ukene var faktisk helt grusomme! Tror jeg gråt hver dag og synes så synd på jenta mi som måtte ha meg til mor.
Ammingen gikk til helsikken, ungen skrek masse og sov lite. Og etter en lang fødsel hvor jeg ikke sov på 2 døgn var jeg på skikkelig underskudd. Utmattet og uten mulighet til å hente meg inn. Ansvarsfølelsen var skikkelig overveldende og jeg var livredd for at det skulle være noe galt med ungen min uten at jeg merket det. Var kaos inni hodet.

Men litt etter litt vokser selvtilliten og en stoler mer og mer på seg selv. Blir mer avslappet, trygg og kjent med barnet. Når jeg ser tilbake nå skulle jeg ønske jeg bare hadde stolt litt mer på mine egne instinkter og morsfølelsen. For den hadde som regel rett Nå gleder jeg meg til å kunne få en ny barseltid hvor jeg skal klare å nyte det mye mer

Så poenget var, selv om det kan bli en vanskelig start så ordner det seg etterhvert
Og hvis du har et godt nettverk rundt deg så går det nok kjempefint bare ikke vær redd for å be om hjelp/avlastning av de rundt deg
Bare å få sovet litt og stelt seg ordentlig gjør underverker <3

Off, hørtes ikke ut som en god tid nei! Men godt å høre at man kan få en tøff start, en knekk og fortsatt få det til etterhvert
Jeg er egentlig veldig vant til barn og babyer, men det har aldri vært min egen. Så det blir spennende! Uansett hvor skummelt jeg synes det er og hvor mye rot det er oppi hodet mitt akkurat nå så gleder jeg meg jo veldig til å få møte lille prinsessa mi <3

 

[Verpehøna]

Off, hørtes ikke ut som en god tid nei! Men godt å høre at man kan få en tøff start, en knekk og fortsatt få det til etterhvert
Jeg er egentlig veldig vant til barn og babyer, men det har aldri vært min egen. Så det blir spennende! Uansett hvor skummelt jeg synes det er og hvor mye rot det er oppi hodet mitt akkurat nå så gleder jeg meg jo veldig til å få møte lille prinsessa mi <3

Da er det bare å stole på seg selv så går det veldig fint fordelen med å ikke amme er jo at du vet med sikkerhet at barnet får i seg maten og bare det er ganske betryggende å deilig. Så du slipper unna mange bekymringer med å gi flaske. Og ikke bry deg om hva andre sier angående det å ikke amme. Du vet best uansett.

 

[Juni16+desember18<3]

Da er det bare å stole på seg selv så går det veldig fint fordelen med å ikke amme er jo at du vet med sikkerhet at barnet får i seg maten og bare det er ganske betryggende å deilig. Så du slipper unna mange bekymringer med å gi flaske. Og ikke bry deg om hva andre sier angående det å ikke amme. Du vet best uansett.

Det er sant, og tenker pappaen får en helt annen mulighet til å ta del i den første tiden når hun ikke er avhengig av brystene mine
Er så godt med den siden her! Roer meg alltid ned etter å ha lufta hue og fått snakket med dere her inne.

 

[Verpehøna]

Det er sant, og tenker pappaen får en helt annen mulighet til å ta del i den første tiden når hun ikke er avhengig av brystene mine
Er så godt med den siden her! Roer meg alltid ned etter å ha lufta hue og fått snakket med dere her inne.

Ja det er jo ikke noe han ikke kan gjøre
Her har storesøster og faren et helt fantastisk forhold, og har hatt det helt fra starten av. Og mye er nok fordi han også kunne ta del i matingen og knytte bånd helt fra starten av(nesten).

Ja er utrolig deilig å kunne dele tanker og bekymringer med noen som er i samme situasjon veldig glad jeg er her inne!

 

[Juni16+desember18<3]

Ja det er jo ikke noe han ikke kan gjøre
Her har storesøster og faren et helt fantastisk forhold, og har hatt det helt fra starten av. Og mye er nok fordi han også kunne ta del i matingen og knytte bånd helt fra starten av(nesten).

Ja er utrolig deilig å kunne dele tanker og bekymringer med noen som er i samme situasjon veldig glad jeg er her inne!

Så bra!
Kan jeg spørre hvor lenge du har igjen?

 

[Verpehøna]

Så bra!
Kan jeg spørre hvor lenge du har igjen?

46 dager tror jeg
Termin er 16.juni.

 

[Juni16+desember18<3]

46 dager tror jeg
Termin er 16.juni.

Så spennende! Bare 3 dager før meg det blir en fin måned