Etterlyser gravide med sykmelding

  • Trådstarter Trådstarter Administrator 2
  • Opprettet Opprettet
A

Administrator 2

Guest
Videreformidler denne etterlysningen på vegne av Funkenhauser:

"Produksjonsselskapet Funkenhauser jobber med et nytt aktualitetsprogram som skal gå på tv2 til høsten. I en av episodene skal vi gå inn på temaet graviditet og sykemelding. Det er mange gravide som tar ut sykemelding tidlig i svangerskapet. Noen skammes over dette, mens andre synes at det er på sin plass at man skal få sykemelding.

Vi vil gjerne komme i kontakt med noen som er gravide, og som har fått sykemelding og som synes man ikke bør ha dårlig samvittighet, men at gravide må lytte til kroppen sin. Vi vil gjerne høre dine tanker rundt dette tema. Ta kontakt om dette er av interesse. Mail: brynjar@funkenhauser.no "
 

Syns ingen skal skamme seg over og være sykmeldt, det er jo alltid en grunn til att man er sykmeldt.

Er selv sykmeldt 50%, men tror nok ikke tv er noe for meg heller gitt  

 
Nåja. Jeg ble bedt om å sykemelde meg. Jeg jobbet og var frisk til jeg gikk ut i permisjon. Synes terskelen for å sykemelde gravide virker ganske lav.
 

Trone skrev:
Jeg er 100% sykemeldt, men har ingen interesse i å få det kringkastet på tv altså :p 

 
Jeg også er 100 % sykemeldt,  i starten var det pga angst og habituell abort, så prøvde jeg meg i 50% og endte opp med å slite meg ut så siste mnd så fikk jeg "lov" til å være 100% igjen.

Har ikke dårlig samvittighet, hadde heller hatt dårlig samvittighet om jeg satt på jobb og gjorde en dårlig jobb OG så kom hjem og ikke klarte å være en god mamma heller. Men legen har vært temmelig restriktiv og ikke gitt sykemelding så lett som det til tider kan høres ut at leger gjør.


Og en viktig presisering er jo at det er LEGEN som sykemelder, den gravide kan ikke bare "ta ut" sykemelding, hun må overbevise en lege om at det er det riktige for henne i så fall. En hører jo om mange som blir lei seg når de innser at legen faktisk har rett og at de må trappe ned på jobbingen.
 
Har vært 100% sykemeldt og skal over i gradert sykemelding fra neste uke:)
 
blir litt lei meg når folk sier gravide sykemelder seg for lett. Jeg er den som har vært på nattevakt med feber, og liker ikke å ringe meg syk. Men nå har jeg vondt i magen bare jeg går til butikken, da er det ikke å lett å jobbe på en travel sykehusavdeling, så nå er jeg sykemeldt, og har endelig godtatt d:) d viktigste er at det går bra med den lille i magen. Ingen svangerskap er like, alle må gjøre d som er rett for seg:) ønsker alle lykke til:)
 
Jeg ble sykmeldt 100 % da arbeidsgiver ikke maktet å tilrettelegge sånn som jeg foreslo så jeg fikk vært i arbeid lengre. Det var snakk om små endringer av arbeidsdagen min, men arbeidsgiver så seg ikke råd til å gjøre de endringene jeg bad om, derfor ble jeg sykmeldt fra jeg var gravid i 5 mnd. Det er nå 2 år siden. Mitt egentlige ønske var å jobbe så lenge jeg orket, men sånn ble det dessverre ikke. 
 
Jeg er 100% sykemeldt, og skammer meg ikke. Det er jo en grunn til sykemeldingen, og grunnen gjør at jeg ikke fungerer som jeg skal på jobb.

Først var det at formen ble så elendig fra uke 8 at jeg bare lå rett ut og sov det meste av tiden. Jeg orket knapt å ta meg en dusj, og når jeg var ferdig med å dusje (som måtte gjøres sittende) orket jeg ikke kle på meg før etter en halvtimes hvil. I tillegg var jeg plaget av mye kvalme. 

Når formen i uke 17/18 begynte å bli bedre, begynte jeg gradvis å slite med bekkenet. Ville jobbe så lenge som mulig, og hadde det vært mulighet for alternative oppgaver å få på min jobb hadde jeg ikke takket nei til det, men siden jeg er lærling i helsearbeiderfaget og derfor må få med meg alt som skjer på sykehjemmet, fungerer det desverre ikke.

Er nå i uke 25, og bekkenet blir stadig værre, om jeg ikke tar det med ro. En tur i butikken kan være nok til å bli sittende/liggende resten av dagen, om ikke jeg kan sette meg ned når jeg kjenner behov for det.

Hadde det ikke vært for bekkenplagene hadde jeg jobbet som bare det nå. All lærlingtid jeg går glipp av må jo tas igjen senere.
 
Jeg er gravid i uke 27. Har vært sykemeldt fra uke 8-9. Jeg er sterkt plaget med invalidiserende bekkenløsning, og oppdager graviditeten med at bekkenplagene begynner før jeg får positivt utslag på graviditetstest. Jeg venter mitt 4 barn, og har bare hatt ett greit svangerskap bak meg.....

Målet mitt var at jeg skulle klare å være i jobb som sykepleier på natt, til jeg var ca. 4mnd på vei....dette klarte jeg ikke. Jeg følte det som et nederlag, men holdt ut 4 uker på jobb i 10 timers travle skift på natt med å kaste opp daglig opptil 6-7 ganger hver vakt. Ekstrem svangerskapskvalme og oppkast varte i 4 mnd, da var bekkenløsningen kommet så langt at jeg ikke var i stand til å gå på jobb. Jeg synes det er forferdelig at aktiv sykemelding ikke er et alternativ lengre. Gå 10 timer på jobb eller vær hjemme; arbeidsgiver hadde ikke mulighet for noen som helst tilrettelegging. 

Får litt hjelp fra fysioterapeut med behandling en gang hver uke, men har konstante smerter kontinuerlig 24 timer i døgnet. Jeg bruker krykker innimellom, og klarer ikke å snu meg i sengen selv. Jeg kan bruke 2-3 timer på å greie å kle på meg om morgenen, jeg sover max 1-2 timer sammenhengende hver natt.

Har jeg dårlig samvittighet for at jeg er sykemeldt, NEI det har jeg ikke. Det er mange med 1 % av mine plager som er sykemeldt som kan trene, gå turer, vaske rundt huset, gjøre alt klart hjemme til den lille kommer, hvile seg og slappe av.  Jeg klarer knapt å stå opp, kle på meg, spise og ta meg av mine 3 andre barn. Mitt barn kommer til verden til et rotete hus til en ekstremt utslitt mamma som må slite med bekkensmertene for alltid og presser seg selv til det ytterste for å kunne løfte opp sitt nyfødte barn selv. Hele permisjonstiden min vil dreie seg om å eksistere og kunne gi barna det mest nødvendige, for så å presse meg ut i jobb igjen for å kunne forsørge barna mine. Smertene vil alltid være der. Har fortsatt ikke dårlig samvittighet for at jeg er sykemeldt, for meg er det ikke noe annet alternativ.

Hvorfor gjør jeg dette gang på gang når det bare blir verre og verre for hver gang; premien er så utrolig stor. Ingenting kan slå gleden barna gir meg, men nå har jeg gjort mitt. 4 barn er ikke værst, men må tenke på at de skal fram i livet og at jeg må ha helse til å kunne ta meg av dem. Et nytt svangerskap vil resultere i rullestol, kanskje for alltid, og det vil jeg unngå .......Har fortsatt ikke dårlig samvittighet for at jeg i noen mnd. får til meg noen kroner fra den norske statskassen......ps. vil ikke på noe tv nei.....
 
Det er vel veldig delt dette med sykemelding tror jeg. De aller fleste vil vel helst unngå sykemelding, men må gjerne pga plager i svangerskapet, og de fleste synes vel det er kjipt, men godtar det allikevel fordi kroppen sier stopp. Men selvfølgelig har du alltid noen som utnytter systemet og velger å be om sykemelding selv om de kanskje ikke hadde trengt det, eller en større grad av sykemelding enn de egentlig hadde trengt. De aller fleste arbeidsplasser kan tilrettelegge arbeidsoppgaver og arbeidsmengden for å passe den gravide slik at de kan være lengst mulig i arbeid. Men dette gjelder jo ikke bare gravide, det gjelder over alt på de fleste arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at det finnes mange frivillig sykemeldte der ute og frivillige arbeidsuføre. Men det må hver enkelt ta på sin kappe og det er vel opp til hver enkelt hva de har samvittighet til og det viktigste er jo å lytte til kroppen og teste ut hvor mye man orker.
 
Jeg er helt enig at man skal lytte til kroppen sin når man er gravid
Men det er jammen meg en del som finner svangerskap som en unnskyldning for å sykemelde seg også. Det verste jeg vet er å høre om noen som er 100% sykemeldt og som forteller alt de skal gjøre (på FB) uttover uken; på café med gode venninner, ærender i byen, vaske/styre/stelle i hjemmet, bake, ha sønnen hjemme fra barnehagen og kose seg... Da synes jeg vi begynner å snakke om unødvendige sykemeldinger. Det er forskjell på å være 40% sykemeldt og 100% også.
Men, når det er sagt, vet jeg det er mange som virkelig sliter i svangerskapet også. Ellers så er det også en del arbeidsgivere som ikke kan tilpasse arbeidet for den gravide, det er også fryktelig synd 
 
Grunnet corpus luteum blødning og smerter er jeg sykemeldt nå. Dagen min består i å klare å lage meg noe mat og å gå på do. Så nei, jeg har absolut ikke noen dårlig samvittighet for at jeg ikke vil utsette svangerskapet for fare ved å gjøre mer enn jeg makter. Synes det er en del som klager over gravide som sykemelder seg. Hva med å heller ta bedre tak i tilrettelegging for gravide på arbeidsplasser og vise forståelse, noe jeg har forstått ikke alle er like heldige å bli møtt med. Og hva er det med å "angripe" gravide. Det er da mange andre grupper mennesker som sykemelder seg også! Og det for en grunn! Blir for tåpelig å spekulere i dette. Dette er faktisk snakk om sitt fremtidige barn sin helse.

Og nei, er ikke interessert i å være med på tv. Gravide skal ta det me ro, og ikke stresse med å bekymre seg for andres antagelser for din sykemeldingsårsak.
 
Hei:)

Jeg er selv sykemeldt ut denne mnd, og jeg synes alle gravide som sliter litt under svangerskapet pga smerter eller lignende bør ta ut sykemelding.
Selv sliter jeg veldig mye med smerter i hele kroppen. Jeg vet med meg selv at jeg ville gjort en elendig jobb på det sykehjemmet jeg jobber på. Synes det er viktig å tenke på seg selv og den lille man bærer på:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp