Får aldri gått lange turer...

Angelise

Elsker forumet
Siden i høst har jeg nå slitt med at når vi skal ut å gå litt lengre turer, så klarer jeg ikke det. Jeg får denne må på do følelsen nesten med en gang. Jeg har hatt det slik før, men gikk over etter fødselen for snart to år siden. Men nå er det der igjen :( Syns det er kjempe ekkelt og irriterende, og siden det har vært slik en stund, sitter det en del i hodet også.

Jeg føler at på grunn av meg får ikke sønnen vår vært med på lengre turer med eller uten vogn, og når jeg først klarer å gå litt pønsker jeg ut et sted jeg kan sitte meg ned om det blir krise...

Nevnte det til legen, og han sa at jeg har kanskje en vel aktiv blære og tarmsystem når jeg er ute å går, ikke vet jeg, men ekkelt!

Er det noen andre som har det sånn/hatt det slik eller vet hva jeg kan gjøre?
Prøver å presse meg til å gå småturer som blir litt å litt lengre, men er på langt nær der jeg vil...
På kjøpesentre forresten går det bra, for der vet jeg at jeg har toalett i nærheten om det skal være noe...
 
Jeg måtte tisse med en gang jeg bynte gå, så jeg måtte gå i skogen i stedet så jeg hadde mulighet til å tisse bak en busk haha.... Ganske irriterende egentlig!!
 
Flytter denne ut på generell, så kanskje flere har erfaringer å komme med :)
 
uff er som jeg kunne skrevet det selv. Kan aldri være med barna på aktiviteter, kan ikke reise noen plasser for kan ikke sitte "fast" i et flysete eller i en buss. mannen min er så vandt til det så han vet at når vi har kledd på barna og er klare til å gå ut, ender han opp å måtte ta de alene for jeg blir sittende fast på do :(
Regner med det er inni hodet mitt for når jeg er hjemme kan det gå en hel dag uten at jeg er på do, men med en gang vi skal noe blir jeg sittende. Har hatt det slik i mange mange år nå, og føler det ødelegger hele livet mitt. Gifta meg for nesten 2 uker siden, og alt jeg klarte tenke under sermonien var "bli ferdig så jeg kan gå på dooooo".. tragisk.. men godt (missforstå meg rett) å se at det finner flere i samme situasjon som meg..
 
Eg har det også slik no etter fødselen. Merka ingenting i graviditeten denne gangen, men går eg i meir enn fem min føler eg at eg nesten tissar meg ut, men når eg går på do kjem det nesten ingenting. Plagsomt!!
Eg kniper på harde livet, men må få meg ein time til gyn for å sjekke status nedi der..., kanskje du også burde sjekka skikkelig hos ein gyn?
 
Det er nok psykisk siden det går bra på kjøpesenter. Hva med å prøve å være aktiv inne i huset og se om det påvirker magen?
 
Takk for dere har som har skrevet her!
Synd men samtidig godt å se det er flere som har det slik...

Når jeg er inne og hjemme og aktiv her, så går det bra, men jeg kan ikke hoppe for mye for da må jeg tisse...

Jeg klarte å pushe meg selv til å ta bussen til å fra sentere her på torsdagen som var, han elsker buss så da ble det vår aktivitet en liten stund. Tenkte når jeg satt å ventet på bussen at nå må jeg ikke få den følelsen, men den kom, og gjorde det jo ikke bedre at jeg tenkte på det...

Men Nuppa, fremfall?

Tror det sitter en del psykisk ja, men jeg prøver og prøver, men føler det ikke er noen endring...
Dette er så ubehagelig, og om en uke skal jeg være med på terminlandstreff juni 2011, og vi må ta taxi ca.1t til og fra der festen skal være!

Kanskje jeg kan ringe en privat gyn. å høre hva det kan være, evt annet enn psykisk...
 
Jeg har en veldig aktiv blære, og det føles ut som om jeg er tissetrengt omtrent hele tiden. Gynokologen min sjekket at blæra mi var tom med innvendig ultralyd, og enda lå jeg der og følte meg skikkelig tissetrengt. Han mente det kunne være noe galt med signalet mellom blæra og hjernen... Jeg har blitt ganske vant til det nå, og venter i det lengste med å gå på do... Siden jeg aldri vet om jeg faktisk MÅ på do, eller om det bare føles sånn ut, så har jeg i tillegg utviklet litt stressinkontinens. Musklene der nede er godt opptrente, men det hjelper liksom ikke. Så dette skal jeg opereres for etter at jeg er ferdig med barnefødsler...

Håper de finner ut hva det er som feiler deg. En sånn tilstand ødelegger jo en ellers så grei hverdag :(
 
Jeg er og sånn. Helt på trynet håpløst. Tisser jevnlig en gang i halvtimen. :/ skikkelig kult under heldagsforelesninger.
 
Jeg har en veldig aktiv blære, og det føles ut som om jeg er tissetrengt omtrent hele tiden. Gynokologen min sjekket at blæra mi var tom med innvendig ultralyd, og enda lå jeg der og følte meg skikkelig tissetrengt. Han mente det kunne være noe galt med signalet mellom blæra og hjernen... Jeg har blitt ganske vant til det nå, og venter i det lengste med å gå på do... Siden jeg aldri vet om jeg faktisk MÅ på do, eller om det bare føles sånn ut, så har jeg i tillegg utviklet litt stressinkontinens. Musklene der nede er godt opptrente, men det hjelper liksom ikke. Så dette skal jeg opereres for etter at jeg er ferdig med barnefødsler...

Håper de finner ut hva det er som feiler deg. En sånn tilstand ødelegger jo en ellers så grei hverdag :(


Hvordan opererer de da, og hva?

Fikk beskjed av legen at jeg kan ha en ganske følsom tarm/blære, men det er jo sagt uten å faktisk sjekket noe.

Jeg trodde jeg var alene om dette, men ser det er en del som har samme problemet, og det er jo veldig synd.

Og hvor lenge har du hatt det slik forresten? Og kom det plutselig?

Ofte når jeg er ute eller på jobb (i butikk) så lar jeg vær å drikke så jeg ikke skal få denne trangen, men det ender jo ofte med vond hodepine og kvalm, så kan ikke fortsette dette...
 
Hvordan opererer de da, og hva?

Fikk beskjed av legen at jeg kan ha en ganske følsom tarm/blære, men det er jo sagt uten å faktisk sjekket noe.

Jeg trodde jeg var alene om dette, men ser det er en del som har samme problemet, og det er jo veldig synd.

Og hvor lenge har du hatt det slik forresten? Og kom det plutselig?

Ofte når jeg er ute eller på jobb (i butikk) så lar jeg vær å drikke så jeg ikke skal få denne trangen, men det ender jo ofte med vond hodepine og kvalm, så kan ikke fortsette dette...


Det var i forbindelse med den stressinkontinensen jeg har utviklet det var snakk om operasjon. Det ble ikke så mye snakk om det, siden jeg måtte vente til jeg ikke skulle ha flere barn, og der er jeg ikke enda..
Jeg husker ærlig talt ikke om det kom plutselig eller snikende på meg, har hatt det sånn ganske lenge nå. Nå som jeg er gravid er det ENDA verre :( Har du vært hos gynekolog?
 
Det var i forbindelse med den stressinkontinensen jeg har utviklet det var snakk om operasjon. Det ble ikke så mye snakk om det, siden jeg måtte vente til jeg ikke skulle ha flere barn, og der er jeg ikke enda..
Jeg husker ærlig talt ikke om det kom plutselig eller snikende på meg, har hatt det sånn ganske lenge nå. Nå som jeg er gravid er det ENDA verre :( Har du vært hos gynokolog?


Får du gått turer nå som du er gravid da?

Jeg har ikke vært hos gynekolog for å få dette sjekket, utenom jeg tok en celleprøve hos fastlegen min for to uker siden.

Tok det lang tid før du gikk til gyn. ang dette?
 


Jeg hadde det sånn en periode. Jeg skulle f.eks ta bussen til byen og sånn, men måtte bare gå av og dra hjem igjen for å gå på do som jeg egentlig ikke måtte osv.

Det var veldig mye psykisk, og som kjent kan fort sånne bekymringer gjøre at man får diaré og.
Det er vel også sånn at endel kan få inkontinensproblemer etter fødsel, men da går det vet mer ut på at man ikke kjenner at man må tisse eller at man "lekker".

Jeg ville prøvd å gå tur steder hvor du faktisk bare kan gå et par meter utenfor stien/veien og tisset, og se om det går bra uten å tisse.

uff er som jeg kunne skrevet det selv. Kan aldri være med barna på aktiviteter, kan ikke reise noen plasser for kan ikke sitte "fast" i et flysete eller i en buss. mannen min er så vandt til det så han vet at når vi har kledd på barna og er klare til å gå ut, ender han opp å måtte ta de alene for jeg blir sittende fast på do :(
Regner med det er inni hodet mitt for når jeg er hjemme kan det gå en hel dag uten at jeg er på do, men med en gang vi skal noe blir jeg sittende. Har hatt det slik i mange mange år nå, og føler det ødelegger hele livet mitt. Gifta meg for nesten 2 uker siden, og alt jeg klarte tenke under sermonien var "bli ferdig så jeg kan gå på dooooo".. tragisk.. men godt (missforstå meg rett) å se at det finner flere i samme situasjon som meg..


Dette høres jo helt forferdelig ut! Jeg ville absolutt oppsøkt hjelp, for dette må jo gå utover både din og de rundt deg sin livskvalitet.
 
Back
Topp