TIL DEG SOM FØRSTEHJELPER FOR BARN
Førstehjelp til barn følger stort sett de samme reglene som førstehjelp for voksne. Merk likevel at førstehjelp til spedbarn, dvs barn under ett år, i noen sammenhenger er spesiell. Rollen som førstehjelper kan imidlertid bli vanskelig når det er barn som trenger hjelp.
Når et barn er kommet til skade, kan vi som førstehjelpere lett føle oss rådløse og kanskje til og med bli handlingslammet fordi vi blir så emosjonelt engasjert. Derfor kan rollen som førstehjelper være spesiell krevende når det er barn som trenger hjelp.
Det kan også være vanskelig å kommuniserer klart med små barn. De minste snakker jo ikke, og de litt større skjønner ikke alltid voksnes måte å ordlegge seg på. spør du f.eks hvor barnet har slått seg, kan det like gjerne peke på trappa som på det stedet det gjør vondt. Da kan kroppsspråket være tydeligere. Barn tar gjerne på det stedet hvor smerten sitter.
Foreldrene ser fort om det feiler barnet deres noe. Lytt derfor til foreldrene. La dem om mulig være hos barnet, og helst hodet det. Dette gir barnet trygghet og ro.
Bak dette kurset står en arbeidsgruppe nedsatt av Norsk REsuscitasjonsråd i samarbeid med Norsk Førstehjelpsråd. Kurset er faglig og metodisk i samsvar med "Norsk grunnkurs i førstehjlp" fra de samme organsisasjoner.
KJEDEN SOM REDDER BARN
Tidlig oppfattning av situasjonen for å unngå unødig skade: Ikke nøl med å handle straks du forstår at et barn trenger hjelp. Unngå alt unødig tidstap.
Tidlig melding til 1-1-3 for å få tidlig hjelp: 1-1-3 sentralen gir deg råd og veiledning og sender hjelp etter behov.
Tidlig førstehjlp for å hindre forverringer: Førstehjelp skal hindre at sykdom og skade forverres før annen hjelp er tilgjengelig.
Tidlig ambulanse for å få kvalifisert hjelp: Ambulansemannskapet overtar ansvaret. Om nødvendig kommer også lege, eller luftambulanse med spesiallege.
Behovet for tidlig melding, tidlig førstehjelp og tidlig legehjelp gjelder ved livstruende tilstander, enten årsaken er skade eller sykdom.
MEDISINSK NØDTELEFON 113!
Du kan ringe 1-1-3
- uansett hva grunnen er til at det trengs medisinks nødhjelp
- fra telefonautomater (mynt eller kort) uten å betale
- fra mobiltelefon og IP-telefoner, men du må passe på å si hvor du er, også i hvilken kommune, så blir du raskt satt over til rett sentral.
1-1-3-sentralen er betjent av en sykepleier som
- stiller spørsmål for å kunne vurdere situasjonen
- gir råd og veiledning, om nødvendig også i å utføre førstehjelp
- sender ambulanse, lege eller annen hjelp ved behov
Blir vi syke eller skadet på en ikke altfor dramatisk måte, vet vi som regel når vi bør oppsøke lege. Men når sykdom kommer plutselig og med skremmende symptomer, kan vi lett bli usikre og redde. Aller vanskeligst er det kanskje når en som står oss nær blir syk, og særlig om det gjelder et barn.
Hvis du frykter at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe 1-1-3- Da kommer du til medisinsk nødtelefon som normalt ligger i et sykehus. Sentralen har til oppgave å gi veiledning og formidle hensiktsmessig hjelp. Fu vil først bli spurt hvor du ringer fra, slik at hjelp kan seneds allerede mens du mottar råd og veiledning.
Alltid farlig
Bevissthetstap som følger av at åndedrettet eller blodsirkulasjonen opphører, betyr en umiddelbar fare for livet. Ring 1-1-3 straks og start hjerte-lunge-redning (HLR).
Tegn på at ånderett og blodsirkulasjon er truet:
- Sterk nedsatt bevissthet
- Alvorlige pustevansker
- Blek og klam hud hos en som er uvel eller skadet.
- Plutselig kraftløshet
Ring også 1-1-3 når et sykt barn blir påfallende medtatt og uinteressert i omgivelsene, og spesielt hvis barnet ikke vil ta til seg væske. Smerte og feber i tillegg til sykdomstegnene ovenfor forsterker alvoret, men sier ikke så mye alene. Husk at du også kan ringe 1-1-3 hvis du er usikker og frykter at tilstanden kan være alvorlig. Det finnes et eget kurs for deg som har omsorg for barn.
Svar på det du blir spurt om!
Forklar kort hva problemer er, og svar på de spørsmålene sykepleieren stiller. Dette er helt nødvendig for at sykepleieren skal kunne
- vite hvor det trengs hjelp, og hvordan kontakten kan gjenopprettes hvis den skulle bli brutt
- forstå alvoret i situasjonen
- gi råd og veiledning til deg og den syke eller skadde, allerede mens hjelpen er underveis.
Gjør det du blir bedt om!
Motta veiledning i å
- undersøke spesielle forhold
- utføre enkle oppgaver som å finne frem pasientens medisiner eller å gi livreddende førstehjel under veiledning.
Bryt ikke telefonforbindelsen!
Selv om du midlertidig må forlate telefonen, skal du ikke legge på, men melde deg i telefonen igjen etter å ha utført oppdrag. Vent til sykepleieren sier fra at samtalen er over. Vær for sikkerhets skyld selv den som legger på sist.
Lær barn å ringe 1-1-3!
Barn bør lære å si fra til en voksen når noen i nørheten er alvorlig syk eller skadd. Barn bør også lære å ringe 1-1-3 selv hvis det ikke finnes noen voksne som kan gjøre det.
Lag en dramatisering for tre personer:
- Den ene er skadd i en ulykke
- Den andre ringer 1-1-3 (med leketelefon), forteller hva som har skjedd, og ber om hjelp.
- Den tredje svarer på vegne av 1-1-3-sentralen, spør etter adressen og sier at ambulansen er på vei. La barna bytte roller og gjenta spiller.
Alle bør venne seg til å uttale nødnummeret som "EN-EN-TRE". Da blir det lettere å slå nummeret når en ringer.
SYKDOM, STENGT LUFTVEI, SKADE ELELR FORGIFTNING!
- Vurder omgivelsene
- Se på barnet
- Snakk med barnet
- Ta på barnet
Når kvelning truer barnet
Den hyppigst årsaken til at barn blir livløse, er kvelning. Kvelning kan bl.a. skyldes infeksjoner i luftveien, drukning, plastpose over hodet eller at barnet har satt noe i halsen slik at dette fremmedlegemet hindrer pusting.
Har barnet fått et fremmedlegeme i luftveien, gjelder det å fjerne fremmedlegemet og starte hjerte-lungeredning hurtigst mulig
Barn i ulike aldre
Behovet for å undersøke hva som er i veien, er naturligvis det samme for større og mindre barn. Fjerning av fremmelegemer fra luftveien, og også teknikken for hejrte-lungeredning, utføres litt forskjellig for de ulike aldersgruppene:
- Spedbarn (under ett år)
- Barn mellom ett år og tennårene
Skade i hode og nakke
Har du mistanke om at barnet kan ha skadet hodet eller nakken, må du være spesielt varsom når du undersøker barnet og evt. også må flytte det.
Akutt sykdom
De fleste akutte sykdomstilstander som rammer voksne, kan også ramme barn. Merk spesielt slike forhol som påvirker evnen til å puste normalt, f.eks. infeksjoner og astma.
Får barnet pustevansker, blir det naturlig nok enstelig. Barnets engstelse forsterkes ofte hvis voksne som står barnet nær, også viser engstelse. Engstelse har en klart uheldig virkning ved at den frigjør energi som igjen fører til at hjerte og pustefrekvensen øker. Dermed øker også oksygenbehovet. Da betyr det svært mye at barnet føler seg trygt og faller til ro.
Infeksjoner hos barn fører ofte til rask temperaturstugning og høy feber. Fordi barnets nervesystem er umodent, kan slike tilstander også utløse kramper.
Utslett er vanlig ved ufarlige infeksjoner, men kan også være tegn på farlige infeksjoner eller allergiske reaksjoner.
Alvorlige skader
Barn har en naturlig trang til å utforske sine omgivelser gjennom lek. Fordi barn ikke har tilstrekkelig innsikt og erfaring til å forutse farer, kan de lett bli utsatt for ulykker og skader. Hver tredje ulykke i norge rammer barn.
Det er neppe mulig å unngå alle skader som skyldes barns naturlige aktivitetstrang. Voksne kan imidlertid lettere bedømme risikobildet og kan og bør derfor fjerne åpenbare farer. Hjemme og i barnehagen bør det f.eks. være mulig å hindre at småbarn faller fra stellebordet og stoler og i trapper.
Ved å vise omtanke kan du også hindre at barn kommer i kontakt med varmt vann, stekefett eller andre varme væsker. Vær oppmerksom på at selv varm kaffe kan gi alvorlig forbrenning hos små barn.
På gata kan barn bli påkjørt fordi de ikke kan beregne andre trafikanters fart og adferd. Barn blir lett opptatt av detaljer i livet omkring seg. Dermed blir de mindre oppmerksomme på eventuelle farer.
Forgiftning
Det er nesten ingen grenser for hva som kan være truende giftstoffer for et barn med utforskertrang.
Får barn i seg medikamenter beregnet på andre, vanlige husholdningskjemikalier som rengjøringsmidler, eller også enkelte planter, kan de få symptomer på akutt forgiftning og nedsatt allmenntilstand. Slik forgiftning kan også true luftveien, spesielt lungene, på grunn av etsing.
Er du redd for at barnet kan ha fått i seg noe giftig, er det viktig at du undersøker omgivelsene nøye og prøver å finne ut hva barnet kan ha spist eller drukket.
Når barnet har sterke smerter eller er sløvt, skal du ringe 1-1-3. Du kan ringe Giftinformasjonen hele døgnet på Tlf: 22 59 13 00
REAGERER BARNET?
- Rist lett i barnet og rop barnets navn
- Reagerer barnet?
Hvis et barn virker livløst, må du forsøke å vekke det. Rist forsiktig i barnet og rop barnets navn.
Hvis barnet reagerer
Hvis barnet reagerer, kan det bare ha sovet. barnet kan også ha besvimt av en eller annen grunn, eller det kan ha fått midlertidig nedsatt bevissthet på grunn av sykdom.
Selv om det tilsynelatende livløse barnet lar seg vekke, kan det ligge noe alvorlig bak. Ring derfor 1-1-3 for å få råd. Få om mulig noen andre til å ringe, slik at du selv kan bli hos barnet.
Hvis barnet ikke reagerer
Hvis barnet ikke reagerer på tilrop og berøring, er barnet bevisstløs. Husk at bevisstløshet eller uklarhet hos barn alltid skal anses som en så alvorlig tilstand at det er nødvendig å ringe 1-1-3 for å få råd og hjelp!
Når barnet blir bevisstlø, blir all muskulatur slapp. Den slappe tunga sklir lett bakover i svelget og hindrer pusting. Dette setter barnets liv i fare.
En annen alvorlig fare ved bevisstløshet er at mageinnhold lett kan komme opp i svelget og derfra bli trukket ned i lungene med pusten.
At barnet ikke reagerer, kan også skyldes at det har sluttet å puste normalt av helt andre årsaker. Uansett årsak vil pustestans etter kort tid føre til at også blodsirkulasjonen stanser. Detter er selvsagt en livstruende tilstand som krever at en starter HLR (Hjerte-lungeredning) med èn gan og også ringer 1-1-3 etter hjelp.
ÅPNE LUFTVEIEN OG GI FØRST FEM INNBLÅSNINGER
- Åpne luftveien ved å bøye hodet litt bakover og løfte haka fram uten at munnen blir lukket.
- Klem sammen neseborene. Legg leppene dine omkring barnets munn. Blås jevnt inn, og se om brystkassen hever seg.
- Ta bort munnen din så barnet får puste ut igjen. Gi fire innblåsninger til.
Munn-til-munn innblåsning
Ved å blåse luft fra dine egne lunger inn i barnets sørger du for utsikftning av luft i lungene, og tilstrekkelig tilførsel av oksygen hos det barnet som ikke kan puste selv. Gi fem effektive innblåsninger til å begynne med.
Slik utfører du innblåsninger på et barn over ett år:
Klem sammen barnets nesebor og legg leppene dine omkring og utenfor barnets lepper. Blås langsomt inn mens du holder øye med brystkassen. Når brystkassen begynner å heve seg som tegn på at luften fyller lungene, tar du bort munnen din og lar barnet puste ut selv. Pass på at luftveien er åpen hele tiden.
MERK DERE DETTE: For rask innblåsning, eller innblåsning av for stor luftmengde, kan føre til at luften gåt til magen i stedenfor lungene. Da kan mage innholde bli presset opp i munnen med fare for å bli blåst ned i lungene. Dette er en alvorlig komplikasjon!
Spedbarn under ett år:
FORTSETT MED 30 BRYSTKOMPRESJONER OG TO INNBLÅSNINGER
Barn
- Sett håndroten/håndflaten midt på brystet og trykk ned en tredledel av brystkassens dybde.
- Gi 30 slike brystkompresjoner i en takt som tilsvarer 100/min.
- Fortsett med vekselsvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger
Spedbarn
- Sett 2 fingertupper midt mellom brystvortene og trykk ned en tredel av brystkassens dybde.
- Gi 30 slike brystkompresjoner i en takt som tilsvarer 100/min.
- Fortsett med vekselsvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger
Brystkompresjon på barn
Ligg på kne ved siden av barnets brystkasse. Hold med èn hånd barnets hodet litt bakover. Plasser den andre hånden på brystkassen med håndroten/håndflaten midt på brystet. Trykk ned en tredel av brystkassens dybde. Da stiger trykket inne i brysthulen, og dette driver blod ut i kroppen. Når du slipper trykket, får brystkassen tilbake sin naturlige form, trykket i brysthulen blir normalt, og blod vil nå strømme inn i hjertet. Trykk 30 ganger etter hverandre i et tempo som tilsvarer ca 100/min. Unngå støtvise brystkompresjoner. Bruk like lang tid til å trykke ned som til å slippe opp.
Brystkompresjon på spedbarn
Sett to fingrer midt på brystet. Trykk ned en tredel av brystkassens dybde. Trykk 30 ganger etter hverandre, i et tempo som tilsvarer ca 100/min. Hvis brystkassen ikke hever seg ved innblåsning, kan det skyldes fremmedlegeme i luftveien.
Hvis du er alene, skal du gi effektiv HLR i ett minutt før du ringer 1-1-3!
FREMMEDLEGEME I LUFTVEIEN
Hvis en løs gjenstand i munnen kommer ned i luftrøret og kiler seg fast der, blir luftveien blokkert. Da blir det vanskelig eller helt umulig å puste.
Dersom et barn verken klarer å skrike, snakke eller hoste, er situasjonen livstruende.
I denne situasjonen vil et større barn uvilkårlig ta seg til halsen. Vær oppmerksom på dette signalet, for det røper en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp.
Problemet
Småbarn putter gjerne ting i munnen. Ved et uhell kand et barnet har i munnen bli trukket ned i luftrøret med pusten. Er fremmedlegemet stort nok til å kile seg fast, kan det stenge luftveien fullstendig. Da blir det umulig å puste. Hvis fremmelegemet ikke blir fjernet i løpet av få minutter, kan barnet bli kvalt.
Luftveisblokkering
En matbit eller noe annet barnet har puttet i munnen, kan bli sugd ned og blokkere luftveien fullstendig.
Er fremmelegemet mindre, kan det blokkere luftveien delvis. Da vil noe luft slippe forbi fremmedlegemet, slik at barnet i en viss grad kan puste og snakke eller hviske.
Så sant luftveien ikke er fullstendig blokkert, vil barnet oftest kunne hoste. Det er viktig, for hoste kan effektivt frigjøre fremmedlegemet og skyve det opp i munnen slik at det kan komme ut.
Hvis barnet ikke klarer å hoste, er det nødvendig at noen i nærheten kan utføre førstehjelp som gir en kunstig hoste effekt. Detter er tiltak som plutselig innsnevrer brysthulen og derfor sender luftstøt opp gjennom luftveien. Harde slag i ryggen mellom skulderbladene, bukstøt og støt mot brystkassen gir en viss "hoste effekt", men ingen slike tiltak er så effektive som naturlig og kraftig hoste. Hvis luftveien forblir fullstendig blokkert, vil barnet miste bevisstheten etter noen minutter. Da er det nødvendig å starte HLR.
Fjerning av luftveiblokkering
Ett eller flere kraftige luftstøt fra lungene kan skyve fremmedlegemet opp i munnen. Hoste er mest effektiv. Slag mellom skulderbladene, eller spesielle støt mot bryst eller buk skaper også til en viss grad slike luftstøt.
Illustasjonen viser hvilke førstehjelpstiltak som plutselig gjør brysthulen mindre og dermed tvinger luft ut fra lungene. Slike luftstøt kan løsne fremmedlegemet og drive det opp i munnen
FJERN FREMMEDLEGEMET SÅ BARNET KAN PUSTE IGJEN
Barn over ett år som kan hoste
Hvis du har mistanke om at et større barn som er våkent har satt noe i halsen, må du spørre om det klarer å puste. Hvis barnet kan snakke eller skrike, kan det også hoste. Hoste er en reflekshandling, og en person med fremmedlegeme i luftveien vil derfor umiddelbarn begynne å hoste. Be barnet hoste kraftig og mange ganger, og holde på til fremmedlegemet kommer opp.
Våkent barn over ett år som ikke kan hoste
Hvis barnet ikke kan hoste, er luftveien helt stengt. Ring 1-1-3 etter hjelp. Veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt.
Ryggslag: Gi harde slag med håndroten midt i mellom skulderbladene. Hvis barnet bøyer seg framover, er det letere å utføre slike ryggslag, og fremmedlegemer kommer også lettere opp i munnen. Ryggslag kan brukes på barn som er over ett år gamle. Tilpass kraften i slaget til barnets størrelse.
Bukstøt: Stå eller sitt bak barnets rygg. Stikk armene dine under barnets armer og plasser en knyttneve med tommelfingeren midt mellom navlen og brystbeinspissen. Legg den andre hånden utenpå den første.
Trekk hendene hurtig oppover og innover og slipp hendene til utgangspunktet.
Hold på til fremmedlegemet kommer opp, eller til barnet blir bevisstløst. Blir barnet bevisstløst, må du starte HLR!
Bevisstløst barn/spedbarn som ikke puster normalt
Denne tilstanden krever alltid at 1-1-3 blir varslet, og at du starter HLR. Gjør serier med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger, uansett barnets alder.
Når du gjør HLR og har mistanke om fremmedlegem i halsen, må du alltid se i munnen etter fremmedlegemer før du prøver å blåse inn luft. Start med 5 innblåsninger.
Fortset med HLR til fremmedlegemet kommer opp, eller til du får hjelp. Enhver som har hatt luftveisblokkering skal undersøkes av lege.
Barn under ett år som er våkent
La barnet ligge på underarmen din med ansiktet ned og hodet lavt. Hvil armen mot låret ditt og støtt barnets hode med hånden din.
- Gi 5 slag midt mellom skulderbladene
- Snu barnet mens du holder èn hånd på ryggen og èn hånd på brystet og magen, og støtt under hodet.
- Gi 5 hurtige brystkompresjoner med 3 fingrer på brystbeinet, midt mellom brystvortene.
- Se i munnen om fremmedlegemet er kommet opp og kan tas ut.
Gjenta om fremmedlegemet ikke har kommet opp!
ALVORLIG OG AKUTT SYKDOM
Det er tegn på alvorlig og akutt sykdom når et barn
- mister bevisstheten eller er uklart
- puster svært langsomt eller svært raskt, uten klar årsak
- plutselig virker medtatt
- har høy feber over 38,5 grader i tillegg til andre sykdomstegn
- har kramper
- har blek og klam hud
- har hudutslett som ikke forsvinner når du trykker siden av et klart drikkeglass mot utslettet
- har sterker smerter i magen
Ring 1-1-3 og be om hjelp
Vær forberedt på spørsmål om hva barnet har spist, febernivæet, varighet av smerter, om smertene kommer takvis, og hvor lenge barnet har vært syk.
FORGIFTNINGER
- Forsøk å finne ut hva barnet har fått i seg
- Ring 1-1-3 for å få råd og veiledning
Små barn er nyskjerrig og smaker gjerne på det de finner i flasker, glass og esker. det er husholdningskjemikalier og medisiner som barn oftest blir akutt forgiftet av.
Selvsagt er det svært viktig at du gjør hva du kan for å hindre at barn får tak i noe som de kan bli forgiftet av. Skulle uhellet likevel være ute, må du prøve å finne ut hva barnet har fått i seg.
Ta vare på emballasjen, for den viser innholdet. det er type og mengde gift barnet har fått i seg som bestemmer hvilke mottiltak som er aktuelle. Jo mindre barnet er, jo mindre mengde gift skal det til for å skade det.
Symptomer på forgiftning
Hvis barnet blir medtatt, får vansker med å puste eller svelge, eller hvis huden blir klam, er dette symptomer på alvorlig forgiftning med behov for øyeblikkelig hjelp.
Ring 1-1-3 for å få råd og veiledning
ikke vent til barnet blir sykt hvis du får mistanke om at barnet har fått i seg noe giftig. Fortell hva det er du tror barnet kan ha fått i seg.
Vaskemidler
Vaskemidler inneholder syre eller lut og er etsende. Gi barnet kaldt vann å drikke. Dette lindrer smerte og fortynner giften. Hud eller øyne som har vært utsatt for goft, skal skylles grundig med vann.
Petroleumsprodukter
Bensin, lampeolje, møbelpolish, parafin, whitesprit o.l. er farlige hvis de kommer ned i luftveien og lungene. Som regel er det tale om små mengder. Da er det bedre at slike giftstoffer blir fordøyd enn at de blir kastet opp. Så sant barnet går med på det, bør det få is, fløte eller matolje for å fortynne giften i magen.
Unngå brekninger
Unngå brekninger når barnet har fått i seg vaskemidler, syre, lut eller petroleumsprodukter.
Brekninger er derimot viktige
Brekninger er derimot viktige når har fått i eg medisiner, giftige planter og andre giftstoffer smo ikke inneholder petroleum eller andre etsende stoffer.
Hvis et forgiftet barn er bevisstløst
Sørg for at luftveien er åpen. Ikke forsøk å fremkalle brekninger. Ikke gi noe å drikke. RING 1-1-3!
Start HLR hvis barnet slutter å puste normalt. Tørk bort synlige rester av giftstoffer fra barnets munn og ansikt.
MERK: Du kan ringe Giftinformasjonen hele døgnet på tlf 22 59 13 00 (Jeg anbefaler at alle lagrer dette nr på telefonen sin så de har det til en hver tid!!)
Hvis barnet har sterke smerter, er sløvt eller virker påvirket, skal du ringe 1-1-3!
ALVORLIGE SKADER
Tegn på alvorlige, indre skader etter en ulykke:
- uklarhet eller bevisstløshet
- stengt luftvei (surklende, hvesende lyd)
- antrengt eller rask og overfladisk pust
- barnet holder seg på brystkassen
- blek, kald og klam hud
- barnet klager over vondt i magen
En ulykke som utsetter et barn for stor kraft eller energi i form av kraftige slag eller støt, vil kunne gi barnet alvorlige skader. Eksempel på slike ulykker er fall fra mer enn tre (3) meters høyde, påkjørsel av bil og fall på sykkel eller ski i stor fart.
Vurder omgivelsene
Hva har hendt? Ved å vurdere omgivelsene og lytte til vitneutsagn kan du lettere danne deg et bilde av hva som har hendt. Kan barnet ha vært utsatt for kraftig slag eller støt? I så fall må barnet alltid undersøkes av lege, selv om det i øyeblikket virker upåvirket. Skade på indre organer vil ofte først vise seg etter en tid.
Se på barnet
Er hudfargen blek eller normalt frisk? Har barnet synlige skader? Virker barnet våkent, eller søvnig og sløvt?
Snakk med barnet
Får du kontakt? Reagerer barnet på navnet sitt? Kan det følge en enkel oppfordring om f.eks. å løfte armen?
Ta på barnet
Føles huden varm eller kald, tørr eller klam? Er det noe berøringspunkt barnet reagerer på med spesielt stor smerte?
Skader på brystkassen
Store skader på lungr, hjerte eller de blodkarene i brysthulen er alltid livstruende.
Pustevansker kan være tegn på skader i brystkassen. Barnet vil da ofte puste raskere og mer overfladisk enn normalt. Hvis andre skader ikke er til hinder, bør barnet sitte oppreist for å kunne puste lettere.
MERK: For deg som førstehjelper er det ikke mulig å stanse indre blødning. Derfor må du straks ringe 1-1-3 for å skaffe ambulanse og legehjelp så fort som overhodet mulig. Kirurgiske inngrep på et større sykehus er nødvendig. I noen tilfeller kan kroppen reagere på selve ulykken med lignende symptomer, men da vil symptomene forsvinne etter kort tid.
Blødninger fra indre organer som lever, milt og nyrer gi stort blodtap inn i kroppens hulrom. Viktige tegn på indre blødning er kald og klam hud, og hurtig puls som du lettest kan føle på halsen.
Skader i hodet, nakken og ryggen
Stor energipåkjenning ved fall eller påkjørsel kan lett føre til skader i hodet, nakke og rygg. Hvis det skadde barnet er våkent, vil det reagere med smerte, og dette bør gi mistanke om slike skader. Flytting og vending av barnet må skje varsomt, og bare hvis det er absolutt nødvendig for å unngå ny skade eller ulykke. Helst bør flytting utføres av kyndig helsepersonell.
Moderate slad mot hodet kan gi hjernerystelse med kortvarig bevisstløshet, hodesmerter, kvalme og oppkast. Senvirkninger er skjeldne.
Større påkjenninger på hodet kan gi skade i skallen og høyt trykk innenfor skallen på grunn av blødning. Slike skader må behandles kirurgisk på et større sykehus.
Ved alle hodeskader med bevisstløshet gjelder det å sikre at luftveien er åpen og at barnet puster normalt.
Ytre blødning
Større blødning fra et utvendig sår vil eter hvert stanse når du trykker med hånden din måt såret og hever det blødende stedet. Deretter bør du legge på en bandasje som opprettholder trykket mot såret. I de fleste førstehjelpspakninger finnes det utstyr til dette.
Bevar kroppstemperaturen
Det er viktig at alle som er skadd, bevarer kroppstemperature, og spesielt viktig for dem som har mistet mye blod ved innvendig eller utvendig blødning. Legg derfor nok klær og tepper over og under det skadde barnet til at det holder seg tørt og varmet. Dette gjelder selvsagt i særlig grad utendørs i kaldt og fuktig vær.
LETTERE SKADER
- Mindre forbrenninger
- Ukompliserte brudd
- Overflatesår
Forbrenninger
Forbrenninger må behandles så fort som mulig. Det gjelder å hindre at varmeutvikling får gå dypt ned i vevet. Kommer du hurtig nok til med kaldt vann for å kjøle ned det forbrente området, kan du hindre at det utvikler seg sår.
Bruk kaldt vann de første minuttene, og deretter mindre kaldt vann (ca 15-20 grader). Nedkjøling virker også smertestillende. Kjøl ned i minst 15 minutter, eller til det ikke lenger gjør vondt. Ved store frobrenninger, og dersom den skadde får pustevansker eller blir bevisstløst, må du ringe 1-1-3 øyeblikkelig. Sørg for åpen luftvei og begynn om nødvendig HLR!
Brudd
En brist eller brudd i en knokkel kan kommer av overbelastning, ytre vold, strekk eller trykk. ved et "lukket brudd" er huden over bruddstedet hel. Ved et "åpent brudd" er det et åpent sår over eller i nærheten av bruddstedet. Alle brudd gir smerte, hevelse ognedsatt bevegelsesevne. Huden kan bli misfarget ved bruddstedet som følge av blødninger under huden. Alle skadde som du tror kan ha brudd, skal henvises til lege/legevakt. Store, smertefulle skader i hofte, bein, nakke og rygg kan være alvorlige, og skal tas hånd om av ambulansepersonelle. Ring derfor 1-1-3 og beskriv skadene.
Fortell hvordan skadene har oppstått (Fallhøyde, trafikkulykke o.l.). Vær klar over at store brudd kan føre til indre blødning og sirkulasjonssvikt. La den skadde ligge i ro. Dekk åpne sår. Støtt eventuelt opp med sammenrullede klesplagg, tepper, puter e.l., men begynn ikke med noen form for avansert avstiving. Det viktigste er å være hos den som er skadd, og sørge for at han/hun ikke fryser før annen hjelp kommer fram.
Sår
Større blødning fra utvendige sår må stanses straks. Forøvring må du ved sårskader alltid vurdere følgende:
- Er det noe som tyder på indre skader? Knivstikk, bitt, åpent brudd kan tyde på indre skader.
- Er såret forurenset eller sitter det fremmedlegemer i det, som glass og spiker?
- Blør såret mye? Blødning fra et utvendig sår kan stanses.
- Spriker sårkantene mye? Bør såret lukkes ved sying?
Følgende typer sår skal alltid behandles av lege så snart som mulig:
- Sår med stor blødning
- Sår som vekker mistanke om dype skader
- Sår med infeksjonsfare, f.eks. hundebitt
- Sår med fremmedlegemer
- Sår som såriker
- Sår i ansikt
Vask mindre sår med rent vann og gjerne med mild såpe. Skyll deretter med rent vann eller sårrensendemiddel som fås kjøpt på apotek. Tørk deretter såret med en ren kompress, eller ren klut/håndkle, som ikke er av papir/bomull. Dekk til slutt såret med plaster eller steril kompress, og fest den med forbinding eller tape.
TRYGGHET I NÆRMILJØET
Forebygg ulykker og skader
Kan du svare JA på de fleste av følgende spørsmål, har du gjort mye for å skape et tryggere nærmiljø.
Kvelning
- Er små barn sikret mot farlige leker? (Små biler med hjul som kan løsne som de små kan putte i munnen f.eks.)
- Passer noen på at små barn ikke får store matbiter i munnen, og heller ikke små, faste matbiter som peanøtter og druer?
- Oppbevares plastposer slik at små barn ikke kan få tak i dem?
- Er evt. hettesnorer på yttertøy av en type som ikke kan føre til kveling om de henger seg fast i f.eks. lekeapparater eller en trapp?
Drukning
- Holdes det spesielt oppsyn med barn som ikke kan svømme når de ferdes ved vann eller sjø?
- Er evn. brønner, dammer eller svømmebasseng i barnas nærhet sikret? (Det er utrolig lite vann som skal til for at ett barn kan drukne)
- Har barn i aktuell alder fått svømmeopplæring?
- Bruker barn (og voksne!!) alltid redningsvest ombord i båt? (Faller ditt barn i vannet er de viktig at du, som livredder, har på deg vest så du lettere kan hjelpe barnet!)
- Blir det passet på at barna ikke ferdes på usikker is?
Elektrisk støt
- Er stikkontaker barnesikret?
- Brukes kun jordet elektriske utstyr på kjøkken og bad? (Om barnet bader, vær oppmerksom på at det ikke er hårføner o.l. som står i stikkontaken, er i nærheten som kan falle oppi badekaret!)
- Er alle elektriske apparater merker med "N"?
Blødning
- Oppbevares skarpe kniver, sakser, økser og andre farlige redskaper utilgjengelig for barn?
Røykskader
- Er det røykvarslere i hver etasje?
- Kontrolleres batteriene hver måned og byttes ut hvert år?
- Er brannslukningsapparatet lett tilgjengelig? (Ha gjerne ett i hver etasje, blir plutselig langt å løpe 1-2 etasjer ned/opp for å hente om brann skulle oppstå, brann sprer seg fort!)
- Vet alle voksne og større barn hvordan brannslukningsapparat brukes?
- Oppbevares frystikker og lightere utilgjengelig for barna?
- Prøver dere aktivt å unngå brannfarlige leker, klær og innredningstekstiler? (Mange tekstiler tar utrolig fort fyr, og brannen sprer seg også fort!)
- Vet de større barna hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne?
Skålding
- Er det beskyttelsesskjerm på komfyren? (Mange komfyrer kan bli veldig varme utenpå når ovnen står på, barnet kan derfor brenne seg på glassplaten forann!)
- Er du oppmerksom på at det kan være farlig å ha barn på fanget dersom du drikker noe varm? (Det skal ikke mye til for at barnet f.eks. gjør en brå bevegelse som gjør at kaffe, te o.l. ved uhell blir tømt ut og kan gi brannskader!)
- Er varmtvannstanken sikret mot høy varmetemperatur?
- Sørger du for å holde barna borte fra varme strykejern og ovner? (Et barn syns ledninger er morsomme, det kan dra i ledningen til strykejernet og få det over seg! Et barn kan falle og ta seg for på en ovn!)
Forgiftning
- Oppbevares medisiner, kjemikalier og farlige vaskemidler utilgjengelig for barn?
- Har du sørget for at barna ikke kommer i kontakt med evt. giftige planter i stua eller hagen?
Fallskader
- Har trapper og verandaer sikre rekkverk? (Står det stoler o.l. på verandaen skal man passe på, barnet kan klatre opp på stolen o.l. og lene seg over rekkverket og falle!)
- Er trapper sikret med grind?
- Passer du hele tiden på et lite barn som ligger på stellebordet? (Det tar bare ett sekund, barn er raske!)
- Er gulvtepper og matter skli- og snublesikre?
- Er evt. øvre køysenger sikret med hengehest?
Trafikkskader
- Er barna sikret i bilen med godkjent barnesete?
- Kontrolleres det jevnlig at sykler er i forskriftsmessig stand?
- Har barna en trafikksikker lekeplas med trygg adkomst?
- Bruker barna sykkelhjelm?
- Har alle barnas ytterplass refleks i mørketiden?
- Har større barn fått opplæring i trafikkregler?
Vær beredt!
- Har du i løpet av de siste 12 månedene gjennomgått øvelser i livreddende førstehjelp?
HVOR KAN JEG RINGE HVIS JEG TRENGER HJELP?
I noen tilfeller kan sykdom og skade kreve øyeblikkelig behandlig for at tilstanden ikke raskt skal bli verre. I andre tilfeller kan en person være alvorlig syk uten at øyeblikkelig behandlig er nødvendig.
Ved å ta kontakt med helsevesenet på rett nivå kan du spare tid og få råd og hjelp. Valgmulighetene er 1-1-3 sentralen, legevakten eller din fast lege.
NÅR DET HASTER:
Ring 1-1-3 for å få øyeblikkelig hjelp, og alltid når...
...et barn ikke reagerer på tilrop og forsiktig risting, dvs. er bevisstløs. Hvis barnet heller ikke puster normalt, må du starte HLR med ÈN gang!
...et barn viser tegn på at pust og blodsirkulasjon er truet:
- Sterkt nedsatt bevissthet
- Alvorlige pustevansker
- Blek og klam hud hos en som er uvel eller skadd.
...et sykt barn blir sterkt medtatt og uinteressert i omgivelsene, og spesielt hvis det ikke vil ta til seg væske.
Husk at du også kan ringe 1-1-3 sentralen hvis du er usikker for frykter at tilstanden kan være alvorlig!
NÅR HJELPEN KAN VENTE LITT:
Ring fastlegen eller lokal legevakt...
- Hvis du har mistanke om at en tilsynelatende uskyldig tilstand kan blir alvorlig, bør du kontakte din fastlege
- Hvis du ikke får kontakt med fastlegen, bør du kontakte legevakten
- Hvis du heller ikke får kontakt med legevakten innen rimlig tid, kan du ringe 1-1-3 for å få råd og hjelp.
DET MINDRE ALVORLIGE KLARER DU SELV:
- Mindre sår og rifter steller du selv med plaster og enkle bandasjer
- Relativt uskyldig sykdommer, som forkjølelse, går over av seg selv. Men følg med i utviklingen, for selv alvorlige tilstander kan i begynnelsen starte med uskyldige sykdomstegn
- Tenk på hva du kan gjøre for å unngå ulykker
Førstehjelp til barn følger stort sett de samme reglene som førstehjelp for voksne. Merk likevel at førstehjelp til spedbarn, dvs barn under ett år, i noen sammenhenger er spesiell. Rollen som førstehjelper kan imidlertid bli vanskelig når det er barn som trenger hjelp.
Når et barn er kommet til skade, kan vi som førstehjelpere lett føle oss rådløse og kanskje til og med bli handlingslammet fordi vi blir så emosjonelt engasjert. Derfor kan rollen som førstehjelper være spesiell krevende når det er barn som trenger hjelp.
Det kan også være vanskelig å kommuniserer klart med små barn. De minste snakker jo ikke, og de litt større skjønner ikke alltid voksnes måte å ordlegge seg på. spør du f.eks hvor barnet har slått seg, kan det like gjerne peke på trappa som på det stedet det gjør vondt. Da kan kroppsspråket være tydeligere. Barn tar gjerne på det stedet hvor smerten sitter.
Foreldrene ser fort om det feiler barnet deres noe. Lytt derfor til foreldrene. La dem om mulig være hos barnet, og helst hodet det. Dette gir barnet trygghet og ro.
Bak dette kurset står en arbeidsgruppe nedsatt av Norsk REsuscitasjonsråd i samarbeid med Norsk Førstehjelpsråd. Kurset er faglig og metodisk i samsvar med "Norsk grunnkurs i førstehjlp" fra de samme organsisasjoner.
KJEDEN SOM REDDER BARN
Tidlig oppfattning av situasjonen for å unngå unødig skade: Ikke nøl med å handle straks du forstår at et barn trenger hjelp. Unngå alt unødig tidstap.
Tidlig melding til 1-1-3 for å få tidlig hjelp: 1-1-3 sentralen gir deg råd og veiledning og sender hjelp etter behov.
Tidlig førstehjlp for å hindre forverringer: Førstehjelp skal hindre at sykdom og skade forverres før annen hjelp er tilgjengelig.
Tidlig ambulanse for å få kvalifisert hjelp: Ambulansemannskapet overtar ansvaret. Om nødvendig kommer også lege, eller luftambulanse med spesiallege.
Behovet for tidlig melding, tidlig førstehjelp og tidlig legehjelp gjelder ved livstruende tilstander, enten årsaken er skade eller sykdom.
MEDISINSK NØDTELEFON 113!
Du kan ringe 1-1-3
- uansett hva grunnen er til at det trengs medisinks nødhjelp
- fra telefonautomater (mynt eller kort) uten å betale
- fra mobiltelefon og IP-telefoner, men du må passe på å si hvor du er, også i hvilken kommune, så blir du raskt satt over til rett sentral.
1-1-3-sentralen er betjent av en sykepleier som
- stiller spørsmål for å kunne vurdere situasjonen
- gir råd og veiledning, om nødvendig også i å utføre førstehjelp
- sender ambulanse, lege eller annen hjelp ved behov
Blir vi syke eller skadet på en ikke altfor dramatisk måte, vet vi som regel når vi bør oppsøke lege. Men når sykdom kommer plutselig og med skremmende symptomer, kan vi lett bli usikre og redde. Aller vanskeligst er det kanskje når en som står oss nær blir syk, og særlig om det gjelder et barn.
Hvis du frykter at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe 1-1-3- Da kommer du til medisinsk nødtelefon som normalt ligger i et sykehus. Sentralen har til oppgave å gi veiledning og formidle hensiktsmessig hjelp. Fu vil først bli spurt hvor du ringer fra, slik at hjelp kan seneds allerede mens du mottar råd og veiledning.
Alltid farlig
Bevissthetstap som følger av at åndedrettet eller blodsirkulasjonen opphører, betyr en umiddelbar fare for livet. Ring 1-1-3 straks og start hjerte-lunge-redning (HLR).
Tegn på at ånderett og blodsirkulasjon er truet:
- Sterk nedsatt bevissthet
- Alvorlige pustevansker
- Blek og klam hud hos en som er uvel eller skadet.
- Plutselig kraftløshet
Ring også 1-1-3 når et sykt barn blir påfallende medtatt og uinteressert i omgivelsene, og spesielt hvis barnet ikke vil ta til seg væske. Smerte og feber i tillegg til sykdomstegnene ovenfor forsterker alvoret, men sier ikke så mye alene. Husk at du også kan ringe 1-1-3 hvis du er usikker og frykter at tilstanden kan være alvorlig. Det finnes et eget kurs for deg som har omsorg for barn.
Svar på det du blir spurt om!
Forklar kort hva problemer er, og svar på de spørsmålene sykepleieren stiller. Dette er helt nødvendig for at sykepleieren skal kunne
- vite hvor det trengs hjelp, og hvordan kontakten kan gjenopprettes hvis den skulle bli brutt
- forstå alvoret i situasjonen
- gi råd og veiledning til deg og den syke eller skadde, allerede mens hjelpen er underveis.
Gjør det du blir bedt om!
Motta veiledning i å
- undersøke spesielle forhold
- utføre enkle oppgaver som å finne frem pasientens medisiner eller å gi livreddende førstehjel under veiledning.
Bryt ikke telefonforbindelsen!
Selv om du midlertidig må forlate telefonen, skal du ikke legge på, men melde deg i telefonen igjen etter å ha utført oppdrag. Vent til sykepleieren sier fra at samtalen er over. Vær for sikkerhets skyld selv den som legger på sist.
Lær barn å ringe 1-1-3!
Barn bør lære å si fra til en voksen når noen i nørheten er alvorlig syk eller skadd. Barn bør også lære å ringe 1-1-3 selv hvis det ikke finnes noen voksne som kan gjøre det.
Lag en dramatisering for tre personer:
- Den ene er skadd i en ulykke
- Den andre ringer 1-1-3 (med leketelefon), forteller hva som har skjedd, og ber om hjelp.
- Den tredje svarer på vegne av 1-1-3-sentralen, spør etter adressen og sier at ambulansen er på vei. La barna bytte roller og gjenta spiller.
Alle bør venne seg til å uttale nødnummeret som "EN-EN-TRE". Da blir det lettere å slå nummeret når en ringer.
SYKDOM, STENGT LUFTVEI, SKADE ELELR FORGIFTNING!
- Vurder omgivelsene
- Se på barnet
- Snakk med barnet
- Ta på barnet
Når kvelning truer barnet
Den hyppigst årsaken til at barn blir livløse, er kvelning. Kvelning kan bl.a. skyldes infeksjoner i luftveien, drukning, plastpose over hodet eller at barnet har satt noe i halsen slik at dette fremmedlegemet hindrer pusting.
Har barnet fått et fremmedlegeme i luftveien, gjelder det å fjerne fremmedlegemet og starte hjerte-lungeredning hurtigst mulig
Barn i ulike aldre
Behovet for å undersøke hva som er i veien, er naturligvis det samme for større og mindre barn. Fjerning av fremmelegemer fra luftveien, og også teknikken for hejrte-lungeredning, utføres litt forskjellig for de ulike aldersgruppene:
- Spedbarn (under ett år)
- Barn mellom ett år og tennårene
Skade i hode og nakke
Har du mistanke om at barnet kan ha skadet hodet eller nakken, må du være spesielt varsom når du undersøker barnet og evt. også må flytte det.
Akutt sykdom
De fleste akutte sykdomstilstander som rammer voksne, kan også ramme barn. Merk spesielt slike forhol som påvirker evnen til å puste normalt, f.eks. infeksjoner og astma.
Får barnet pustevansker, blir det naturlig nok enstelig. Barnets engstelse forsterkes ofte hvis voksne som står barnet nær, også viser engstelse. Engstelse har en klart uheldig virkning ved at den frigjør energi som igjen fører til at hjerte og pustefrekvensen øker. Dermed øker også oksygenbehovet. Da betyr det svært mye at barnet føler seg trygt og faller til ro.
Infeksjoner hos barn fører ofte til rask temperaturstugning og høy feber. Fordi barnets nervesystem er umodent, kan slike tilstander også utløse kramper.
Utslett er vanlig ved ufarlige infeksjoner, men kan også være tegn på farlige infeksjoner eller allergiske reaksjoner.
Alvorlige skader
Barn har en naturlig trang til å utforske sine omgivelser gjennom lek. Fordi barn ikke har tilstrekkelig innsikt og erfaring til å forutse farer, kan de lett bli utsatt for ulykker og skader. Hver tredje ulykke i norge rammer barn.
Det er neppe mulig å unngå alle skader som skyldes barns naturlige aktivitetstrang. Voksne kan imidlertid lettere bedømme risikobildet og kan og bør derfor fjerne åpenbare farer. Hjemme og i barnehagen bør det f.eks. være mulig å hindre at småbarn faller fra stellebordet og stoler og i trapper.
Ved å vise omtanke kan du også hindre at barn kommer i kontakt med varmt vann, stekefett eller andre varme væsker. Vær oppmerksom på at selv varm kaffe kan gi alvorlig forbrenning hos små barn.
På gata kan barn bli påkjørt fordi de ikke kan beregne andre trafikanters fart og adferd. Barn blir lett opptatt av detaljer i livet omkring seg. Dermed blir de mindre oppmerksomme på eventuelle farer.
