loveorhate
Glad i forumet
Enda et sytebrev på babyverden!
Jeg fant min store kjærlighet i fjor, men det blee ikke noe mer mellom oss før nå i julen som var.
Alt klikket mellom oss, vi passet så bra sammen<3
Vi pendlet til og fra hverandre de først ukene, så begynte vi å snakke om å kanskje flytte sammen. Noe begge ville, så vi gjorde det[:D] Alt gikk som vi begge hadde forventet, vi hadde kose stunder sammen, han hjalp meg med oppvasken, vasket huset, satt på klesvasker, lagde middag ikke minst, Emma hjalp han meg usedvanlig mye med, og jeg kjente det var ganske godt å få litt avlastning... DET VAR BARE HELT HERLIG..
Så fant jeg meldinger på telefonen hans som jeg ikke likte, og jeg kontronterte han med det, noe han nektet for. Han ville ikke ha noen andre en meg, han elsket kun meg og ikke noen andre..
Så skulle vi på byen forrige lørdag som gikk helt strålende, vi danset og haddee det kjempe gøy[:)]
Men plutselig klikket han max på dansegulvet da det var en venn av mitt søskenbarn som kom borti han. Han kaster meg bakover og har tenkt å denge han som var borti han..
Så ble han sint fordi jeg ikke ville være med hjem siden han ikke kom inn igjen på utestedet vi var på..
Han kaldte meg sååå stygge ting som fitte, hore, og jeg kunne leve det patetiske livet mitt videre med eksen min ( faren til datteren min). Så truet han med å dra hjem til oslo, så jeg sa bare at ok, bare dra det... han begynte å pakke sakene sine midt på natten, mens han brukte kjeft på meg.. Håpet på han ikke vekte mamma:P
Så hørte jeg han gikk ned traappa og ut døra, så jeg gikk og låste døren og verandaen så han ikke kom inn igjen.. Satte også bagen på trappa... For den hadde han satt igjen, sikkert fordi han egentlig ikke skulle gå.. Jeg gikk å la meg og snakket med venninnen min som hadde sett og hørt alt.. 10 min etterpå så ble det kasta snøballer på ruta, så han hadde tydeligvis ikke dratt... Jeg åpnet, og gutten stod å strigrein fordi han var så ufattelig lei seg for det han hadde gjort og sagt.. Jeg brydde meg igrunn ikke så mye, gikk bare å la meg... Tror han lå å grein i 2 timer elr no sånt jeg.. Sovnet hvertfall mens jeg hørte han...
Jeg viste at han slet litt med sinne, men som jeg sa til han: Jeg kan ikke leve i uvistheten om at du kanskje klikker slik igjen. Jeg må tenke på datteren min. Jeg vil ikke ha det sånn, uansett hvor mye jeg elsker deg[:(] Han ville tilogmed søke hjelp mot det, han sa han begynte til uken.. men hjelper ikke meg..
Jeg måtte bare få skrevet dette ned, kjennes litt godt ut.. Jeg må prøve å glemme ham, men det er ikke så enkelt!!!
Jeg fant min store kjærlighet i fjor, men det blee ikke noe mer mellom oss før nå i julen som var.
Alt klikket mellom oss, vi passet så bra sammen<3
Vi pendlet til og fra hverandre de først ukene, så begynte vi å snakke om å kanskje flytte sammen. Noe begge ville, så vi gjorde det[:D] Alt gikk som vi begge hadde forventet, vi hadde kose stunder sammen, han hjalp meg med oppvasken, vasket huset, satt på klesvasker, lagde middag ikke minst, Emma hjalp han meg usedvanlig mye med, og jeg kjente det var ganske godt å få litt avlastning... DET VAR BARE HELT HERLIG..
Så fant jeg meldinger på telefonen hans som jeg ikke likte, og jeg kontronterte han med det, noe han nektet for. Han ville ikke ha noen andre en meg, han elsket kun meg og ikke noen andre..
Så skulle vi på byen forrige lørdag som gikk helt strålende, vi danset og haddee det kjempe gøy[:)]
Men plutselig klikket han max på dansegulvet da det var en venn av mitt søskenbarn som kom borti han. Han kaster meg bakover og har tenkt å denge han som var borti han..
Så ble han sint fordi jeg ikke ville være med hjem siden han ikke kom inn igjen på utestedet vi var på..
Han kaldte meg sååå stygge ting som fitte, hore, og jeg kunne leve det patetiske livet mitt videre med eksen min ( faren til datteren min). Så truet han med å dra hjem til oslo, så jeg sa bare at ok, bare dra det... han begynte å pakke sakene sine midt på natten, mens han brukte kjeft på meg.. Håpet på han ikke vekte mamma:P
Så hørte jeg han gikk ned traappa og ut døra, så jeg gikk og låste døren og verandaen så han ikke kom inn igjen.. Satte også bagen på trappa... For den hadde han satt igjen, sikkert fordi han egentlig ikke skulle gå.. Jeg gikk å la meg og snakket med venninnen min som hadde sett og hørt alt.. 10 min etterpå så ble det kasta snøballer på ruta, så han hadde tydeligvis ikke dratt... Jeg åpnet, og gutten stod å strigrein fordi han var så ufattelig lei seg for det han hadde gjort og sagt.. Jeg brydde meg igrunn ikke så mye, gikk bare å la meg... Tror han lå å grein i 2 timer elr no sånt jeg.. Sovnet hvertfall mens jeg hørte han...
Jeg viste at han slet litt med sinne, men som jeg sa til han: Jeg kan ikke leve i uvistheten om at du kanskje klikker slik igjen. Jeg må tenke på datteren min. Jeg vil ikke ha det sånn, uansett hvor mye jeg elsker deg[:(] Han ville tilogmed søke hjelp mot det, han sa han begynte til uken.. men hjelper ikke meg..
Jeg måtte bare få skrevet dette ned, kjennes litt godt ut.. Jeg må prøve å glemme ham, men det er ikke så enkelt!!!
