Etterlengtet baby?

G

Grete71

Forumet er livet
Hvordan er det med dere andre? Har dere alltid visst at dere "måtte" få baby?
Jeg har selv aldri vært opptatt av barn, aldri vært passepike, og aldri brydd meg om å holde hver eneste baby jeg så. Tvert imot! Selv om det virket som om "alle" skulle til meg...
Jeg tenkte at min dag kanskje kom da jeg skulle bli mor, men det var ikke noe must. Såååå glad er jeg ikke i barn, egentlig. Men da jeg plutselig traff "drømmemannen" og det ble baby-snakk etter bare noen uker, ble jeg litt skremt! JÈG - snakke om å få baby!!!! At det gikk an! Skulle JÈG få en skrikerunge en dag???!!! [&:] og det frivillig??? Jeg forstod ikke det der helt... En venninne av meg sa at det var fordi jeg endelig hadde truffet drømmemannen, i en alder av 32, og da var det helt naturlig at dette kom opp.

Det var med blandede følelser jeg IKKE tok p-pillen en morgen.... Etter først ha blitt enige med sambo, da! [:)] skal, skal ikke. Det tok 7 måneder før det klaffet, men her sitter jeg da... [:D] med en vilter krabat i magen! Og fortsatt ikke helt forstår at jeg snart skal i gang med våkenetter og amming!!! JÈG! [:)]

Det er nok en naturlig del av det å finne seg en partner, men hjelp så skremmende det kan være!!! [&:]
 
Vi er nok litt like på mange områder, du og jeg[:)]
Jeg har heller aldri vært den som har ønsket meg barn tidligere. Har som regel hatt fast følge, men har alltid ville ventet med barn litt til og litt til og litt til.....
Men SÅ bestemte vi oss for at nå skulle vi prøve[:)] Kommer jo stadig nermere 30 og vi følte vel nesten at det var litt på tide.
Var liksom noe som forandret seg da, plutselig hadde jeg også lyst på barn! Gleden var stor når vi fikk det til, og her sitter jeg også med voksende mage[:)]
Synes det er veldig koselig og gleder meg masse til h*n kommer!
 
PS!

Har forresten fått slengt til meg en rekke ganger at når de som "aldri skulle ha barn" endelig får barn, så blir vi de største "hønemødrene" Hehe[:D]
 
Hehehe ja, følte nok også litt at "det er nå eller aldri". Selv om jeg føler meg ung til sinns, så sier kanskje kroppen noen annet... [8D] vi følte begge at dette var riktig, oss 2, og da var det ikke noen grunn til å vente. Men får fortsatt den "HJELP"-følelsen.... [:)]
 
Huff..... [8D] nehei, kan aldri stemme det, vel!!! [8D]
 
Jeg har alltid ønska meg barn, og planla vel å få den første da jeg var ca 23 år, syns liksom det var passe! Men så feil kan det gå[:)] Planla ikke nå, det ble bare sånn, men gleder meg så masse at jeg nesten ikke kan vente[:D]
Har alltid passa unger i nabolaget, og drømte en gang om å jobbe med barn.... noe jeg fremdeles ønsker, men da bør jeg vel ta litt mer utdanning. Ser for meg en framtid som helsesøster jeg[:)]
Sambo er også veldig flink med barn, han kommer til å bli en skikkelig hønefar, så ser masse masse fram til den dukker opp i mars[:)]
 
Aldri ønsket meg barn før de siste 2 årene egentlig. Da jeg var liten gikk jeg heller tur med bikkja til naboen enn å passe småbarn. Aldri hatt lyst til å jobbe med barn eller ha de i hus. Brått endret alt seg og den bastante meg som ikke skulle ha barn ble brått moden for å tenke tanken på å ha en liten tass rundt seg[8|]
 
Det var litt rart å sitte og brette sammen alle de små babyklærne og legge dem i kommoden, og kikke på kurven jeg selv sov i da jeg var liten, og vite at om en stund skal JEG være mor til en liten tass... Litt skremmende, litt rart, og litt uvirkelig... Men alt er jo planlagt, så da må jeg jo ha vært klar for det?!? [:)]
 
hihi,kjenner meg veldig igjen her,har aldri vært særlig opptatt av unger,tenkte å vente lenge,men så dukket en usedvanlig flott og vakker mann opp,og plutselig var alt jeg ønsket meg i en annen rekkefølge enn tidligere..Men det er fint,innmari fint,og jeg er lykkelig,selv om jeg var mest opptatt av utdanning,reiser og interesser i utgangspunktet.
 
