Jeg sto på jobb, og kjente smertene kom på noe så sinnsykt. Løp på do, og blodet var et faktum. Full av panikk ringte jeg sykehuset og spurte etter min kontaktperson, hun var ikke der. Sure dama henviste meg bare til legevakta. Jeg trakk pusten og forklarte situasjonen bedre, og til slutt ba hun endelig om fødsels- og personnummer. I.o.m jeg er i et høyrisikosvangerskap, fikk jeg komme inn til sjekk. (Og det er en litt god følelse når man hører arrogansen daler 10 hakk etter de har lest litt forhistorie)
Møtte en utrolig koselig og ålreit mannlig lege, som tok en innvendig ultralyd. Der hadde det vokst fra ei reke på 1.37 cm forrige onsdag til noe mer bamsemumslignende på 2.15 cm. Alt var fint, men han kunne se noe blod mellom indre og ytre mormunn (??) som var grunnen til at det blødde. Det kunne blø litt mer. Han ville heller ikke si om dette gikk bra eller ei, men han sa iallefall at alt så kjempefint ut.
Møtte en utrolig koselig og ålreit mannlig lege, som tok en innvendig ultralyd. Der hadde det vokst fra ei reke på 1.37 cm forrige onsdag til noe mer bamsemumslignende på 2.15 cm. Alt var fint, men han kunne se noe blod mellom indre og ytre mormunn (??) som var grunnen til at det blødde. Det kunne blø litt mer. Han ville heller ikke si om dette gikk bra eller ei, men han sa iallefall at alt så kjempefint ut.
