Etterlengtet gravid, men vurderer abort

B

Brillebjørn

Andre møte med forumet
Jeg er gravid i 11. uke. Vi forsøkte å få barn i godt over ett år og barnet er svært ønsket. Likevel plages jeg så enormt med kvalme og oppkast at jeg kjenner på mange vonde tanker og følelser. Jeg angrer på valget og vurderer periodevis å ta abort. Drøfter ofte med mannen om vi blir nødt til å slå oss til ro med at det blir stopp med det ene barnet vi har fra før. Samtidig er det jo ikke det jeg eller vi innerst inne vil. Jeg kaster opp ca 10-15 ganger pr dag og klarer ikke holde på noe fast føde. Får stort sett i meg drikke innimellom slagene. Jeg er overveldende kvalm konstant, gjennom alle døgnets timer. Det innebærer at jeg heller ikke sover om nettene. Jeg har vært sengeliggende siden 6. uke og ikke bidratt det grann med hverken barn eller hjem. Jeg tar postafen morgen og kveld samt afipran 3x i døgnet. Opplever generelt lite bedring av medisinene.

Er det noen som er i/ har vært i samme situasjon? Hva endte du med å gjøre, og hvordan har det påvirket livet ditt videre?
 
Har ikke noen svar å komme med, men har du vurdert å snakke med lege? Høres ut som du har alvorlig svangerskapskvalme. Det kan du få hjelp med å takle, mange blir innlagt for intravenøs ernæring. Skjønner at det tar motet ifra deg, men om du finner en liten trøst i dette; det går over. De sier jo at etter uke 12 pleier det å bli bedre. Du er snart der. Sett deg små delmål, å tenk på premien du får til slutt.:Heartred
 
Huff, jeg har ingen erfaringer å dele med deg, ville bare gi deg en klem... :hug013På avstand for ikke å trigge noe!
 
Jeg lider ikke av det samme, var kvalm men ikke sånn at jeg var sengeliggende. Er i uke 11 nå og endelig føler meg bedre. Men har hørt om andre som har hatt det veldig ille, såpass at de blir innlagt på sykehus. Snakk med legen din, kan hende du lider av hyperemesis og da kan du få hjelp på sykehus
 
Vil gi deg en stor klem!

Jeg er mer eller mindre sengeliggende døgnet rundt med kvalme. Ikke like ille som deg. Kaster opp kanskje 5-7 ganger i døgnet hvis jeg ligger rolig og spiser Mariekjeks konstant. Også avhengig av å sove mye. Men jeg tar heller ikke kvalmestillende. Har postafen, men orker ikke å bli enda mer sløv enn det jeg alt er. Men jeg får i meg væske og mat, og det er lite som kommer opp.

Jeg finner endel trøst i at jeg ble bedre rundt uke 12 sist, og ved uke 18isj var kvalmen nesten helt borte.

Man kan bli deprimert av heftig svangerskapskvalme så jeg ville forsøkt å snakke med noen. Skjønner at det kan være vanskelig. Jeg selv kan ikke snakke så mye for å unngå å kaste opp, så jeg er ganske isolert kan du si. Har ei venninne som også er veldig kvalm, hun fikk fødselsdepresjon, og derav svangerskapsdepresjon når hun ble gravid igjen. Hun ønsket å ta abort når kvalmen kom og fikk litt panikk. Hun fikk veldig god hjelp av helsetjenesten til å takle graviditeten og oppfølging når barnet kom, og slapp unna fødselsdepresjon andre gang. Kan være verdt å tenke på.

Ble du bedre sist, eller var du kvalm gjennom hele? Kanskje du bør få komme på sykehuset å få intravenøst en periode.
 
Brillebjørn skrev:
Jeg er gravid i 11. uke. Vi forsøkte å få barn i godt over ett år og barnet er svært ønsket. Likevel plages jeg så enormt med kvalme og oppkast at jeg kjenner på mange vonde tanker og følelser. Jeg angrer på valget og vurderer periodevis å ta abort. Drøfter ofte med mannen om vi blir nødt til å slå oss til ro med at det blir stopp med det ene barnet vi har fra før. Samtidig er det jo ikke det jeg eller vi innerst inne vil. Jeg kaster opp ca 10-15 ganger pr dag og klarer ikke holde på noe fast føde. Får stort sett i meg drikke innimellom slagene. Jeg er overveldende kvalm konstant, gjennom alle døgnets timer. Det innebærer at jeg heller ikke sover om nettene. Jeg har vært sengeliggende siden 6. uke og ikke bidratt det grann med hverken barn eller hjem. Jeg tar postafen morgen og kveld samt afipran 3x i døgnet. Opplever generelt lite bedring av medisinene.

Er det noen som er i/ har vært i samme situasjon? Hva endte du med å gjøre, og hvordan har det påvirket livet ditt videre?
Klikk for å utvide …

Ta kontakt med lege og få intravenøs behandling ❤️god bedring, det er jævlig å være kvalm og spy.
 
Hei!

Har hatt aborttanken jeg og på det verste. Tenk på alle de hormonene og smertene vi har. Jeg antar du har tatt alt av tester? Jeg fikk skrevet ut mye av de samme tablettene som deg. Jeg ble faktisk verre av Postafen (Mer svimmel, som førte til at jeg ble mer kvalm). Har du prøvd b6?

Er usikker på statistikk, men de fleste blir bedre mellom uke 12-14.
Kan ikke si at jeg noen gang har hatt det så ille som deg, men jeg føler virkelig med deg :Heartbigred.
 
Brillebjørn skrev:
Jeg er gravid i 11. uke. Vi forsøkte å få barn i godt over ett år og barnet er svært ønsket. Likevel plages jeg så enormt med kvalme og oppkast at jeg kjenner på mange vonde tanker og følelser. Jeg angrer på valget og vurderer periodevis å ta abort. Drøfter ofte med mannen om vi blir nødt til å slå oss til ro med at det blir stopp med det ene barnet vi har fra før. Samtidig er det jo ikke det jeg eller vi innerst inne vil. Jeg kaster opp ca 10-15 ganger pr dag og klarer ikke holde på noe fast føde. Får stort sett i meg drikke innimellom slagene. Jeg er overveldende kvalm konstant, gjennom alle døgnets timer. Det innebærer at jeg heller ikke sover om nettene. Jeg har vært sengeliggende siden 6. uke og ikke bidratt det grann med hverken barn eller hjem. Jeg tar postafen morgen og kveld samt afipran 3x i døgnet. Opplever generelt lite bedring av medisinene.

Er det noen som er i/ har vært i samme situasjon? Hva endte du med å gjøre, og hvordan har det påvirket livet ditt videre?
Klikk for å utvide …


Hei :) formen din høres akkurat ut som min var med forgje barn. Postafen og afipran var en vits for meg.

Jeg endte opp med å få hjelp i ca uke 10/11 med innleggelse på sykehus. Det er viktig å få sjekket seg når man kaster opp SÅ mye og ikke får i seg næring/veske.
Der inne fikk jeg Phenergan og Zofran. Det tok endelig den værste kvalmen og jeg kunne begynne å eksistere igjen. Man blir trett og sliten av disse, men tar mye heller den trettheten altså!

Så mitt råd er å be om hjelp. Jeg fikk NULL gehør hos fastlegen og fikk bare slengt i trynet gjentatte forklaringer om at " slik er det å være gravid" .. endte opp med å dra på privat sykehus (typ aleris, kolibri mediecal osv). De sendte meg rett inn på sykehuset.

Det skal sies at jeg ble ikke kvitt kvalmen før etter uke 20, men det ble levelig med medisiner.
Det preget meg en del Når det sto på, men det var også like fort glemt. Min mann husker det nok tydeligere enn meg, og min mor forbannet seg over at jeg ALDRI måtte få fler barn- for hun orket ikke se meg så syk igjen (hun var like ille med meg). Men vet du hva....det var som tørket vekk når det gikk over. Her sitter jeg igjen, gravid 2 år etter - kvalm og spyklar. Men denne gangen håndterer jeg det anderledes. Det oppleves anderledes , som følge av hva jeg gikk igjennom sist. Såå verdt det når resultatet kommer tilslutt ♡
 
Last edited:
Herlighet, så fine dere er, alle sammen. Tusen takk for alle tilbakemeldinger og klemmer. Jeg var i skriftlig kontakt med fastlegen tidligere i dag og han skal se på muligheten for å gi meg en annen type kvalmestillende. Vet ikke hva det er snakk om. Jeg tar allerede B6, som en av dere spurte om.

I forrige svangerskap var jeg også veldig dårlig og kvalm, og gikk ned 13% av startvekten min ila de tre første månedene. Verste kvalmen gav seg rundt uke 16, dog var jeg uvel og småkvalm gjennom hele svangerskapet med oppkast innimellom. Hadde jeg nå visst at det blir bedre etter uke 12, eller at det som sist blir mer håndterlig etter 16 uker, tror jeg det hadde vært enklere å forholde seg til. Jeg er imidlertid livredd for at dette vil vare gjennom hele svangerskapet, og det tror jeg helt ærlig at jeg ikke er i stand til å takle, verken fysisk eller psykisk. Godt tips at jeg kan ta kontakt med jordmor eller fastlege for å drøfte akkurat dette. Men som en over her skrev, øker også min kvalme av bevegelse samt prat, så alle avtaler/forflytninger sitter dessverre veldig langt inne.

Men igjen tusen takk for alle støttende og gode ord. Og god bedring til alle dere andre som også sliter med noe av dette.
 
Hei. Jeg var skikkelig dårlig nå i starten( Er bare i uke 8 enda).
Kastet ikke opp like mye som du har gjort, men fikk heller ikke i meg mat eller væske.
Det endte opp med sykehus innleggelse, der de ga meg væske intravenøst og kvalmesstillende.
Jeg fikk phenergan og zofran, som gjorde at jeg sov nesten hele tiden. Men jeg sluttet å kaste opp. Etter jeg kom hjem så har jeg fortsatt å ta zofran, og den hjelper. Jeg blir kvalm i løpet av dagen, men har enda ikke kastet opp noe jeg har greid å spise.

Mitt råd er å prate med lege eller gynekolog (som medisinert meg), så de kan medisinere deg rett, så du får en bedre hverdag :)
Lykke til, jeg heier på deg :)
 
Jeg lå fra uke 10 til uke 30 med oppkast og kvalme, gikk ned 10 kg og fikk nesten ikke i meg noe mat (brødskive med leverpostei). Husker inni der et sted kanskje rundt 21 uker, i sånn 3 sekunder tenkte jeg at dette orker jeg ikke mer. Fikk utrolig dårlig samvittighet for den tanken, men jeg var bare så dårlig. Siste 2 mnd gikk som en drøt, og hun er 12 år nå.

Jeg tror nok selv med alle de ukene jeg kasta opp flere ganger til dagen ble jeg ikke lagt inn, men så lenge jeg fikk i meg vann og litt mat så sa jordmor siden alt så fint ut jeg ikke skulle bli det. men det høres jo ut som du hvertfall må prate med noen om det.
 
Føler med deg og kjenner tanken :Heartpink
Har vært så å si sengeliggende selv i 3-4 uker nå. Straks 10 uker på vei. Har en på 2 år og en samboer som har vært nødt til å ta alt disse ukene. Dårlig samvittighet for begge to, mest 2 åringen :oops:
Men nå nærmer det seg de magiske 12 ukene så krysser alt for at det roer seg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp