Foxy84
Gift med forumet
Pappa har fått kreft og har vært inn og ut av sykehuset siden oktober i fjor, og det har vært tungt, men vi har klart oss.
Men nå begynner jeg å merke at dette er tungt for mamma, siden hun går hjemme.
Dermed blir dagene lange, hun besøker pappa vær dag å¨sykehuset og er der i mange timer.
Når hun kommer hjem så spiser hun noe(alt fra brødskive til noe annet mat)slapper av og sover(kvelden)
Vi bor rett ved siden av hverandre så mamma og jeg snakker sammen hver dag og har bra forhold.
Hun spiser hos oss innimellom og jeg prøve å hinte til mamma at hun kan jo ta kontakt med søstrene sine og finne på noe med dem...slik at det ikke blir kjedelig for henne.
Men mamma sier hun heller vil besøke pappa på sykehuset når han er der, og det skjønner jeg jo, men jeg skulle ønske mamma kom seg litt mer ut også.
Når pappa er hjemme så kommer de seg heller ikke så mye ut da pappa har vondt i beina og ryggen...og jeg vet at hun kjeder seg da, men hun blir hjemme hos pappa for å passe på han.
Jeg er kjempe bekymret for pappa, men også kjempe bekymret for mamma, for jeg vil ta vare på mamma, og jeg tenker på henne hele tiden.
Men, om 7 uker har jeg termin, og den siste tiden prøver jeg å ta vare på tiden jeg å mannen min har sammen før prinsen kommer.
Og til lørdagen skal vi ta oss en kose tur til sverige, og uten mamma....men jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke tar med henne(har ikke sagt noe til henne), men jeg føler at jeg å mannen min må komme oss litt vekk også.
Vi skal ta med mamma på sverige tur i påsken for å handle mat.
Men jeg får dårlig samvittighet når jeg å mannen min koser oss sammen på lørdagene eller fredagene, men jeg føler at jeg kan ikke ta vare mamma hverdag heller...at på en slem måte å si det men mamma må lære seg å være litt alene..
Jeg ville gjort alt for mamma og er kjempe glad i henne...men jeg vil ta vare på forholdet til meg å mannnen min å....men jeg vil hjelpe mamma å...
Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre....føler meg så skyldig at jeg ikke gjør nok:(
Men nå begynner jeg å merke at dette er tungt for mamma, siden hun går hjemme.
Dermed blir dagene lange, hun besøker pappa vær dag å¨sykehuset og er der i mange timer.
Når hun kommer hjem så spiser hun noe(alt fra brødskive til noe annet mat)slapper av og sover(kvelden)
Vi bor rett ved siden av hverandre så mamma og jeg snakker sammen hver dag og har bra forhold.
Hun spiser hos oss innimellom og jeg prøve å hinte til mamma at hun kan jo ta kontakt med søstrene sine og finne på noe med dem...slik at det ikke blir kjedelig for henne.
Men mamma sier hun heller vil besøke pappa på sykehuset når han er der, og det skjønner jeg jo, men jeg skulle ønske mamma kom seg litt mer ut også.
Når pappa er hjemme så kommer de seg heller ikke så mye ut da pappa har vondt i beina og ryggen...og jeg vet at hun kjeder seg da, men hun blir hjemme hos pappa for å passe på han.
Jeg er kjempe bekymret for pappa, men også kjempe bekymret for mamma, for jeg vil ta vare på mamma, og jeg tenker på henne hele tiden.
Men, om 7 uker har jeg termin, og den siste tiden prøver jeg å ta vare på tiden jeg å mannen min har sammen før prinsen kommer.
Og til lørdagen skal vi ta oss en kose tur til sverige, og uten mamma....men jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke tar med henne(har ikke sagt noe til henne), men jeg føler at jeg å mannen min må komme oss litt vekk også.
Vi skal ta med mamma på sverige tur i påsken for å handle mat.
Men jeg får dårlig samvittighet når jeg å mannen min koser oss sammen på lørdagene eller fredagene, men jeg føler at jeg kan ikke ta vare mamma hverdag heller...at på en slem måte å si det men mamma må lære seg å være litt alene..
Jeg ville gjort alt for mamma og er kjempe glad i henne...men jeg vil ta vare på forholdet til meg å mannnen min å....men jeg vil hjelpe mamma å...
Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre....føler meg så skyldig at jeg ikke gjør nok:(
