Trist (men godt) at noen kjente seg igjen.
Jeg føler jeg ikke har bidratt nok økonomisk, gjort nok (utdanning og arbeidsmessig), og er livredd for at folk ikke skal bli glade dersom vi bestemmer oss for å få flere barn, av den grunn!
Ikke hørt noen si det direkte, det er derfor jeg føler det hadde vært greit med en bekreftelse på at de blir glade om det kommer flere små med tiden.
Har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke har høyere utdanning (enda), og enda dårligere samvittighet at det eneste jeg bidrar til familiens økonomi med, er en stakkarslig aap.
Samtidig føler jeg (og mannen er helt enig), at det kunne vært greit med et ikke alt for stort sprang mellom barna.
Og da går ikke ting opp i opp.
Æsj.