Ettåring og raserianfall. Hvordan takle det når de er så små?

[Stjernest0v]

Heisann! Jeg har en ettåring som nylig har begynt å bli veldig bestemt og får raserianfall når ting ikke går hennes vei eller hun ikke får lov til noe.

Jeg føler selv at jeg gjør alt feil, men det er kanskje bare noe jeg føler på. Holder på roen når det står på, men det tar så ufattelig mye energi.

Vanligvis varer det ikke lenge, men nok til at begge blir slitne og så skjer det ganske ofte for tiden. Trodde ikke det skulle begynne så tidlig, men hun har nylig begynt å gå og lære masse nytt så kanskje det har sammenheng med det.

Uansett.... Hvordan takler man raserianfall fra så små barn, der man ikke kan bruke så mye språk enda (jeg er spesielt redd for det offentlig)? Det er første barn og alt er ganske nytt for oss enda, så tar imot alle råd med åpne armer.

 

[Veivalsa]

Kan du beskrive en typisk situasjon som vil utløse sinne?

Hvis du vil ha en bok som forklarer hele spekteret av å reagere på barns følelser i oppdragerrollen anbefaler jeg varmt en bok av Hedvig Montgomery. Hun har en som heter barnehageårene 2-5 år som vi har, synes den kan være aktuel fra 1 år også jeg men finnes ei bok fra 0-2 år også. Eller hun har en mer generell bok.

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å være rolig og ta imot. For de aller minste kan også avledning fungere, men man kan ikke alltid gjøre det. Det riktige er å takle sinneutbruddene, og gjerne beskrive følelsen for barnet. Hun er kanskje litt liten, men det er ikke dumt å begynne allerede nå. For eksempel "Du er sint fordi vi skal gå inn" eller "Det var så gøy å skli, du blir sint når vi er ferdig". Eller bare enkelt "Jeg ser at du er sint nå" De fleste barn som får hjelp til å adressere sinnet sitt og samtidig har en rolig voksen i nærheten de kan vende til når de er klare, er ikke sinte såå lenge. Det kan bli verre (bare min erfaring) om man hysjer det ned eller med de minste feks bærer dem vekk.
Men 1-2 år er en tid med mye frustrasjon, fordi de tenker mye lenger enn de klarer å si. Det kan hjelpe med forberedelser og fortelle neste steg. Vi er snart ferdig med å leke i stua. Nå er vi ferdig med å leke i stua, vi skal på badet. For de små kan "nå skal vi" fungere bedre enn "har du lyst til" eller "kanskje vi skal". Ikke still ting som et spørsmål dersom man ikke også kan godta at barnet sier nei.
Videre fungerer det for mange å få et valg. I stedet for nå skal vi ta på pysjamas, så hent to pysjamaser og si "Du skal få velge - hvilken pysjamas vil du ha på i kveld?"
Men nå vet jeg ikke om din lille er 12 mnd eller 19 mnd, det skjer jo veldig mye mellom 1-2 år, så noen av disse tingene kan være for tidlig

Sannsynligvis gjør du veldig lite feil tenker jeg Og ikke stress med hylende unger offentlig - folk har sett det før. En unge som hyler og er fly forbanna, skriker og gråter offentlig tar jeg mye heller enn en unge som får en mobilskjerm plassert foran seg hver gang verden butter i mot - bare for at den skal bli stille og ikke lage oppstyr. Dét er et problem! Men sinna barn som utforsker vilje og personlighet (høylydt) det er helt naturlig

 

[Stjernest0v]

Og forklarer man ting til et så lite barn, i så fall hvordan gjøre seg forstått enkelt?

 

[Stjernest0v]

Kan du beskrive en typisk situasjon som vil utløse sinne?

Hvis du vil ha en bok som forklarer hele spekteret av å reagere på barns følelser i oppdragerrollen anbefaler jeg varmt en bok av Hedvig Montgomery. Hun har en som heter barnehageårene 2-5 år som vi har, synes den kan være aktuel fra 1 år også jeg men finnes ei bok fra 0-2 år også. Eller hun har en mer generell bok.

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å være rolig og ta imot. For de aller minste kan også avledning fungere, men man kan ikke alltid gjøre det. Det riktige er å takle sinneutbruddene, og gjerne beskrive følelsen for barnet. Hun er kanskje litt liten, men det er ikke dumt å begynne allerede nå. For eksempel "Du er sint fordi vi skal gå inn" eller "Det var så gøy å skli, du blir sint når vi er ferdig". Eller bare enkelt "Jeg ser at du er sint nå" De fleste barn som får hjelp til å adressere sinnet sitt og samtidig har en rolig voksen i nærheten de kan vende til når de er klare, er ikke sinte såå lenge. Det kan bli verre (bare min erfaring) om man hysjer det ned eller med de minste feks bærer dem vekk.
Men 1-2 år er en tid med mye frustrasjon, fordi de tenker mye lenger enn de klarer å si. Det kan hjelpe med forberedelser og fortelle neste steg. Vi er snart ferdig med å leke i stua. Nå er vi ferdig med å leke i stua, vi skal på badet. For de små kan "nå skal vi" fungere bedre enn "har du lyst til" eller "kanskje vi skal". Ikke still ting som et spørsmål dersom man ikke også kan godta at barnet sier nei.
Videre fungerer det for mange å få et valg. I stedet for nå skal vi ta på pysjamas, så hent to pysjamaser og si "Du skal få velge - hvilken pysjamas vil du ha på i kveld?"
Men nå vet jeg ikke om din lille er 12 mnd eller 19 mnd, det skjer jo veldig mye mellom 1-2 år, så noen av disse tingene kan være for tidlig

Sannsynligvis gjør du veldig lite feil tenker jeg Og ikke stress med hylende unger offentlig - folk har sett det før. En unge som hyler og er fly forbanna, skriker og gråter offentlig tar jeg mye heller enn en unge som får en mobilskjerm plassert foran seg hver gang verden butter i mot - bare for at den skal bli stille og ikke lage oppstyr. Dét er et problem! Men sinna barn som utforsker vilje og personlighet (høylydt) det er helt naturlig

Tuusen takk for et utfyllende svar!! Skal sjekke den boka!

Hun er straks 13 måneder. Når hun går til badekaret og vil bade, men når jeg sier "vi skal bade senere, ikke nå" blir hun illsint, slenger seg på gulvet og hylgråter. Når hun blir lagt i vogna for å sove blir hun sint hver gang nå. Vanligvis sovner hun fort, men hender hun ikke klarer å slutte å gråte og må tas ut.

Soving om kvelden er også vanskelig nå da hun vil gjøre alt annet. Hun blir kjempesur når hun blir lagt i senga, men å ta henne opp gjør det nesten verre fordi hun ikke får gå ut å leke.

Å kle på eller pusse tenner er en kamp! Hun skal vri seg unna mens hun hyler. Det er også flere småting.. som når vi ikke skjønner hva hun peker på eller noe sånt. Frustrasjon over at vi ikke forstår.

Det med forberedelser og valg var jo kjempelurt! Det skal jeg begynne med.

Ja ikke sant.. mye bedre at de får utforske følelser enn å bli dratt inn i TV-eller mobilverdenen. Den taktikken er nok dessverre brukt av og til.. Er helt enig i det du skriver. Har ikke tenkt på det sånn før; at de skal få utforske vilje og personlighet. Det er jo bare sunt tenker jeg.

 

[B]

Tuusen takk for et utfyllende svar!! Skal sjekke den boka!

Hun er straks 13 måneder. Når hun går til badekaret og vil bade, men når jeg sier "vi skal bade senere, ikke nå" blir hun illsint, slenger seg på gulvet og hylgråter. Når hun blir lagt i vogna for å sove blir hun sint hver gang nå. Vanligvis sovner hun fort, men hender hun ikke klarer å slutte å gråte og må tas ut.

Soving om kvelden er også vanskelig nå da hun vil gjøre alt annet. Hun blir kjempesur når hun blir lagt i senga, men å ta henne opp gjør det nesten verre fordi hun ikke får gå ut å leke.

Å kle på eller pusse tenner er en kamp! Hun skal vri seg unna mens hun hyler. Det er også flere småting.. som når vi ikke skjønner hva hun peker på eller noe sånt. Frustrasjon over at vi ikke forstår.

Det med forberedelser og valg var jo kjempelurt! Det skal jeg begynne med.

Ja ikke sant.. mye bedre at de får utforske følelser enn å bli dratt inn i TV-eller mobilverdenen. Den taktikken er nok dessverre brukt av og til.. Er helt enig i det du skriver. Har ikke tenkt på det sånn før; at de skal få utforske vilje og personlighet. Det er jo bare sunt tenker jeg.

Det er heldigvis en fase, det går over.

Når de er så små tenker jeg du kan sette ord på det for dem, slik Veivalsa skriver: "uff da, Ble du så lei deg/sint". Ka også spørre om barnet trenger en klem vil ha trøst. Noen ganger er det riktig å gi avstand og si at "jeg er her når du trenger meg, men nå setter jeg meg her borte og lar deg få roe ned". Jeg tror det er viktig å la barnet få oppleve de følelsene, og ikke med én gang forsøke å avlede eller nærmest panisk trøste. Nei er nei, og man kan forstå barnet er trist eller sint, men det er ikke farlig eller skummelt med følelser. Det er helt greit at barnet blir sint eller lei seg, så får man tilby trøst og etterhvert avledning når det er på tide å komme videre. Men det går altså over - og så vil nye faser komme.

 

[B]

En ting til som går an hvis dere er vante med konflikter i enkelte situasjoner er å forsøke å avlede FØR barnet har begynt å bli sint eller lei seg. Når det er tid for tannpuss feks, så ta tak og fortell en historie eller syng en sang FØR barnet har son vanlige reaksjon. Gjør noe artig og uventet, så kanskje slipper dere få frem den reaksjonen akkurat den gangen. Det kan hjelpe på å bryte er mønster, og kan nå i alle fall spare dere én kveld med hyl og gråt, og det kan være gull verdt å ha en kveld uten hyl og skrik når det har vært mye av det en periode.

 

[Stjernest0v]

Det er heldigvis en fase, det går over.

Når de er så små tenker jeg du kan sette ord på det for dem, slik Veivalsa skriver: "uff da, Ble du så lei deg/sint". Ka også spørre om barnet trenger en klem vil ha trøst. Noen ganger er det riktig å gi avstand og si at "jeg er her når du trenger meg, men nå setter jeg meg her borte og lar deg få roe ned". Jeg tror det er viktig å la barnet få oppleve de følelsene, og ikke med én gang forsøke å avlede eller nærmest panisk trøste. Nei er nei, og man kan forstå barnet er trist eller sint, men det er ikke farlig eller skummelt med følelser. Det er helt greit at barnet blir sint eller lei seg, så får man tilby trøst og etterhvert avledning når det er på tide å komme videre. Men det går altså over - og så vil nye faser komme.

Åh det hjelper å høre det! Det er fortsatt rart å se henne slik, som en smårolling mer enn baby. Hun har aldri grått eller protestert noe særlig før rundt ett år. Det er som om noen trykte på en bryter og nå har vi et nytt barn. Men det varer vel ikke for alltid.

Det med avstand har jeg heller ikke tenkt på.. Kanskje hun trenger at vi trekker oss litt unna noen ganger.

Skal prøve å holde hode mer kaldt neste gang og gå gjennom denne lista. Og det å la henne få kjenne på følelsene istedet for å legge lokk på det. Har aldri tenkt på det sånn før.. man prøver jo alt for å roe barnet ned raskest mulig, avlede etc. Det er kanskje greit å la de bli kjent med de store følelsene og lære de å komme seg gjennom det.

 

[Veivalsa]

Åh det hjelper å høre det! Det er fortsatt rart å se henne slik, som en smårolling mer enn baby. Hun har aldri grått eller protestert noe særlig før rundt ett år. Det er som om noen trykte på en bryter og nå har vi et nytt barn. Men det varer vel ikke for alltid.

Det med avstand har jeg heller ikke tenkt på.. Kanskje hun trenger at vi trekker oss litt unna noen ganger.

Skal prøve å holde hode mer kaldt neste gang og gå gjennom denne lista. Og det å la henne få kjenne på følelsene istedet for å legge lokk på det. Har aldri tenkt på det sånn før.. man prøver jo alt for å roe barnet ned raskest mulig, avlede etc. Det er kanskje greit å la de bli kjent med de store følelsene og lære de å komme seg gjennom det.

Jeg har tenkt litt på denne tråden særlig siden min på 12mnd plutselig har blitt helt lik
Fikk flashback til eldste barnet selv om han aldri var like ille.

Det er nok altså mye frustrasjon pga mangel på språk i denne alderen de forstår kjempemasse men kn si veldig lite. Så det jg skrev om å gi to valg osv det tror jeg altså er litt for tidlig og mer passe nærmere 2 år.
I denne alderen er det som du skriver fint å bare la de være litt sinna og frustrerte - også avlede ganske raskt. Fordi de mangler forutsetningene for å forstå og samtale om lenger handlingsrekker. 1-åringen ser badekaret og vil BADE NÅ. Han skjønner ikke at vi skal spise middag først. Da kan det likegjerne hjelpe å avlede rett før utbruddet når du merker det og tøyse og tulle litt. Kort sagt vil du raskt se når de funekr å avlede rett før og når det ikke gjør det. Men akkurat nå kan det løse mye senere er det nok enda viktigere å ikke skulle tulle vekk alt av utbrudd, men akkurat nå kan man absolutt forsøke å være i forkant. Besteforeldrene her skal fortsatt prøve å avlede 4-åringen med å snakke om noe gøy om han blir sint og lei seg - og dèt fungerer ikke nå lenger.


uansett, kan være fint å si «nå skal vi» før man endrer aktivitet i stedet for bare plutselig å løfte de opp. Legge frem uteklær og si «vi skal ut» så blir det litt mindre brått. Men det er ikke alt man kan unngå og noen ganger må man kanskje vare bære en hylene 1åring inn til bilen fordi hun bare aldri blir ferdig med å leke

Det blir annrledes når språket kommer

 

[Mia_mini]

Som det blir sakt.
Det går over.

Nå har lillesøster her blitt 13mnd og blir sur av de minste ting.
Det hjelper veldig å forberede og å distrahere, men noen ganger må det bare ende med litt hyling og hun blir båret bort.
Klart det er ubehagelig når det blir skriking og trass ute blant andre, men andre med barn vet så godt hva som skjer.

En slitsom, men også morsom tid.
Hun her elsker å være ut og finner frem skoene sine så fort hun får sjansen, men blir så sur når hun må ta på seg jakke. hehe

 

[Veivalsa]

Og sånn forresten - jeg var på høgskolen med sønnen min da han var typ 16 mnd og bare ville gå rundt hele tiden. Han ville UT og jeg prøvde å forklare og peke på vogna og tingene våre innenfor og at vi måtte ha med dem. Men det gir jo ikke mening for en så liten så endte med at jeg måtte bære en illskrikende 1åring inn i kantine med bare elever i 20åra som ikke skjønner typ hvorfor man ikke kan få småbarn til å være stille, hehe. Følte at alle så på oss. Men så kom to lærere i 40-åra forbi og sa til hverandre "Åja, den perioden der ja" Også smilte de litt.
Så alle med barn kjenner til dette og tror ikke man har faila fordi ungen bæljer liksom

 

[Brooke]

Jeg føler så med deg, Stjernestøv...
Min blir 11mnd, og hun viser tydelig når hun er misfornøyd, for å si det sånn... Lurer på hvor det skal ende, når hun allerede tramper i bakken og setter seg ned og hyler om hun ikke får det som hun vil hvor ble det av babyen, liksom