Forgiftning
Det er nesten ingen grenser for hva som kan være truende giftstoffer for et barn med utforskertrang.
Får barn i seg medikamenter beregnet på andre, vanlige husholdningskjemikalier som rengjøringsmidler, eller også enkelte planter, kan de få symptomer på akutt forgiftning og nedsatt allmenntilstand. Slik forgiftning kan også true luftveien, spesielt lungene, på grunn av etsing.
Er du redd for at barnet kan ha fått i seg noe giftig, er det viktig at du undersøker omgivelsene nøye og prøver å finne ut hva barnet kan ha spist eller drukket.
Når barnet har sterke smerter eller er sløvt, skal du ringe 1-1-3. Du kan ringe Giftinformasjonen hele døgnet på Tlf: 22 59 13 00
REAGERER BARNET?
- Rist lett i barnet og rop barnets navn
- Reagerer barnet?
Hvis et barn virker livløst, må du forsøke å vekke det. Rist forsiktig i barnet og rop barnets navn.
Hvis barnet reagerer
Hvis barnet reagerer, kan det bare ha sovet. barnet kan også ha besvimt av en eller annen grunn, eller det kan ha fått midlertidig nedsatt bevissthet på grunn av sykdom.
Selv om det tilsynelatende livløse barnet lar seg vekke, kan det ligge noe alvorlig bak. Ring derfor 1-1-3 for å få råd. Få om mulig noen andre til å ringe, slik at du selv kan bli hos barnet.
Hvis barnet ikke reagerer
Hvis barnet ikke reagerer på tilrop og berøring, er barnet bevisstløs. Husk at bevisstløshet eller uklarhet hos barn alltid skal anses som en så alvorlig tilstand at det er nødvendig å ringe 1-1-3 for å få råd og hjelp!
Når barnet blir bevisstlø, blir all muskulatur slapp. Den slappe tunga sklir lett bakover i svelget og hindrer pusting. Dette setter barnets liv i fare.
En annen alvorlig fare ved bevisstløshet er at mageinnhold lett kan komme opp i svelget og derfra bli trukket ned i lungene med pusten.
At barnet ikke reagerer, kan også skyldes at det har sluttet å puste normalt av helt andre årsaker. Uansett årsak vil pustestans etter kort tid føre til at også blodsirkulasjonen stanser. Detter er selvsagt en livstruende tilstand som krever at en starter HLR (Hjerte-lungeredning) med èn gan og også ringer 1-1-3 etter hjelp.
ÅPNE LUFTVEIEN OG GI FØRST FEM INNBLÅSNINGER
- Åpne luftveien ved å bøye hodet litt bakover og løfte haka fram uten at munnen blir lukket.
- Klem sammen neseborene. Legg leppene dine omkring barnets munn. Blås jevnt inn, og se om brystkassen hever seg.
- Ta bort munnen din så barnet får puste ut igjen. Gi fire innblåsninger til.
Munn-til-munn innblåsning
Ved å blåse luft fra dine egne lunger inn i barnets sørger du for utsikftning av luft i lungene, og tilstrekkelig tilførsel av oksygen hos det barnet som ikke kan puste selv. Gi fem effektive innblåsninger til å begynne med.
Slik utfører du innblåsninger på et barn over ett år:
Klem sammen barnets nesebor og legg leppene dine omkring og utenfor barnets lepper. Blås langsomt inn mens du holder øye med brystkassen. Når brystkassen begynner å heve seg som tegn på at luften fyller lungene, tar du bort munnen din og lar barnet puste ut selv. Pass på at luftveien er åpen hele tiden.
MERK DERE DETTE: For rask innblåsning, eller innblåsning av for stor luftmengde, kan føre til at luften gåt til magen i stedenfor lungene. Da kan mage innholde bli presset opp i munnen med fare for å bli blåst ned i lungene. Dette er en alvorlig komplikasjon!
Spedbarn under ett år:
FORTSETT MED 30 BRYSTKOMPRESJONER OG TO INNBLÅSNINGER
Barn
- Sett håndroten/håndflaten midt på brystet og trykk ned en tredledel av brystkassens dybde.
- Gi 30 slike brystkompresjoner i en takt som tilsvarer 100/min.
- Fortsett med vekselsvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger
Spedbarn
- Sett 2 fingertupper midt mellom brystvortene og trykk ned en tredel av brystkassens dybde.
- Gi 30 slike brystkompresjoner i en takt som tilsvarer 100/min.
- Fortsett med vekselsvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger
Brystkompresjon på barn
Ligg på kne ved siden av barnets brystkasse. Hold med èn hånd barnets hodet litt bakover. Plasser den andre hånden på brystkassen med håndroten/håndflaten midt på brystet. Trykk ned en tredel av brystkassens dybde. Da stiger trykket inne i brysthulen, og dette driver blod ut i kroppen. Når du slipper trykket, får brystkassen tilbake sin naturlige form, trykket i brysthulen blir normalt, og blod vil nå strømme inn i hjertet. Trykk 30 ganger etter hverandre i et tempo som tilsvarer ca 100/min. Unngå støtvise brystkompresjoner. Bruk like lang tid til å trykke ned som til å slippe opp.
Brystkompresjon på spedbarn
Sett to fingrer midt på brystet. Trykk ned en tredel av brystkassens dybde. Trykk 30 ganger etter hverandre, i et tempo som tilsvarer ca 100/min. Hvis brystkassen ikke hever seg ved innblåsning, kan det skyldes fremmedlegeme i luftveien.
Hvis du er alene, skal du gi effektiv HLR i ett minutt før du ringer 1-1-3!
FREMMEDLEGEME I LUFTVEIEN
Hvis en løs gjenstand i munnen kommer ned i luftrøret og kiler seg fast der, blir luftveien blokkert. Da blir det vanskelig eller helt umulig å puste.
Dersom et barn verken klarer å skrike, snakke eller hoste, er situasjonen livstruende.
I denne situasjonen vil et større barn uvilkårlig ta seg til halsen. Vær oppmerksom på dette signalet, for det røper en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp.
Problemet
Småbarn putter gjerne ting i munnen. Ved et uhell kand et barnet har i munnen bli trukket ned i luftrøret med pusten. Er fremmedlegemet stort nok til å kile seg fast, kan det stenge luftveien fullstendig. Da blir det umulig å puste. Hvis fremmelegemet ikke blir fjernet i løpet av få minutter, kan barnet bli kvalt.
Luftveisblokkering
En matbit eller noe annet barnet har puttet i munnen, kan bli sugd ned og blokkere luftveien fullstendig.
Er fremmelegemet mindre, kan det blokkere luftveien delvis. Da vil noe luft slippe forbi fremmedlegemet, slik at barnet i en viss grad kan puste og snakke eller hviske.
Så sant luftveien ikke er fullstendig blokkert, vil barnet oftest kunne hoste. Det er viktig, for hoste kan effektivt frigjøre fremmedlegemet og skyve det opp i munnen slik at det kan komme ut.
Hvis barnet ikke klarer å hoste, er det nødvendig at noen i nærheten kan utføre førstehjelp som gir en kunstig hoste effekt. Detter er tiltak som plutselig innsnevrer brysthulen og derfor sender luftstøt opp gjennom luftveien. Harde slag i ryggen mellom skulderbladene, bukstøt og støt mot brystkassen gir en viss "hoste effekt", men ingen slike tiltak er så effektive som naturlig og kraftig hoste. Hvis luftveien forblir fullstendig blokkert, vil barnet miste bevisstheten etter noen minutter. Da er det nødvendig å starte HLR.
Fjerning av luftveiblokkering
Ett eller flere kraftige luftstøt fra lungene kan skyve fremmedlegemet opp i munnen. Hoste er mest effektiv. Slag mellom skulderbladene, eller spesielle støt mot bryst eller buk skaper også til en viss grad slike luftstøt.
Illustasjonen viser hvilke førstehjelpstiltak som plutselig gjør brysthulen mindre og dermed tvinger luft ut fra lungene. Slike luftstøt kan løsne fremmedlegemet og drive det opp i munnen
FJERN FREMMEDLEGEMET SÅ BARNET KAN PUSTE IGJEN
Barn over ett år som kan hoste
Hvis du har mistanke om at et større barn som er våkent har satt noe i halsen, må du spørre om det klarer å puste. Hvis barnet kan snakke eller skrike, kan det også hoste. Hoste er en reflekshandling, og en person med fremmedlegeme i luftveien vil derfor umiddelbarn begynne å hoste. Be barnet hoste kraftig og mange ganger, og holde på til fremmedlegemet kommer opp.
Våkent barn over ett år som ikke kan hoste
Hvis barnet ikke kan hoste, er luftveien helt stengt. Ring 1-1-3 etter hjelp. Veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt.
Ryggslag: Gi harde slag med håndroten midt i mellom skulderbladene. Hvis barnet bøyer seg framover, er det letere å utføre slike ryggslag, og fremmedlegemer kommer også lettere opp i munnen. Ryggslag kan brukes på barn som er over ett år gamle. Tilpass kraften i slaget til barnets størrelse.
Bukstøt: Stå eller sitt bak barnets rygg. Stikk armene dine under barnets armer og plasser en knyttneve med tommelfingeren midt mellom navlen og brystbeinspissen. Legg den andre hånden utenpå den første.
Trekk hendene hurtig oppover og innover og slipp hendene til utgangspunktet.
Hold på til fremmedlegemet kommer opp, eller til barnet blir bevisstløst. Blir barnet bevisstløst, må du starte HLR!
Bevisstløst barn/spedbarn som ikke puster normalt
Denne tilstanden krever alltid at 1-1-3 blir varslet, og at du starter HLR. Gjør serier med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger, uansett barnets alder.
Når du gjør HLR og har mistanke om fremmedlegem i halsen, må du alltid se i munnen etter fremmedlegemer før du prøver å blåse inn luft. Start med 5 innblåsninger.
Fortset med HLR til fremmedlegemet kommer opp, eller til du får hjelp. Enhver som har hatt luftveisblokkering skal undersøkes av lege.
Barn under ett år som er våkent
La barnet ligge på underarmen din med ansiktet ned og hodet lavt. Hvil armen mot låret ditt og støtt barnets hode med hånden din.
- Gi 5 slag midt mellom skulderbladene
- Snu barnet mens du holder èn hånd på ryggen og èn hånd på brystet og magen, og støtt under hodet.
- Gi 5 hurtige brystkompresjoner med 3 fingrer på brystbeinet, midt mellom brystvortene.
- Se i munnen om fremmedlegemet er kommet opp og kan tas ut.
Gjenta om fremmedlegemet ikke har kommet opp!
ALVORLIG OG AKUTT SYKDOM
Det er tegn på alvorlig og akutt sykdom når et barn
- mister bevisstheten eller er uklart
- puster svært langsomt eller svært raskt, uten klar årsak
- plutselig virker medtatt
- har høy feber over 38,5 grader i tillegg til andre sykdomstegn
- har kramper
- har blek og klam hud
- har hudutslett som ikke forsvinner når du trykker siden av et klart drikkeglass mot utslettet
- har sterker smerter i magen
Ring 1-1-3 og be om hjelp
Vær forberedt på spørsmål om hva barnet har spist, febernivæet, varighet av smerter, om smertene kommer takvis, og hvor lenge barnet har vært syk.
FORGIFTNINGER
- Forsøk å finne ut hva barnet har fått i seg
- Ring 1-1-3 for å få råd og veiledning
Små barn er nyskjerrig og smaker gjerne på det de finner i flasker, glass og esker. det er husholdningskjemikalier og medisiner som barn oftest blir akutt forgiftet av.
Selvsagt er det svært viktig at du gjør hva du kan for å hindre at barn får tak i noe som de kan bli forgiftet av. Skulle uhellet likevel være ute, må du prøve å finne ut hva barnet har fått i seg.
Ta vare på emballasjen, for den viser innholdet. det er type og mengde gift barnet har fått i seg som bestemmer hvilke mottiltak som er aktuelle. Jo mindre barnet er, jo mindre mengde gift skal det til for å skade det.
Symptomer på forgiftning
Hvis barnet blir medtatt, får vansker med å puste eller svelge, eller hvis huden blir klam, er dette symptomer på alvorlig forgiftning med behov for øyeblikkelig hjelp.
Ring 1-1-3 for å få råd og veiledning
ikke vent til barnet blir sykt hvis du får mistanke om at barnet har fått i seg noe giftig. Fortell hva det er du tror barnet kan ha fått i seg.
Vaskemidler
Vaskemidler inneholder syre eller lut og er etsende. Gi barnet kaldt vann å drikke. Dette lindrer smerte og fortynner giften. Hud eller øyne som har vært utsatt for goft, skal skylles grundig med vann.
Petroleumsprodukter
Bensin, lampeolje, møbelpolish, parafin, whitesprit o.l. er farlige hvis de kommer ned i luftveien og lungene. Som regel er det tale om små mengder. Da er det bedre at slike giftstoffer blir fordøyd enn at de blir kastet opp. Så sant barnet går med på det, bør det få is, fløte eller matolje for å fortynne giften i magen.
Unngå brekninger
Unngå brekninger når barnet har fått i seg vaskemidler, syre, lut eller petroleumsprodukter.
Brekninger er derimot viktige
Brekninger er derimot viktige når har fått i eg medisiner, giftige planter og andre giftstoffer smo ikke inneholder petroleum eller andre etsende stoffer.
Hvis et forgiftet barn er bevisstløst
Sørg for at luftveien er åpen. Ikke forsøk å fremkalle brekninger. Ikke gi noe å drikke. RING 1-1-3!
Start HLR hvis barnet slutter å puste normalt. Tørk bort synlige rester av giftstoffer fra barnets munn og ansikt.
MERK: Du kan ringe Giftinformasjonen hele døgnet på tlf 22 59 13 00 (Jeg anbefaler at alle lagrer dette nr på telefonen sin så de har det til en hver tid!!)
Hvis barnet har sterke smerter, er sløvt eller virker påvirket, skal du ringe 1-1-3!
ALVORLIGE SKADER
Tegn på alvorlige, indre skader etter en ulykke:
- uklarhet eller bevisstløshet
- stengt luftvei (surklende, hvesende lyd)
- antrengt eller rask og overfladisk pust
- barnet holder seg på brystkassen
- blek, kald og klam hud
- barnet klager over vondt i magen
En ulykke som utsetter et barn for stor kraft eller energi i form av kraftige slag eller støt, vil kunne gi barnet alvorlige skader. Eksempel på slike ulykker er fall fra mer enn tre (3) meters høyde, påkjørsel av bil og fall på sykkel eller ski i stor fart.
Vurder omgivelsene
Hva har hendt? Ved å vurdere omgivelsene og lytte til vitneutsagn kan du lettere danne deg et bilde av hva som har hendt. Kan barnet ha vært utsatt for kraftig slag eller støt? I så fall må barnet alltid undersøkes av lege, selv om det i øyeblikket virker upåvirket. Skade på indre organer vil ofte først vise seg etter en tid.
Se på barnet
Er hudfargen blek eller normalt frisk? Har barnet synlige skader? Virker barnet våkent, eller søvnig og sløvt?
Snakk med barnet
Får du kontakt? Reagerer barnet på navnet sitt? Kan det følge en enkel oppfordring om f.eks. å løfte armen?
Ta på barnet
Føles huden varm eller kald, tørr eller klam? Er det noe berøringspunkt barnet reagerer på med spesielt stor smerte?
Skader på brystkassen
Store skader på lungr, hjerte eller de blodkarene i brysthulen er alltid livstruende.
Pustevansker kan være tegn på skader i brystkassen. Barnet vil da ofte puste raskere og mer overfladisk enn normalt. Hvis andre skader ikke er til hinder, bør barnet sitte oppreist for å kunne puste lettere.
MERK: For deg som førstehjelper er det ikke mulig å stanse indre blødning. Derfor må du straks ringe 1-1-3 for å skaffe ambulanse og legehjelp så fort som overhodet mulig. Kirurgiske inngrep på et større sykehus er nødvendig. I noen tilfeller kan kroppen reagere på selve ulykken med lignende symptomer, men da vil symptomene forsvinne etter kort tid.
Blødninger fra indre organer som lever, milt og nyrer gi stort blodtap inn i kroppens hulrom. Viktige tegn på indre blødning er kald og klam hud, og hurtig puls som du lettest kan føle på halsen.
Skader i hodet, nakken og ryggen
Stor energipåkjenning ved fall eller påkjørsel kan lett føre til skader i hodet, nakke og rygg. Hvis det skadde barnet er våkent, vil det reagere med smerte, og dette bør gi mistanke om slike skader. Flytting og vending av barnet må skje varsomt, og bare hvis det er absolutt nødvendig for å unngå ny skade eller ulykke. Helst bør flytting utføres av kyndig helsepersonell.
Moderate slad mot hodet kan gi hjernerystelse med kortvarig bevisstløshet, hodesmerter, kvalme og oppkast. Senvirkninger er skjeldne.
Større påkjenninger på hodet kan gi skade i skallen og høyt trykk innenfor skallen på grunn av blødning. Slike skader må behandles kirurgisk på et større sykehus.
Ved alle hodeskader med bevisstløshet gjelder det å sikre at luftveien er åpen og at barnet puster normalt.
Ytre blødning
Større blødning fra et utvendig sår vil eter hvert stanse når du trykker med hånden din måt såret og hever det blødende stedet. Deretter bør du legge på en bandasje som opprettholder trykket mot såret. I de fleste førstehjelpspakninger finnes det utstyr til dette.
Bevar kroppstemperaturen
Det er viktig at alle som er skadd, bevarer kroppstemperature, og spesielt viktig for dem som har mistet mye blod ved innvendig eller utvendig blødning. Legg derfor nok klær og tepper over og under det skadde barnet til at det holder seg tørt og varmet. Dette gjelder selvsagt i særlig grad utendørs i kaldt og fuktig vær.
LETTERE SKADER
- Mindre forbrenninger
- Ukompliserte brudd
- Overflatesår
Forbrenninger
Forbrenninger må behandles så fort som mulig. Det gjelder å hindre at varmeutvikling får gå dypt ned i vevet. Kommer du hurtig nok til med kaldt vann for å kjøle ned det forbrente området, kan du hindre at det utvikler seg sår.
Bruk kaldt vann de første minuttene, og deretter mindre kaldt vann (ca 15-20 grader). Nedkjøling virker også smertestillende. Kjøl ned i minst 15 minutter, eller til det ikke lenger gjør vondt. Ved store frobrenninger, og dersom den skadde får pustevansker eller blir bevisstløst, må du ringe 1-1-3 øyeblikkelig. Sørg for åpen luftvei og begynn om nødvendig HLR!
Brudd
En brist eller brudd i en knokkel kan kommer av overbelastning, ytre vold, strekk eller trykk. ved et "lukket brudd" er huden over bruddstedet hel. Ved et "åpent brudd" er det et åpent sår over eller i nærheten av bruddstedet. Alle brudd gir smerte, hevelse ognedsatt bevegelsesevne. Huden kan bli misfarget ved bruddstedet som følge av blødninger under huden. Alle skadde som du tror kan ha brudd, skal henvises til lege/legevakt. Store, smertefulle skader i hofte, bein, nakke og rygg kan være alvorlige, og skal tas hånd om av ambulansepersonelle. Ring derfor 1-1-3 og beskriv skadene.
Fortell hvordan skadene har oppstått (Fallhøyde, trafikkulykke o.l.). Vær klar over at store brudd kan føre til indre blødning og sirkulasjonssvikt. La den skadde ligge i ro. Dekk åpne sår. Støtt eventuelt opp med sammenrullede klesplagg, tepper, puter e.l., men begynn ikke med noen form for avansert avstiving. Det viktigste er å være hos den som er skadd, og sørge for at han/hun ikke fryser før annen hjelp kommer fram.
Sår
Større blødning fra utvendige sår må stanses straks. Forøvring må du ved sårskader alltid vurdere følgende:
- Er det noe som tyder på indre skader? Knivstikk, bitt, åpent brudd kan tyde på indre skader.
- Er såret forurenset eller sitter det fremmedlegemer i det, som glass og spiker?
- Blør såret mye? Blødning fra et utvendig sår kan stanses.
- Spriker sårkantene mye? Bør såret lukkes ved sying?
Følgende typer sår skal alltid behandles av lege så snart som mulig:
- Sår med stor blødning
- Sår som vekker mistanke om dype skader
- Sår med infeksjonsfare, f.eks. hundebitt
- Sår med fremmedlegemer
- Sår som såriker
- Sår i ansikt
Vask mindre sår med rent vann og gjerne med mild såpe. Skyll deretter med rent vann eller sårrensendemiddel som fås kjøpt på apotek. Tørk deretter såret med en ren kompress, eller ren klut/håndkle, som ikke er av papir/bomull. Dekk til slutt såret med plaster eller steril kompress, og fest den med forbinding eller tape.
TRYGGHET I NÆRMILJØET
Forebygg ulykker og skader
Kan du svare JA på de fleste av følgende spørsmål, har du gjort mye for å skape et tryggere nærmiljø.
Kvelning
- Er små barn sikret mot farlige leker? (Små biler med hjul som kan løsne som de små kan putte i munnen f.eks.)
- Passer noen på at små barn ikke får store matbiter i munnen, og heller ikke små, faste matbiter som peanøtter og druer?
- Oppbevares plastposer slik at små barn ikke kan få tak i dem?
- Er evt. hettesnorer på yttertøy av en type som ikke kan føre til kveling om de henger seg fast i f.eks. lekeapparater eller en trapp?
Drukning
- Holdes det spesielt oppsyn med barn som ikke kan svømme når de ferdes ved vann eller sjø?
- Er evn. brønner, dammer eller svømmebasseng i barnas nærhet sikret? (Det er utrolig lite vann som skal til for at ett barn kan drukne)
- Har barn i aktuell alder fått svømmeopplæring?
- Bruker barn (og voksne!!) alltid redningsvest ombord i båt? (Faller ditt barn i vannet er de viktig at du, som livredder, har på deg vest så du lettere kan hjelpe barnet!)
- Blir det passet på at barna ikke ferdes på usikker is?
Elektrisk støt
- Er stikkontaker barnesikret?
- Brukes kun jordet elektriske utstyr på kjøkken og bad? (Om barnet bader, vær oppmerksom på at det ikke er hårføner o.l. som står i stikkontaken, er i nærheten som kan falle oppi badekaret!)
- Er alle elektriske apparater merker med "N"?
Blødning
- Oppbevares skarpe kniver, sakser, økser og andre farlige redskaper utilgjengelig for barn?
Røykskader
- Er det røykvarslere i hver etasje?
- Kontrolleres batteriene hver måned og byttes ut hvert år?
- Er brannslukningsapparatet lett tilgjengelig? (Ha gjerne ett i hver etasje, blir plutselig langt å løpe 1-2 etasjer ned/opp for å hente om brann skulle oppstå, brann sprer seg fort!)
- Vet alle voksne og større barn hvordan brannslukningsapparat brukes?
- Oppbevares frystikker og lightere utilgjengelig for barna?
- Prøver dere aktivt å unngå brannfarlige leker, klær og innredningstekstiler? (Mange tekstiler tar utrolig fort fyr, og brannen sprer seg også fort!)
- Vet de større barna hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne?
Skålding
- Er det beskyttelsesskjerm på komfyren? (Mange komfyrer kan bli veldig varme utenpå når ovnen står på, barnet kan derfor brenne seg på glassplaten forann!)
- Er du oppmerksom på at det kan være farlig å ha barn på fanget dersom du drikker noe varm? (Det skal ikke mye til for at barnet f.eks. gjør en brå bevegelse som gjør at kaffe, te o.l. ved uhell blir tømt ut og kan gi brannskader!)
- Er varmtvannstanken sikret mot høy varmetemperatur?
- Sørger du for å holde barna borte fra varme strykejern og ovner? (Et barn syns ledninger er morsomme, det kan dra i ledningen til strykejernet og få det over seg! Et barn kan falle og ta seg for på en ovn!)
Forgiftning
- Oppbevares medisiner, kjemikalier og farlige vaskemidler utilgjengelig for barn?
- Har du sørget for at barna ikke kommer i kontakt med evt. giftige planter i stua eller hagen?
Fallskader
- Har trapper og verandaer sikre rekkverk? (Står det stoler o.l. på verandaen skal man passe på, barnet kan klatre opp på stolen o.l. og lene seg over rekkverket og falle!)
- Er trapper sikret med grind?
- Passer du hele tiden på et lite barn som ligger på stellebordet? (Det tar bare ett sekund, barn er raske!)
- Er gulvtepper og matter skli- og snublesikre?
- Er evt. øvre køysenger sikret med hengehest?
Trafikkskader
- Er barna sikret i bilen med godkjent barnesete?
- Kontrolleres det jevnlig at sykler er i forskriftsmessig stand?
- Har barna en trafikksikker lekeplas med trygg adkomst?
- Bruker barna sykkelhjelm?
- Har alle barnas ytterplass refleks i mørketiden?
- Har større barn fått opplæring i trafikkregler?
Vær beredt!
- Har du i løpet av de siste 12 månedene gjennomgått øvelser i livreddende førstehjelp?
HVOR KAN JEG RINGE HVIS JEG TRENGER HJELP?
I noen tilfeller kan sykdom og skade kreve øyeblikkelig behandlig for at tilstanden ikke raskt skal bli verre. I andre tilfeller kan en person være alvorlig syk uten at øyeblikkelig behandlig er nødvendig.
Ved å ta kontakt med helsevesenet på rett nivå kan du spare tid og få råd og hjelp. Valgmulighetene er 1-1-3 sentralen, legevakten eller din fast lege.
NÅR DET HASTER:
Ring 1-1-3 for å få øyeblikkelig hjelp, og alltid når...
...et barn ikke reagerer på tilrop og forsiktig risting, dvs. er bevisstløs. Hvis barnet heller ikke puster normalt, må du starte HLR med ÈN gang!
...et barn viser tegn på at pust og blodsirkulasjon er truet:
- Sterkt nedsatt bevissthet
- Alvorlige pustevansker
- Blek og klam hud hos en som er uvel eller skadd.
...et sykt barn blir sterkt medtatt og uinteressert i omgivelsene, og spesielt hvis det ikke vil ta til seg væske.
Husk at du også kan ringe 1-1-3 sentralen hvis du er usikker for frykter at tilstanden kan være alvorlig!
NÅR HJELPEN KAN VENTE LITT:
Ring fastlegen eller lokal legevakt...
- Hvis du har mistanke om at en tilsynelatende uskyldig tilstand kan blir alvorlig, bør du kontakte din fastlege
- Hvis du ikke får kontakt med fastlegen, bør du kontakte legevakten
- Hvis du heller ikke får kontakt med legevakten innen rimlig tid, kan du ringe 1-1-3 for å få råd og hjelp.
DET MINDRE ALVORLIGE KLARER DU SELV:
- Mindre sår og rifter steller du selv med plaster og enkle bandasjer
- Relativt uskyldig sykdommer, som forkjølelse, går over av seg selv. Men følg med i utviklingen, for selv alvorlige tilstander kan i begynnelsen starte med uskyldige sykdomstegn
- Tenk på hva du kan gjøre for å unngå ulykker