Tusen takk for det <3 jeg trodde det skulle gjøre det mye lettere å ha en ny baby når vi kom hit hen, men det er et lite dilemma føler jeg. Jeg er overlykkelig over at vi har 4 nydelige barn, men knust over at en av de bor i himmelen
hvordan skal man være glad uten å få dårlig samvittighet akkurat nå?Eller sett fra en annen vinkel: Hvordan kan du ha dårlig samvittighet for å være glad for de tre miraklene du har hos deg? For de trenger deg, og de trenger en mamma som ikke bare er trist og lei seg. Og de fortjener ikke at du har dårlig samvittighet for at du er glad, for de er akkurat like mye verdt som barnet du mistet. Og det at du er glad og i lykkerus for det nye, lille livet som nettopp har kommet til verden, betyr ikke at du var mindre glad i det lille englebarnet ditt. Du har lov til å sørge over ham også, uten å få dårlig samvittighet. Jeg vet ikke hvor gamle de to eldste barna dine er, men inkluder dem gjerne. Fortell dem at du er litt lei deg nå, at du tenker på at nå skulle han ha vært 1 år. Barn sørger på en annen måte enn voksne, men jeg tror ikke det gjør noe om de blir inkludert i de voksnes sorg, så lenge det ikke tar overhånd. Så lenge de vet at de er like høyt elsket som lillebroren var. Jeg forstår at det er vanskelig å tenke slik, jeg har nylig vært i en tøff periode selv, og har det fortsatt ganske tøft. For et halvt år siden fikk vi tvillinger, vi mistet den ene. Det er utrolig tøft og vanskelig å oppleve den største sorgen og den største gleden på samme tid. Men jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for at jeg er glad for at den ene overlevde. Vi har også to barn til, i barnehagealder. De har vært veldig opptatt av at vi fikk to babyer, og hun blir ofte nevnt, både av barna og av meg, når det faller seg naturlig. Håper du får bukt med den dårlige samvittigheten din, for det skal du virkelig ikke ha. Du har lov til å være glad! Og du har lov til å sørge. Uten dårlig samvittighet. Men jeg vet det er vanskelig, veldig vanskelig, å ha to så sterke, motstridende følelser på samme tid.Tusen takk for det <3 jeg trodde det skulle gjøre det mye lettere å ha en ny baby når vi kom hit hen, men det er et lite dilemma føler jeg. Jeg er overlykkelig over at vi har 4 nydelige barn, men knust over at en av de bor i himmelen
Tusen takk for at du snudde det for meg, jeg har ikke tenkt på det sånn! Han eldste blir snart 4 og husker veldig godt alt som sjedde ifjor og prater veldig ofte om lillebroren sin. Han er egentlig mye flinkere enn oss også tilogmed til å inkludere han som et av søskenene sine
mellomste er 1,5 så han var bare 7 mnd når vi mista lillebror. Ja, det er tøft. Og det er vanskelig å ha så sterke og motstridende følelser samtidig. Det å miste et barn er det verste man kan oppleve, uansett om man har ett barn eller om man har et helt fotballag. Forskjellen er at vi som har flere barn har noen å leve videre for, vi kan ikke stenge oss inne. Sorgen er like stor, men vi har også noe å glede oss over, det skal vi være glade for. Min eldste er også veldig flink til å inkludere lillesøster, flinkere enn meg. Han ble nesten sint på meg da jeg sa at jeg hadde tre flotte barn. "Du har fire flotte barn, mamma!" sa han. "Bare at lillesøster er i himmelen." <3Tusen takk for at du snudde det for meg, jeg har ikke tenkt på det sånn! Han eldste blir snart 4 og husker veldig godt alt som sjedde ifjor og prater veldig ofte om lillebroren sin. Han er egentlig mye flinkere enn oss også tilogmed til å inkludere han som et av søskenene sine
Huff, for en situasjon å stå i! Men du kan jo sjønne dilemmaet mitt bedre enn noen annen ser jeg <3
Jeg kjenner det er godt å ha de to eldste, for da kan man liksom ikke stenge seg inne. Livet må gå videre for dems skyld. Du har sikkert kjent på det selv også?
Ååh så hærlig <3 akkurat sånn er eldstemann her hjemme også, og det er ganske godt å ha noen som minner oss på det i en travel hverdag!
