Etternavn til barnet. Begge eller kun etter faren?

Newbii skrev:
Tusen takk for alle svar og tilbakemeldinger:) Vi har løpet av sommeren diskutert dette, men det er foreløpig ikke blitt enighet. Han ønsker at barnet kun skal ha hans etternavn og at han sin familie vil reagere hvis mitt også står der... Har vært dårlig stemning pga dette og kjenner jeg er oppriktig lei meg for at dette skulle være så vanskelig. Jeg ønsker at barnet skal få en mulighet til å velge selv når det blir eldre hvilket navn som faller naturlig å bruke. Jeg argumenterte også med at det kan være en fordel for barnet å ha et norskt etternavn i jobbsammenheng, da det dessverre fortsatt er slik i mange bedrifter i dag at utenlandske søkere utgår i søkerbunken. Dette er noe min samboer også har fått erfare, men det ønsker han ikke høre på i denne sammenheng. Håper vi kommer frem til en løsning da dette også er veldig viktig for meg:(
Klikk for å utvide …

"hans familie hadde reagert".... :O
De har da ingenting med deres navn å gjøre.

Vi er gift, ingen har byttet etternavn her.
Vi er skikkelig uenige når det kommer til barnets etternavn, begge vil ha sitt. Begge har sjeldne navn, under 30 stk som heter på begge sider.
Vi kjenner veldig sterkt på at det er identiteten og historien vår.
Derfor blir det kun et fornavn, for å korte det litt ned. Vi har prøvd å slå sammen navnene våre, men det er for oss enda rarere.
Jeg vet at om vi ikke blir enige får barnet mitt navn etter 6 mnd, men håper vi finner ut av det.
 
Vi syns det er mest praktisk for barnet med kun Fornavn Etternavn, ingen mellomnavn. Da mitt etternavn har æ/ø/å, så kommer barnet til å få fars etternavn og et fornavn velger vi fra min slekt.
 
Vi er samboere, og datteren vår har begge etternavn. Jeg har tidenes kjedeligste og vanligste etternavn, så det blir kun forkortet med «J.» når vi skriver hele navnet. Pappan har ett sjeldent og fint etternavn, så vi bruker det. Men på papiret har hun begge sitt ☺️
 
Min gutt har etternavnet til faren som mellom navn og mitt til etternavn
 
Barna har mitt som mellomnavn og farens som etternavn. Jeg ønsker ikke å bytte etternavn da mye av min identitet ligger i etternavnet mitt.
 
Våre barn har far sitt etternavn som mellomnavn , og mitt etternavn som etternavn . Vi diskuterte ganske heftig ,men når noe er "vanlig " er jeg sånn at jeg vil gjøre det motsatte ,og det vet han. Alle jeg kjenner har enten bare fars etternavn eller eventuelt mor sitt som mellomnavn. Det synes jeg er et symbol på at menn har høyere status enn kvinner,og at barn (og kone) regnes som farens eiendom.
 
Vi er ikke gift så jeg har mitt pikenavn, mens lillsnupp og kommende lillebror kun har/får farens etternavn. Jeg har et typisk norsk, kjedelig -sen navn, mens faren har et veldig sjeldent etternavn. Etternavnene våre passer ikke fint sammen som dobbeltnavn uansett hvilken rekkefølge man setter dem i, så da ble det sånn. Jeg kommer også til å ta hans etternavn om vi en dag gifter oss.
 
Vi prøver å finne ett kort fornavn, men vil bruke begge sitt etternavn pga identitet og historie. Hvordan rekkefølge tar vi etterhvert.

Kommer til å beholde mitt etternavn, når vi gifter oss. Usikker på om jeg skal ta hans eller ikke, han er usikker på om han skal ta mitt også.
 
Forlovet, men bare samboere ved fødsel;
Fornavn - Fars etternavn. Det er navnet jeg skal ha når vi gifter oss, så det var lettest sånn. Jeg er oppvokst med navn fra både mamma og pappa og syntes det er knotete.
 
Ikke gift, kun hans.
 
Jeg har to etternavn, og syns alltid det har vært noe skikkelig hærk. Det er langt, bruker bare det ene, folk bruker feil osv. Ville ikke at barna mine også skulle ha det sånn, så de har kun fars etternavn. Jeg har derimot bytta ut mitt ene etternavn (mellomnavn) med fars etternavn, så vi alle har det navnet. Jeg bruker det ikke, men det står jo på bankkort, pass osv.

syns det var en bra løsning for oss.
 
Far fra utlandet, veldig norsk fornavn og bare far sitt etternavn ble det her. Heldigvis kan det uttales greit, men er tydelig ikke norsk. Jeg har langt navn med to fornavn og langt etternavn, der jeg alltid må stave to av dem, liker ikke det. Ville ha kort og greit på ungen, minst mulig staving og styr. Jeg har ø i mitt etternavn, det er ikke en fordel i utlandet.
 
Tenker at i 2020 så er det ikke lenger en selvfølge at det er mannens navn som skal bli brukt ene og alene (om ikke begge er enige da så klart). Vi kommer til å bruke begges etternavn da begge har særegne familienavn som ikke er vanlig. Hadde en av oss hatt en veldig «vanlig» navn kan det hende det hadde blitt å beholde det som er mest særegent. ☺️ Så lenge man blir enige og fornøyde så tenker jeg det er greit uansett hvordan det blir
 
Hvorfor ikke alternativet "kun etter moren"?

Her har ungen mitt etternavn, og farens etternavn som mellomnavn.
 
Vi har to. Første fikk hennes etternavn, den andre fikk mitt. Begge har mitt mellomnavn siden det er forholdsvis sjeldent og har en lang historie.
 
Vi er gift og har samme etternavn, vi har begge valgt å ta mitt etternavn så barnet vårt har også det samme naturlig nok.
 
Vi er gift, men da begge to har svært sjeldne etternavn (kun 6 stk har hans etternavn og kun 9 stk har mitt etternavn i hele verden) har vi valgt at vi har mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn. Vi diskuterte litt frem og tilbake når vi skulle bestemme rekkefølge.
 
Vi har alle samme etternavn, synes ikke mitt etternavn er noe fint så vil ikke at barna skal ha det uansett.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp