Ett vanskelig tema *diskusjonstråd?*

V

Vand

Forumet er livet
I siste "Foreldre og barn" er det en artikkel om ujevn kjærlighet, favorisering av det ene barnet (for oss som har flere da[;)])


Har dere noen tanker om dette temaet, kanskje dere selv har blitt favorisert - eller ikke favorisert av foreldrene?

Hvorfor skjer dette og hva gjør man? Er man en dårlig forelder hvis man liker det ene barnet sitt bedre enn det andre?
 
d handler nok om det samme som tilpasset opplæring på skolen. alle kan ikke bli behandla likt, men en skal behandle etter barna behov[;)] barn skal bli behandla på ulike måter, for de er forskjellige! men handler om å komme deres behov i møte[;)]
 
ORIGINAL: chrichri

d handler nok om det samme som tilpasset opplæring på skolen. alle kan ikke bli behandla likt, men en skal behandle etter barna behov[;)] barn skal bli behandla på ulike måter, for de er forskjellige! men handler om å komme deres behov i møte[;)]



ENIG!

Men som forelder er det ikke like lett, hva om du faktisk liker den ene ungen mer enn den andre? Hva gjør det med mammahjertet?[8|]


Jeg har to megaforskjellige jenter! Storesøster som er en evig kamphane og er veldig utfordrende på mange plan. Så kommer lillesøster som bare er god og snill, blid dagen lang..... Myyyyyyyyyye mildere personlighet enn storesøster!

Det er ikke like lett å ha vært "forbannet" hele dagen på storesøster, og bare blid og god mot lillesøster! [&:] Det vet jeg Ine også kjenner på, men jeg kan ikke være sur på lillesøster som ikke gjør noe galt, bare fordi jeg må være streng med storesøster...

Jeg føler ikke på at jeg favoriserer en av ungene, jeg er like glad i dem begge to. Prøver å gi dem det de trenger ett behovene deres.

Men som sagt, hva skjer med mammahjertet dersom man faktisk kjenner på at man liker en av ungene best? Og blir det da automatisk en pappaunge og en mammaunge?[8|]
 
Nå vet ikke jeg hvordan det føles å føle forskjellig for ungene. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er akkurat like glad i dem begge, og de er like utfordrende begge to [;)] Tuva er litt særere, og det er noe som kan irritere meg. Nora har en "godere" personlighet, og jeg kan tenke meg at andre unger antagelig liker henne bedre enn Tuva..... Men som mamma er følelsene mine for dem like. Da Nora ble født kunne jeg kanskje føle at jeg var litt mer glad i Tuva fordi jeg hadde kjent henne lenger....

Har ikke opplevd noe slikt fra mine foreldre heller, annet enn at jeg ofte følte det var urettferdig at foreldrene mine gjorde alt for min attpåklatt-lillesøster, og hun fikk alt hun pekte på....
 
jeg er redd at jeg skal føle det slik når det evt kommer en nr to[&o]
 
men det er jo helt naturlig egentlig å favorisere mennesker.... Og selv om det er ungene våre, så er det jo mennesker på godt og vondt

Jeg tror det må være grusomt for den forelderen som kjenner på den følelsen at det ene barnet er "bedre" enn det andre....[&:]
 
Leste den artikkelen også. Og måtte virkelig kjenne etter om jeg føler det samme for begge jentene.
Ikke et lett tema..

Kan si at jeg er like glad i begge to, men den jeg har mest forhold til i dag er jo Anna siden jeg da "kjenner og kan" henne best. Men er sikkert på at jeg vokser på meg samme følelsen til lillesnuppa etterhvert som jeg lærer henne å kjenne!![:D]
 
ORIGINAL: *MissMe*

Leste den artikkelen også. Og måtte virkelig kjenne etter om jeg føler det samme for begge jentene.
Ikke et lett tema..

Kan si at jeg er like glad i begge to, men den jeg har mest forhold til i dag er jo Anna siden jeg da "kjenner og kan" henne best. Men er sikkert på at jeg vokser på meg samme følelsen til lillesnuppa etterhvert som jeg lærer henne å kjenne!![:D]



Ja er akkurat sånn jeg følte det da Nora ble født. Kjærligheten er der stort sett med en gang, men man må jo bli kjent for å få et enda nærere bånd [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp