Ett nytt mirakel på vei ❤

Hjerteknuseren

Betatt av forumet
Vi ble litt lettere sjokkert da vi oppdaget vi ventet ett nytt familiemedlem.
Skal vår lille familie bli komplett, og det helt uten ekstra kostnader, følelser som er som en berg og dalbane, og en hel haug med ekstra tilførte hormoner?!

Ja vi er så heldige å få bli foreldre til to mirakler ❤ Mirakler på hver sin måte ❤

Vår mini, som nå skal bli storebror, kom ved hjelp av ivf. Jeg følte jeg hadde ett 8 års langt svangerskap bak meg, når han endelig kom.

For å gjøre hans historie kort...
Jeg var mye ut og inn av sykehus i 6 år, hvor det siste året var helt jævelig! Jeg og min mann kjempet med nebb og klør, for noe måtte jo være galt??!
Ikke ble jeg gravid etter 6 år uten p-pille, og jeg havnet annenhver mnd på sykehuset i ambulanse med kraftige smerter.
Første gangen ble jeg hasteoperret pga mye blod i bukhulen og en cyste som hadde sprukket... Ett keisersnitt uten en gang å ha vært gravid!
Andre gangen så høy crp at jeg lå på sykehuset med intravenøst antibiotika i 3 dager.
Tredjegangen en ny antibiotika kur hvor jeg var innlagt i 2 dager.
Fjerde gangen fjernet de min friske blindtarm... bare for å utelukke at det var den!!
Femte gangen en ny antibiotika kur og beskjed om hyppige kontroller av cystene..
Osv...
"Det er noe du spiser!" "Det er psykisk!"
Kiss my ass! Det heter ENDOMETRIOSE!!!

Gråt mine sorgløs tårer til en nyutdannet gynekolog som henviste meg direkte til Riksen. Han skjønner ikke at jeg ikke ble sendt dit før. "Å gå her hver mnd til kontroll er nytteløst, h er må vi finne ut hva årsaken er!"
Min engel kledd i hvitt ❤

Fikk påbevist kraftig endometriose på venstre eggstokk. Sammenvoksninger mellom eggstokk og bukhulen, tett eggleder osv.. ingen tvil.. her kan kun ivf hjelpe dere!

3 ferskforsøk, 5 innsett, en ma i uke 6...
2 embryoer ble satt inn på siste forsøket fra staten, ingen på frys... blandede følelser på vei hjem... tenk om dette var gulleggene.. hva om det ikke går nå heller?!

Ett bankende hjerte på ul i uke 8... herregud! Vi skulle bli foreldre, etter 8 år som ufrivillige barnløse! ❤
Termin 8.mai, men han fant ut han ville komme ut 2.mai. En litt kritisk fødsel med en forkort navlestreng som var surret rundt halsen og ene hånden... Men etter 50 min med hjelp av gode leger og sin pappa ved sin side, fikk jeg endelig møte han for førsre gang!
En perfekt liten gutt med 10 fingre og 10 tær ❤

Gleden er derfor stor når vi nå fant ut at vi venter ett nytt mirakel ❤
Ingen hjelp av hormoner eller leger... kun laget på normalmåten av mamma og pappa.
Utifra terminkalkulatoren har vi termin 11.mai, så blir spennende å se når du vil komme ut og hilse på oss...
Du vil få en perfekt og omsorgsfull storebror på 3 år. Han er veldig opptatt av baby!

Jeg vet du vil holde deg her til termin, jeg føler det slik på meg!
 
Gratulerer! Det var litt av en historie du har bak deg! Så fantastisk at dere ble gravid selv denne gang. Ønsker deg masse lykke til. :D
 
Gratulerer! Det var litt av en historie du har bak deg! Så fantastisk at dere ble gravid selv denne gang. Ønsker deg masse lykke til. :D

Takk ❤ Ja er en historie jeg føler det er viktig å få lys på, er så mange som opplever det vi har opplevd og som lever som ufrivilligebarnløse uten å tørre å snakke om det...
Her jobber jeg for åpenhet rundt det :D
 
Så fantastisk å lese historien din, og at dere nå venter nummer to. ♡ :)
 
5+5

Kvalmebåndene (seaband) er på og det holder jammen kvalmen unna, fordi om den hender kommer litt i perioder, er jeg iallefall kvitt den bilsyke-kvalmen fra jeg sto opp til jeg la meg!

Pga at jeg har kuttet ut allergitablettene mine (de gjør jo slimhinnene tynnere), så går jeg å hoster å harker igjen. Noen ganger stikker det helt sinnsykt til i magen da jeg hoster, men heller hoste enn at slimhinnen skal bli tynn...
Men jeg har fått progesteron støtte (Crinone) pga min forhistorie og at jeg har endometriose... Så nå skak det lage en god og tykk slimhinne for vårt mirakel nr to:Heartred

Min mann sa omtrent med en gang vi fikk positiv test "din søster blir med oss på fødselen denne gangen også eller?!"
Hun var med sist fra jeg ble satt i gang (vannet gikk, men ingen rier) til vårt mirakel var ute, og hun var en god støtte da min nyfødte sønn og mann ble hastet bort på intensiven, og jeg ble liggende igjen for å bli sydd ol... da fløy hun i mellom meg og intensiven, tok bilder og oppdaterte meg på hvordan det gikk. Hun tok bilder før/under og etter fødselen og mitt første møte med vår sønn. Så koste hun litt med sitt ferske tantebarn, før hun reiste hjem. :D
Og jeg så hvor god støtte min mann hadde i henne da riene tok meg ol.
"Selvsagt skal hun få være med nå også!" svarte jeg.
Og hun ville selvsagt gjerne være med nå også, fikk jeg til svar da vi spurte :Heartred

Jeg gleder meg til fødsel igjen :Heartred
 
For en historie.. Jeg blir så glad av å høre at dere skal få to mirakelbarn! Gratulerer så mye! :D
 
For en historie.. Jeg blir så glad av å høre at dere skal få to mirakelbarn! Gratulerer så mye! :D

Tusen takk :Heartred
Ja vi får virkelig 2 mirakelbarn på hver sin måte, vi er så utrolig takknemlige:D
 
6+1
6 uker til den første magiske grensa er nådd! :Heartred
Gleder meg sykt mye til neste uke, håper jo å få se ett bankende lite hjerte på ul da :Heartred Da tørr man håpe mer at ting skal gå riktig frem til termin...!

Jeg tenkte å ringe lege og jm etter ultralyden, bestille meg time og starte svangerskapskontrollene.

Jeg håper min BMI ikke overskrider BMIen der jeg fødte min sønn, for ønsker sterkt å føde der igjen! :Heartblue Ikke er det mer enn 40 min unna hjemme heller...

Denne gangen må jeg gjøre det klart for jordmor at jeg er dårlig på å vise meg svak, vise hvor vondt jeg egentlig har...
Sist trodde de min søster og mann var gale som sa at jeg burde ta epidural nå... De kjenner meg og så mitt sanne jeg... riene kom med 30 sek i mellom, og jeg klarte ikke hente meg inn igjen!
Men jordmor så en fødende kvinne som utenifra virket rolig og balansert o_O

Så her må jeg presisere mer at jeg viser ikke smerte uttad, jeg HATER å vise meg svak og kjemper hardt for å holde maska!
Utrolig dumt, ja jeg vet... Men slik er jeg..
 
7+1
I morgen er det ultralyd.. og denne gangen gruer jeg meg skikkelig! o_O
Eller...ja det gjorde jeg jo sist også da :wtf:

Men leser jo så mye om de som har alle symptomene og hvor livmoren fortsatt vokser, men hjertet til babyen har sluttet å slå...

Jeg håper virkelig på å få se ett bankende hjerte i morgen! :Heartred
For jeg føler på meg at om vi ikke kommer oss til mål, så blir det bare ett barn her... at det var flaks, tilfeldig, at jeg ble gravid uten ivf nå...

Men jeg krysset det jeg har! I morgen får jeg ett svar iallefall, fordi om det ikke er sikkert man når i mål uansett...

Venter i spenning :Heartred
 
Gratulerer så mye:). Utrolig rørende historie:). Du skal se at ul i morgen kommer til å gå bra❤️.
 
Krysser fingrene for UL i morgen. ♡
 
Finnes det noe værre en å våkne av kvalme?!? :hungover:
Å være kvalm er på en måte snart blitt en vane, men så kommer disse bølgene hvor du har det helt oppe... du lurer på om du må finne bøtta eller om det sklir over igjen om du ligger helt stille :p

Går snart over og søvnen kommer snikende igjen ;)

Håper jeg!:p


Gratulerer så mye:). Utrolig rørende historie:). Du skal se at ul i morgen kommer til å gå bra❤️.

Krysser fingrene for UL i morgen. ♡

Takk jenter :Heartred
 
Hvordan gikk det på ultralyden? :) <3
 
Back
Topp