GRATULERER og så morro da. Har to jenter fra før og venter nå barn nr 3 med min nye samboer ( hans første) og det er like spennende nå som de andre gangene og er jo så fantastisk heldig som får det til på egenhånd. Kos deg i svangerskapstiden og lykke til med fødselen som er en utrolig flott opplevelse!!!
 
Jeg har alltid visst at jeg ville ha barn, men har alltid tenkt "senere". De siste åra har mannen og jeg snakket om at vi synes det er kjempeskummelt og rart å skulle bli foreldre, og lurt på når lysten på det egentlig skulle slå til!

Plutselig en dag våknet jeg av at eggstokkene ropte: "Hallllooooooo! Sakl du aldri bruke oss til noe eller?"

Og da var jeg bare klar fra en dag til en annen! Sprøtt! Mannen trengte litt mer tid, men er klar nå. Så nå venter vi på at mirakelet skal klore seg fast der inne!

M
 
Jeg har jobbet i barnehage og SFO lenge ca 6 år og har alltid likt barn. Men noen barn ville IKKE ha. Var sammen med gutter som ønsket seg barn og så fort dette ble nevnt avsluttet jeg forholdet. Men så i fjord jobbet jeg på småbarns avdeling og da kom et lite ønske om egene barn..
Så jeg sluttet med pillen i påsken og ca 3 mnd senere satt den.. he he
Nå gleder jeg meg bare og koser meg. Er jo 24 så det er jo ikke en dum alder det.[;)]
 
Jeg er av det slaget som virkelig lengtet.. Nå er det snart i boks[:D]
 
har alltid ønsket meg barn.
men vi ble enige om å fullføre utdanningen,få egen boplass, ordnet økonomi osv. først.
nå venter vi bare på at h*n skal komme.
skal si ukene går sakte....
 
Jeg har alltid vart gla i barn og gledet meg til den dagen jeg selv skulle bli mor.


Eva
 
Jeg var aldri klar for dette, for å si det sånn.
Har vært gravid en gang tidligere, men mistet det 14 uker på vei.
Derfor var det ingen tvil denne gangen!
Begge ganger har vært på p-pillen, så jeg tror det virkelig er ment at jeg Skal Ha Barn [:D]
Heldigvis har jeg funnet det ut så tidlig som det er mulig begge ganger.

Man får ta livet som det kommer, ikke sant? [:D]
 
Godt å vite at det ikke bare er JÈG som er av den typen.... [;)] var nesten litt bekymret om jeg var litt "unormal".... Over 30, ingen mann i sikte, og i hvert fall ikke barn!!! Men her sitter jeg da.... [:D]
 
Jeg har egentlig ikke vært av de som hadde veldig lyst på barn før nå for et par - tre år siden. Da jeg var rundt 20, var jeg sikker på at jeg ikke skulle ha barn noen gang.

Men etter at jeg traff sambo, så visste jeg at - klart jeg skal ha barn. Ellers kommer det alltid til å være noe som mangler i livet mitt.
 
Jeg har alltid visst at jeg vill ha barn,men det var ikke før jeg traff min samboer at verpesjuken satte inn for fullt. Vi har prøvd i ett halvt år nå og i dag var jammen testen positiv [:D][:D][:D]
 
Gratulere lisa79! Det var gøy å høre.
Selv har jeg alltid vist at jeg ville ha barn 'tidlig', før jeg var 25. Men da den rette mannen ikke dukket opp hadde jeg nesten gitt opp det. Også pluttselig dukket han opp. Det beste av alt, han ønsket seg barn han også. Vi var veldig heldige, og ble gravide på omtrent første forsøk. Nå er det ikke lenge til vårt etterlengtede nurk kommer.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp